Selenmangel
Norge har generelt lave nivåer av selen i jordsmonn og planter, både i innmark og utmark, og sjukdom som følge av selenmangel ble beskrevet allerede på 1930-tallet.
På denne siden:
VisSkjul meny
Forekomst #
Det er betydelig geografisk variasjon i nivåene av selen i beiteplantene. Nivåene er klart lavest på Østlandet, hvor selennivåene ligger langt under minimumsbehovet.
I en studie fra 2012 ble så mange som 25 % av leverprøver fra lam ved slakt ble det funnet selennivåer under grenseverdien for økt risiko for utvikling av mangelsjukdom. De prøvetatte lamma var jevnt geografisk fordelt over hele landet.
Årsak #
Selen inngår i flere såkalte selenoproteiner som har viktige funksjoner i kroppen, blant annet som antioksidanter. Selen er også viktig for stoffskiftet gjennom omdanningen av tyroksin (T4) til trijodtyronin (T3).
Vitamin E er også en antioksidant og beskytter cellemembraner i organismen mot frie radikaler. Mangel på selen og vitamin E må derfor sees i sammenheng.
Muskeldegenerasjon er den vanligste formen for klinisk selenmangel i Norge. Dette oppstår når oksidativt stress fra peroksider og frie radikaler gir skade på cellemembraner, noe som resulterer i muskelskader. Tilstanden skyldes en kombinasjon av mangel på selen og vitamin E. Selen- og vitamin E-mangel opptrer vanligvis hos lam på vårbeite, primært som følge av mangel hos søya i drektigheten og evt. tidlig laktasjon
vitamin e i for #
-
Vitamin E i fôr
Ferskt grønt gras er rikt på vitamin E, men dette brytes lett ned ved lagring. Mengden vitamin E i grovfôr varierer mye, men innhold i henholdsvis gras, surfôr (god kvalitet) og høy kan grovt sett regnes for å være på nivåene 150, 75 og 20 mg/ kg TS. Surfôr av dårlig kvalitet kan ha vesentlig lavere nivåer enn mengden oppgitt over. Innholdet i gras faller også i takt med den morfologiske utviklinga til graset. Bernhoft et al. (2002) målte innholdet i surfôr fra rundballer og tårnsilo, og fant lavere innhold av vitamin E i surfôr fra rundballer enn fra tårnsilo. Innholdet varierer også mye med kvalitet, særlig i rundballer.
Selen passerer over placenta, mens vitamin E i liten grad passerer. Lamma må derfor få Vitamin E gjennom råmjølka. Når lamma kommer ut på beite, stiger mengden vitamin-E i blodet, da ferskt beitegras inneholder mye Vitamin E. Selenkonsentrasjonen i blodet endrer seg derimot lite ved beiteslipp.
Symptomer #
På grunn av selenets ulike roller i kroppen, kan mangel på selen gi ulike kliniske symptomer avhengig av tidspunkt mangelen oppstår, hvilke dyregrupper som affiseres og omfang av mangelen.
Dødfødsler eller svakfødte lam #
Mangel på selen og vitamin E i drektigheten kan gi problemer med død- eller svakfødte lam. Slike lam dør på grunn av hjertesvikt. Undertilførsel av selen i drektigheten er også angitt av noen å kunne gi økt forekomst av infeksjonssjukdommer hos søyer.
Ernæringsbetinget muskeldegenerasjon (EMD) / Stivsjuke #
Muskeldegenerasjon er den vanligste kliniske følgen av selenmangel og rammer særlig rasktvoksende lam i alderen 3–6 uker. Både skjelettmuskulatur og hjertemuskulatur kan bli påvirkes.
Lam med degenerasjon i skjelettmuskulaturen får ofte en stiv og ustø gange, og i alvorlige tilfeller kan de miste evnen til å stå. Dersom hjertemuskulaturen er påvirket, kan økt fysisk belastning føre til anstrengt pust, endret hjertefunksjon og i alvorlige tilfeller akutt død.
