Behandling mot utvendige parasitter hos sau

Lus og sauekrabbe er aktuelle stasjonære ektoparasitter hos norsk sau, men sistnevnte er i dag relativt sjelden. Saueskabb forekommer ikke på sau i Norge i dag (men saueskabbmidden Psoroptes ovis ble påvist på alpakka i Norge i januar 2015). 

Av de temporære ektoparasittene er flått og fluelarver et betydelig problem for sauenæringa. Rutinemessig behandling mot disse parasittene er derfor vanlig og nødvendig i store deler av landet.

Resistens mot parasittmidler er aktuelt også for ektoparasitter. Generelt er faren for resistensutvikling større hos de stasjonære ektoparasittene, enn hos de temporære. Man skal uansett generelt begrense bruken av medikamenter så langt det lar seg gjøre, og alltid ta andre forebyggende tiltak med i vurderingen. Det bør brukes midler som er mest mulig målrettede og smalspektrede.

Tabell over aktuelle preparater til bruk for behandling og forebygging av utvendige parasitter hos sau #

GF: Krever søknad om godkjenningsfritak, F: Forebyggende, B: Behandling * Kontraindisert i lam under 12-5 kg, #: Organofosfater er humantoksiske og det er liten grunn til å velge disse framfor andre preparater under norske forhold

Vær oppmerksom på at tilgjengelig og tilbakeholdelsestider av preparater kan endres. Sjekk alltid pakningsvedlegget før bruk.

Valg av preparat

Generelt skal man, i henhold til legemiddellovgivningen, som en hovedregel bruke legemidler som er registret i Norge til den aktuelle indikasjonen og dyrearten. Dette sikrer legemidler som er vurdert og godkjent av norske myndigheter når det gjelder kvalitet, sikkerhet og effekt. Ved god begrunnelse og dokumentert behov er det imidlertid mulig å søke om og få innvilget godkjenningsfritak for medikamenter som ikke markedsføres i Norge. 

Forebyggende behandling mot flått #

I mange områder langs kysten er forebyggende behandling mot flått nødvendig for å redusere flåttmengden og risikoen for flåttbårne sjukdommer, hovedsakelig sjodogg.

Bayticol® (Flumetrin) brukes til forebyggende behandling mot flått og har effekt i opptil 4 uker. I noen områder har man erfaring for at flått/ sjodogg er et problem mot slutten av utmarksbeitesesongen. På dette tidspunktet vil dette preparatet ikke lenger ha noen flåttreduserende effekt hvis de er påført dyra ved slipp på utmarksbeitet, og av praktiske årsaker er det ofte lite aktuelt å samle dyra for å behandle dem. Det kan da være aktuelt å benytte medikamenter som er angitt å ha lengre virketid. Man bør imidlertid være forsiktig med behandling av svært unge lam.

Vær oppmerksom på at innkjøpte dyr som ikke har vært utsatt for smitte tidligere kan bli alvorlig sjuke. Innkjøpte dyr fra smittede områder kan også føre med seg smitte til ikke-infiserte beiter. Det er viktig å følge ekstra godt med på dyras allmenntilstand i den mest utsatte perioden, særlig den første måneden på flåttbeite, slik at sjuke dyr kan behandles så raskt som mulig.

Risikoen for utvikling av medikamentresistens hos temporære parasitter som flått, antas å være mindre enn hos stasjonære parasitter. En skal imidlertid ha resistensproblematikken i minne også ved behandling mot flått. Nødvendigheten av behandlingen må alltid vurderes, og en bør forsøke å redusere behandlingsbehovet ved hjelp av andre tiltak om mulig.

Forebyggende behandling mot spyflueangrep #

I beiteområder der det årvisst er problemer med spyflueangrep, bør lam og voksne behandles med midler som hindrer at spyfluer legger egg i ulla, før slipp i utmark. Det har vært vanlig å bruke de samme «hell på»-preparatene som brukes mot flått. Dysect® bør være førstevalg, siden det har lengst virketid (ca. 8-10 uker), og er det eneste av disse midlene som har spyfluelarver som indikasjon.

I en del tilfeller har problemet vært at effekten av midlene er borte mot slutten av beitesesongen, når problemet med spyfluer er størst. Ved bruk av utmarksbeite er det vanligvis ikke mulig å samle flokken for å gjenta behandlingen utpå sommeren. I slike tilfeller kan veterinær søke legemiddelverket om å få bruke andre legemidler med lengre virketid som er tilgjengelige i utlandet, på godkjenningsfritak. 

Ved behov for et slikt middel kan langtidsvirkende midler som CLik Extra® brukes før slipp i utmark. CLik Extra® har en virketid på ca. 19 uker, og har blitt mye brukt i Storbritannia med god erfaring. Vær oppmerksom på at CLik Extra® ikke er beregnet for å drepe larver (behandling av larveangrep), og ikke virker mot flått. Ved behov for et middel med kort slaktefrist, er Crovect® aktuelt. Crovect® har en virketid på ca. 6-8 uker mot fluelarver, og beskytter også mot flått. Crovect forebygger spyflueangrep kun på områdene som er blitt påført medikament.

Følg anvisningene på pakken om oppbevaring, dosering, påføring og slaktefrister, og tenk HMS. Bruk hansker og ha god ventilasjon ved behandling av flokken, og følg forholdsreglene som er angitt for det aktuelle preparatet.

Terapeutisk behandling mot spyflueangrep #

Det anbefales å bruke Dysect® eller andre parasittmidler som er beregnet for behandling av fluelarveangrep. Det vil også beskytte dyret mot nye angrep. Ved omfattende larveangrep er det praktisk med et middel som kan blandes ut i vann og skylles over de angrepne områdene. 

Tidligere ble organofosfatet Neocidol® mye brukt, men det finnes ingen slike midler på markedet i Norge i dag. I Storbritannia er det markedsført et lignende middel, Osmonds Goldfleece Sheep Dip®, som kan tas inn etter søknad ved spesielle problemer. Ved behandling mot slutten av beitesesongen kan slaktefrister blir et problem, og i slike tilfeller kan Crovect® være aktuelt.

Behandling mot lus #

Aktuelle prepapater mot lus er påhellingsvæsker med pyretroider. Det er vanligvis nok med én behandling, men ved kraftige symptomer/mye parasitter bør behandlingen gjentas etter 2-3 uker. 

Ved tilbakevendende problemer bør værringer og beitelag samordne behandlingen slik at en unngår årlig behandling pga. nysmitte via værer og fellesbeite. Lam yngre enn 1 måned skal ikke behandles. Det er derfor viktig å se etter lus i forbindelse med vårklipping, og eventuelt gjennomføre behandling før lammingsstart.

Behandling mot sauekrabbe #

Hele flokken bør behandles ved påvisning av sauekrabbe. Behandling bør skje i etterkant av klipping, men dersom det er lenge til klipping bør behandling skje uavhengig av dette. Påhellingsvæsker med pyretroider er det mest aktuelle preparatvalget. 

Siden sauekrabben suger blod er også makrosykliske laktoner gitt som injeksjon en mulighet. Dette er bare aktuelt hvis det også skal behandles mot innvendige parasitter. Det er viktig å følge opp etter behandling for å forsikre seg om at besetningen er blitt fullstendig fri for sauekrabbe.