Border disease

Etiologi

Border disease skyldes infeksjon med Border Disease virus (BDV). Det ser ut som dette viruset i Norge er identisk med BVD-virus (bovin virus diaré) hos storfe. De tilfellene vi har sett her i landet skyldes trolig smitte fra storfe til småfe.

Symptomer

Sjukdom oppstår når søyer som ikke er immune blir smittet i løpet av drektigheten. Om immune søyer blir smittet med BDV vil verken søya eller lamma sjuke.

Lam utvikler immunkompetanse, dvs at det er i stand til å reagere mot et antigen, omtrent på dag 85 i drektigheten. Hvis lammet (under ei ikke-immun søye) blir smittet med BDV før det er blitt immunkompetent er det stor risiko for abort. Hvis lammet likevel blir født levende, vil det være bærer av viruset og skille ut store mengder virus. Slike lam er oftest små og svake ved fødselen, og mange vil dø etter kort tid. Karakteristisk er at slike lam har skjelvinger og forandringer i ulla, på engelsk kalt ”hairy shakers”. Også ved smitte etter ca. 85 dagers drektighet kan abort oppstå, men vanligvis fødes lamma friske, de vil da være immune og ha kvittet seg med viruset.

Diagnostikk

Virus og antistoff påvises ved analyse av blodprøve. Søyer som blir infiserte i drektighetstiden vil være antistoffpositive og virus negative. Lam fra søyer som blir smittet tidlig i drektigheten (før de er blitt immunkompetente) vil være virus positive og antistoff negative, mens lam smittet etter at de er blitt immunkompetente er virus negative og antistoff positive.

Behandling

Det er ikke aktuelt å behandle Border disease. 

Forebygging

Gjennom et omfattende kontroll- og bekjempelsesprogram er BVD utryddet hos storfe i Norge (2006). Sannsynligvis er også sauepopulasjonen fri for smitten. Sjukdommen er derfor lite aktuell i dag. Border disease er en liste 2-sjukdom, og sjukdomstilfeller skal rapporteres til Mattilsynet.