Muskeldegenerasjon kan oppstå på ulike tidspunkt, men utløses ofte av økt fysisk aktivitet eller annen belastning. Ved beiteslipp og beiteskifter øker både den fysiske belastningen og det oksidative stresset, noe som kan øke behovet for antioksidanter. Derfor oppdages sjukdommen ofte dagen etter eller noen få dager etter beiteslipp eller beiteskifte.
Stivsjuke opptrer sjelden utover sommeren siden beitegras inneholder mye vitamin E, så det er viktigst med tilskudd i drektighet og tidlig laktasjon.
Fra noen andre land er det kjent at selenmangel kan gi redusert tilvekst hos eldre lam på beite. Det er ikke undersøkt om en liknende tilstand opptrer i Norge.
Diagnostikk #
Mistanke om muskeldegenerasjon kan baseres på kliniske sjukdomstegn og opplysninger om blant annet geografisk område, tidligere sjukdomshistorie, fôring og mineraltilførsel. En sikker diagnose kan stilles ved obduksjon av døde dyr.
Ved obduksjon vil den berørte muskulaturen ofte være lys eller ha et skjoldet utseende. Forandringene er særlig tydelige i store muskelgrupper, som ryggmuskulaturen og musklene i beina. Dersom hjertemuskulaturen er påvirket, kan den ha et karakteristisk skjoldet utseende med gulhvite striper.
Ved akutt muskeldegenerasjon kan nivået av CK (kreatin kinase) i blodet øke kraftig i løpet av få timer. Dette kan brukes som et diagnostisk hjelpemiddel, men CK-verdiene normaliseres relativt raskt, og blodprøven bør derfor tas i den akutte fasen dersom den skal sendes til laboratorieanalyse.
Hos sau ligger CK normalt under 400 U/L, men nivået kan stige betydelig ved muskelskader. Ved laboratorieundersøkelse kan det også være aktuelt å sende inn leverprøve og heparinblod for analyse av selen- og vitamin E-status.
Selen-verdier i lever og blod #
For å undersøke om selenmangel kan være årsak til tilvekstproblemer kan man måle selennivået i serum. Da selennivået i kroppen er direkte relatert til selennivået i fôr, og i liten grad styrt av homeostasemekanismer, finner man liten individuell forskjell i selennivå innad i en flokk. Dette gjør at man kan få et godt bilde av selenstatus i flokken ved å ta blodprøver av 4-5 representative dyr
-
Selen i lever
Normalt ligger seleninnholdet i lever over 0,15 μg/g lever (ferskvekt), ved mangeltilstander ligger verdiene gjerne under 0,10 μg/g.
-
Selen i blod
Normalt ligger vitamin E i blod over 2,0 μg/g, det er klar mangel hvis nivået ligger under 1,0 μg/g (Suttle 2000).
-
Selenholdige enzymene GSH-Px i blod
I tillegg til å måle selennivået, kan man ved evaluering av selenstatus måle de selenholdige enzymene GSH-Px. NMBU Sandnes utfører analyser av GSH-Px. Da GSH-Px er aktive enzymer som reduseres i prøven over tid, er det viktig for resultatet at prøven blir behandlet korrekt. Prøvene for GSH-Px analyser tas i heparinglass (grønn kork), og må kjøles ned/fryses ned umiddelbart etter prøvetaking. Prøvene skal så sendes nedkjølt, og helst ankomme laboratoriet nedfrosset. Ta kontakt med laboratoriet før prøvetaking.
Analyse av selen i serum tilbys ikke lengre ved Veterinærinstituttet. For videre henvisning til aktuelle laboratorier i Norge kan man likevel ta kontakt med VI i Oslo. Alternativt kan prøvene sendes til utlandet. Les mer om aktuelle laboratorier som kan brukes til diagnostikk av mikromineralmangler.
