Parasittmidler

Gruppene som benyttes til sau er i hovedsak benzimidazoler, makrosykliske laktoner og levamisolgruppen. En ny gruppe, Amino Acetonitril Derivat (AAD), ble lansert i 2009. Stoffene i hver av virkestoffgruppene er så like at det oppstår kryssresistens mellom stoffene i en gruppe.

Alle de nevnte stoffene er relativt bredspektrede. Det vil si at de virker mot de fleste rundormer, noen av dem også mot bendelorm og/eller ikter. Av mer smalspektrede parasittmidler finnes praziquantel som benyttes mot bendelorm, triclabendazol som er effektivt mot leverikter, og closantel som er effektiv mot leverikter og Haemonchus contortus.

I besetninger med omfattende resistensproblemer vil det være mulig å få innvilget enkelte preparater som ikke er markedsført i Norge, i en begrenset mengde til et begrenset antall dyr. Dette vil først og fremst gjelde levamisol.

Benzimidazoler

Denne gruppa inkluderer blant annet virkestoffene albendazol og fenbendazol som finnes i preparater som er markedsført til bruk på sau i Norge. Per i dag er preparatene Valbazen vet®, Curaverm vet® og Panacur vet® registrert her i landet. Benzimidazolene er effektive mot de viktigste rundormene i mage og tarm hos sau, de er ovicide og virker også mot larver i dvale. De fleste virker i tillegg mot bendelorm og noen også mot leverikter. Effekten av benzimidazoler er best når medikamentet kommer ned i vomma og ikke går direkte i løpen. Når det blandes med innholdet i vomma, vil virketiden i tarmen forlenges.

Triclabendazol, som blant annet finnes i preparatet Fasinex®, regnes med til benzimidazolene på grunn av sin kjemiske struktur, men er forskjellig fra de andre på mange måter. Det er smalspektret og kun effektivt i behandling av leverikter. Det er ikke kryssresistens mellom triclabendazol og de andre benzimidazolene som benyttes til sau.

Levamisol

Denne gruppa omfatter imidazotiazoler (levamisol) og tetrahydropyrimidiner (herunder morantel som har vært benyttet i Norge, men ikke lenger finnes på markedet til sau). Det er ingen preparater i levamisolgruppen som markedsføres i Norge per i dag.

Disse stoffene absorberes og skilles ut raskt. Det meste er skilt ut i løpet av 24 timer etter inngiving. De er ikke ovicide. Levamisol har effekt mot alle de viktigste rundormene hos sau, men har begrenset effekt mot larver i dvale. Derfor er disse preparatene ikke å anbefale hvis en forventer å ha hypobiotiske larver i dyra på behandlingstidspunktet. De virker ikke mot bendelorm eller ikter. Terapeutisk sikkerhet/bredde er noe mindre enn for de andre gruppene.

Veterinæren kan søke Statens legemiddelverk om utlevering på godkjenningsfritak for en oppgitt mengde levamisol, til enkeltbesetning og til et oppgitt antall dyr. Søknaden må begrunnes godt. Preparatet må være godkjent i EU.

Makrosykliske laktoner

I denne gruppen finner vi avermektinene og milbemycin. Avermektinene er opprinnelig fermenteringsprodukter fra bakterien Streptomyces avermitilis. Milbemycin (moxidektin) kommer opprinnelig fra en liknende bakterie, Streptomyces cyanogriseus.

De to avermektinene ivermektin og doramektin, finnes i preparater som er registrert til sau i Norge, henholdsvis i Ivomec vet ®, Ivermax® og Dectomax vet ® (sistnevnte kun som injeksjonspreparat til sau). Moxidektin har en lengre effekt enn avermektinpreparatene. Det er registrert et preparat med moxidektin (Ridamec vet ®) i Norge.

Makrosykliske laktoner virker mot alle de viktige rundormene hos sau, inkludert mot larver i dvale. De virker ikke mot bendelorm eller ikter.

Moxidektin er et svært potent parasittmiddel og virker mot alle de viktige rundormene hos sau. Det kan, gitt per oralt, beskytte sau mot reinfeksjon med følsomme arter opptil 21 dager etter behandling. Det er derfor et svært effektivt middel i kontroll av nematoder, men langtidseffekten er svært negativ med tanke på resistensutvikling. Det frarådes derfor å benytte moxidektin i norsk sauehold.

Monepantel (Amino- Acetonitril- Derivat)

Dette er et virkestoff i en ny gruppe. Monepantel (Zolvix ®) ble lansert i 2009. Det var da nesten 20 år siden det sist var lansert en ny gruppe parasittmiddel mot rundorm. Monepantel virker mot rundormer.

Det er viktig å bevare effekten av denne nye gruppen så lenge som mulig, både i et globalt og nasjonalt perspektiv. Dette legges det også stor vekt på i land der det er store resistensproblemer. Det legges vekt på en forsvarlig, styrt og begrenset bruk av nye medikamenter.

Med den relativt gode resistenssituasjonen vi har i Norge er det foreløpig verken nødvendig eller ønskelig å ta i bruk monepantel ved rutinemessig parasittbehandling her i landet. Monepantel skal kun brukes ved karantenebehandling i forbindelse med import av småfe (import av livdyr er i utgangspunktet ikke ønskelig!), der risikoen for introduksjon av resistente parasitter generelt vil være stor.