Mangelsjukdommer hos sau

Mangelsjukdommer oppstår når kroppen ikke får tilført tilstrekkelige mengder av essensielle næringsstoffer, som vitaminer, mineraler eller proteiner. Dette kan skyldes at fôret inneholder for lite av næringsstoffet, eller at opptaket i kroppen er redusert.

Mineraler #

Mineraler kan deles inn i makromineraler og mikromineraler, som også blir kalt sporelementer. Forskjellen ligger i mengden dyrene må tilføres i fôret for å opprettholde viktige funksjoner.  

Makromineraler #

Dette er mineralene dyra trenger størst mengde av, og behovet blir ofte oppgitt som gram per dag eller gram per kg tørrstoff.

Dette inkluderer: Kalsium (Ca), fosfor (P), magnesium (Mg), natrium (Na), klor (Cl), kalium (K) og svovel (S). Mangel på kalsium (hypocalcemia/melkefeber) og magnesium (hypomagnesemi/graskrampe) er mest vanlig.

Mikromineraler  #

Dyrene trenger bare små mengder av disse i fôret, men de er like viktige som makromineraler. Behovet angis vanligvis som milligram per dag  eller milligram per kg tørrstoff,  altså i tusendels gram. 

Mangel på mikromineraler er en aktuell problemstilling hos sau, og det er mest vanlig med mangel på selen, kobolt (inngår som byggestein i vitamin B12), kobber og jod. I besetninger der dyra står lenge inne etter lamming (mer enn ca. 2 uker), og hos kopplam på melkefôring som står inne, kan lammene utvikle jernmangelanemi som gir økt risiko for løpetympani.

Vitaminer #

Sau og andre drøvtyggere har mindre behov for vitaminer i fôret enn mennesker og énmagede dyr. Dette er fordi drøvtyggere produserer mange av vitaminene de trenger (særlig B-vitaminer)ved hjelp av mikrobene i vomma, så lenge byggesteinene fins i fôret og vomma har en normal mikrobeflora. Det er vanligvis bare vitamin A, D og E som må tilføres gjennom fôret. 

Mangel på vitamin E, B12 (pga. koboltmangel) og D har størst betydning. 

Typiske problemer ved de vanligste mangeltilstandene hos sau er: #

• brunstproblemer og mange tomme søyer
• besetningsproblemer med melkefeber eller graskrampe hos søyer om våren
• mange død- og svakfødte lam
• stivsjuke hos unge lam om våren
• løpetympani hos lam
• hjulbeinte lam
• dårlig tilvekst hos lam på beite (etter å ha utelukket parasitter og dårlig beitekvalitet)

Det er dokumentert at alvorlig mangel på både selen, vitamin E og vitamin D kan ha negativ effekt på immunforsvaret, men problemer med mye infeksjoner som jurbetennelse og børbetennelse i besetningen skyldes vanligvis andre årsaker enn mangel på selen, vitamin E eller D. Tilskudd til dyr med normale nivåer vil ikke påvirke forekomsten av infeksjonssjukdommer.

For å vurdere om besetningen har et reelt problem må man se på forekomsten av sjukdom, brunstmangel, tomme søyer o.l. Ved dårlig tilvekst er vår- og høstvekter på lam (tilvekst i ulike perioder), alder ved slakting og slakteresultater nyttig informasjon. Ved tilvekstproblematikk er det viktig å vurdere om produksjonsproblemet er reelt ut fra forutsetningene i besetningen. Man kan f.eks. ikke forvente så høy tilvekst hvis søyene går med flere lam enn de har melk til, eller går på dårlige beiter. Sauekontrollen er et nyttig verktøy for å få oversikt i besetninger. Årsmeldingen til Sauekontrollen er tilgjengelig på nett, og kan brukes til å sammenligne med gjennomsnittstall for hele landet.