Behandling #
EMD hos lam kan behandles med tilskudd av selen/vitamin E, primært i form av en injeksjon. Det er ingen slike preparater som er registrerte i Norge per i dag, og aktuelle preparater må derfor tas inn på registreringsfritak.
Forebygging #
Muskeldegenerasjon på grunn av mangel på selen og/eller vitamin E er relativt enkelt å forebygge. Før parring og i drektigheten bør alle søyer få kraftfôr eller mineraltilskudd som dekker mineral- og vitaminbehovet. Kraftfôr er tilsatt selen og vitamin E. I de fleste områder er dette tilstrekkelig, men i områder der det er kjent at selenmangel forekommer bør det gis ekstra tilskudd.
I 2012 ble det utført et forsøk der man gav drektige søyer ekstra tilskudd av E-vitamin, der resultatene viste at ekstra E-vitamin i siste del av drektigheten til søyer med 3 eller flere fødte lam ga færre dødfødte lam (Dønnem, 2014).
I områder der ernæringsbetinget muskeldegenerasjon (EMD) har vært et problem, har det vært vanlig å gi søyene en injeksjon med selen, eventuelt selen og vitamin E, noen uker før lamming. Behovet for slik behandling ser imidlertid ut til å ha blitt mindre etter hvert som bruken av kraftfôr og annet tilskuddsfôr har økt.
Dersom seleninjeksjon benyttes, er det viktig å være klar over at selen må inkorporeres i enzymet glutathionperoksidase, noe som tar tid. Injeksjonen bør derfor gis senest seks uker før lamming. Selen er samtidig svært toksisk i for høye doser, og betydelig overdosering, enten det gis gjennom munnen eller som injeksjon, kan føre til alvorlig forgiftning og i verste fall akutt død.
Gjødsling med selen er også mulig, og det finnes selenholdig gjødsel på markedet. Det er også mulig å bruke selenholdig slikkestein eller liknende på beite.
Kilder #
-
Kilder
Bernhoft, A., Høie, R., Randby, Å.T., Bævre, L., (2002). Lavt innhold av vitamin E i rundballesurfôr. Husdyrforsøksmøtet , side 209-212.
Dønnem I., Randby Å.T., Avdem F., Hektoen L., Meling S., Våge Å.Ø., Ådnøy T., Steinheim G., Waage S., (2014) Tilskudd av E-vitamin til drektige søyer: -Redusert lammedødelighet?, Sau og geit nr 1
Frøslie, A., Karlsen, J.T., Rygge, J., 1980. Selenium in animal nutrition in Norway. Acta Agriculture Scandinavica 30, 17-25.
Sargison N. (2008): Lamb growth, Sheep flock health, a planned approach. Blackwell Publishing Ltd, pp. 206-220
Sivertsen T., Lierhagen S., Waaler T., Bernhoft A., Garmo T.H., Steinnes E.,(2009) Sporelementer i lever fra sau, lam og kjøttfe i Norge – variasjon etter beitested og andre faktorer. Husdyrforsøksmøtet.
Sivertsen T. (2012): Sporelementforsyningen til sau – er det forskjell på ulike deler av landet? Praksisnytt 3, s. 14-17
Strøm, T., Hansen, S., Govasmark, E., Steen, A., 2004. Mineralinnholdet i planter og mineralforsyninga til drøvtyggere i økologisk landbruk. Grønn kunnskap 7, 122-137
Suttle N.F., (2010) Selenium, Mineral Nutrition of lifestock, 4th edition, Cabi, pp 377-42
Suttle N.F., Jones D.G., 2000. Micronutrient imbalances., In: Martin, W.B., Aitken, I.D. (Eds.), Diseases of Sheep, Blackwell Science, Oxford, pp. 332-343.
Ulvund M.J. (2012): Mangelsykdom som årsak til redusert tilvekst hos lam. Praksisnytt 3, 6-12