Læringsteori

Skrevet av: Cecilie Blakstad Løkken og Petrine Austvik Gullesen, Foreningen Norske Etologer

Det er svært nyttig som dyreeier å forstå hvordan dyr lærer av flere årsaker. Mekanismene som styrer hvordan dyr lærer av egne erfaringer og emosjoner kan vi bruke for å forstå hvordan atferd utvikler seg, og forklare endringer i atferd.

Læring gjennom assosiasjoner er kanskje den vanligste læringsformen hos dyr. Det betyr at dyret endrer sin atferd etter hvilke konsekvenser atferden har. Dette kalles operant betinging. Vi sier gjerne at vi lærer gjennom å prøve og feile. Gjennom å teste ut hvilken atferd som gir ønsket resultat, finner dyrene ut hva som lønner seg. 
Dyr er også flinke til å assosiere ulike stimuli med hverandre. For eksempel vil ikke en bøtte bety så mye for et lam, før den begynner å få kraftfôr fra den. Da vil stimuli ved synet av bøtta, eller lyden av kraftfôret, være nok til at sauen forventer mat. Dette kalles klassisk betinging. Et opprinnelig ubetydelig signal pares med et stimulus som er viktig for dyret. Det vil da gjøre at det som i utgangspunktet ikke var av betydning for sauen, blir et betinget stimulus som dyret vil reagere på. 

Habituering og sensitisering er to andre grunnleggende læringsformer. Hvis et dyr venner seg av med å reagere på et stimuli fordi det viser seg at reaksjonen ikke var nødvendig, har vi det som kalles habituering (tilvenning). Ved sensitisering vil et dyr bli mer berørt av en stimulus. Dette er typisk hvis et dyr blir redd når noe uvant eller nytt skjer. Dyrene kan da utvikle sterkere fryktrespons dersom de opplever dette flere ganger. For å motvirke dette kan en passe på at sauen opplever noe som er positivt rett etterpå, eller tilpasser det som skjer slik at sauen er forberedt og får muligheten til å skape avstand eller søke sosial støtte i fokken. Da kan vi redusere fryktresponsen og bidra til raskere avreagering fra det som skapte redsel.  

Vi bør være oppmerksomme på at sauen kan generalisere og diskriminere ulike stimuli. En sau som kun møter ett menneske store deler av sitt liv, vil naturlig være mer fryktsom for nye mennesker da disse er ukjent for sauen. Sau som blir fôret, håndtert og stelt av ulike typer mennesker vil ha lettere for å generalisere et bilde av hva mennesker er og vil ikke bli like fryktsom dersom de møter et nytt og ukjent menneske. 

Sau som har generalisert lyder, visuelle stimuli og håndtering med noe positivt. f.eks. at bonden kommer med mat, vil assosiere bonden og det hen gjør som en positiv forsterkning/belønning. Opplever sauen frykt på grunn av uforutsigbarhet, frustrasjon eller ubehagelige opplevelser når bonden kommer, vil de derimot assosiere bonden med noe negativt. Det vil føre til at sauen opplever bonden som en negativ forsterker eller straff, over tid vil dette føre til langvarig stress.

Latent læring – når dyret undersøker nye områder, individer eller objekt. Dette gjør dyr for å sjekke om det er endringer i sitt miljø som er av betydning. Dette gir dyrene kunnskap og innsikt som ikke er nødvendig i øyeblikket, men kanskje på et seinere tidspunkt. Det kalles latent læring da dyret ikke får belønning når læring skjer. 

Læring ved innsikt – dyr kan lære uten å prøve og feile. Dyrene kan tenke ut ulike løsninger i tankene, og innse hva som vil fungere ved ulike problem, og deretter utføre løsningsorientert atferd. 

Sauen er god på sosial-kognitiv læring (også kalt observasjonslæring), for eksempel vil lammet lære av å observere søya. 

Som tidligere beskrevet har sauen en utmerket romlig orienteringsevne (stedsans), men de kan også kombinere denne med lyd. For eksempel kan søya og lammet bruke vokalisering for å finne hverandre igjen.

En sau kan endre atferd om oppgaven de skal utføre, eller informasjonen de mottar, endrer seg. Dette reflekterer dyrets kognitive fleksibilitet (enkelt sagt utvikling og endring i tankegang), som igjen vil være grunnlag for fleksibel atferd. Det vil si at sauen kan endre atferd om miljøet den befinner seg i endrer seg.

Sauens kognitive evner påvirkes negativt av stress og frykt. Dyra får ikke prosessert informasjonen rundt seg skikkelig og løser «oppgaven» de skal gjøre dårlig. I en stresset situasjon vil dermed sauen kunne reagere med å enten fryse til (eller bevege seg veldig sakte fremover) eller få panikk. Skal man for eksempel drive dyra, og man ønsker at sauen skal gå fremover, er det viktig å ta dette rolig så man unngår situasjoner med stressa og redde dyr. En sau i panikk kan også risikere å skade seg selv eller andre. Stress kan også redusere velferden både på kort og lang sikt. Om sauen flere ganger blir utsatt for en stressende eller ubehagelig situasjon, er det ikke usannsynlig at sauen husker dette og blir mer sensitisert. Den vil da kunne bli vanskeligere å håndtere, eller mer reaktiv, da den forbinder situasjonen med noe negativt. Sauer blir også lett vant til rutiner i forbindelse med fôrings og andre hendelser. Den viser også frustrasjon dersom rutiner blir endret. Dette viser at sauen har god hukommelse og tidsforståelse.  

Læringsevne kan også påvirkes av dyrets temperament, hvor trygge dyr lærer bedre enn fryktsomme. Derfor er det viktig å kunne noe om stressbiologi og hvordan stress påvirker dyrenes velferd og helse. 

På grunn av sauens stoiske natur, kan det være vanskelig å se om dyret viser tegn til å oppleve en situasjon som positiv eller negativ. Det viktigste er uansett å vite at sauen har evnen til å oppleve positive emosjoner, og at man bør tilrettelegge driften slik at sauen opplever forutsigbarhet, kontroll i miljøet og har positive forventninger til hverdagen.

Kilder

Doyle, R. E. (2017) Sheep cognition and its implications for welfare 

Advances in Sheep Welfare. http://dx.doi.org/10.1016/B978-0-08-100718-1.00004-2

www.Etologi.no  - læring (Læring - Foreningen Norske Etologer (etologi.no)