Senestyltefot, eller congenital hyperfleksjon, er en medfødt tilstand der lammet er født med hyperfleksjon (overbøying) av leddene i beina som følge av forkortning av de dype og overfladiske bøyesenene og tilhørende muskulatur.  Tilstanden er den hyppigst forekommende abnormaliteten i muskel- og skjelett systemet hos kalver og føll. Det finnes svært lite dokumentasjon om forekomst på lam. Dette en tilstand som veterinærer i liten grad behandler fordi tilstanden ofte retter seg selv eller eier eventuelt selv behandler den.

Etiologi

Årsaksforholdene er ikke fullstendig kartlagte, men hos kalv og føll mistenker man at et autosomalt recessivt gen kan forårsake lidelsen (Mercks mannual, Metzner et al. 2007). Det antas også at feilposisjonering i uterus og trange forhold (store foster sammenlignet med plassen i uterus) påvirker utvikling av tilstanden (Anderson et al. 2008, Metzner et al. 2007). På kalv er det vist at tilstanden forekommer oftere på oksekalver, store kvigekalver og på tvillingkalver. Ernæringsmessige forhold som manganmangel, toksiner og ulike virussjukdommer er også ansett for å kunne påvirke utvikling av lidelsen (Metzner et al. 2007).

Tilstanden er som nevnt i liten grad kartlagt hos lam, men da årsaksforholdene synes å være like for både kalv og føll, kan man anta at de vil være lignende også for lam.

Symptomer

Lammene oppdages ofte fordi de har vansker med å reise seg, bevege seg og dermed heller ikke klarer å die.

Lam med senestyltefot har hyperfleksjon av leddene i beina. Tilstanden sees oftest på frambein, og koden er det leddet som hyppigst affiseres (Metzner et al. 2007). Som følge av hyperfleksjonen klarer ikke lammet å rette ut beinet, og vil kode over når det forsøker å stå eller gå. Omfanget av lidelsen varierer, og graderes fra 1 til 5 ut fra hvor lett det er å strekke ut foten (Metzner et al. 2007). I de mer alvorlige tilfellene kan ikke foten rettes ut. Slike dyr har dårlig prognose.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn.

Behandling

De fleste mindre alvorlige tilfellene av senestyltefot retter seg selv uten behandling, men prognosen vil være avhengig av graden av hyperfleksjon (Mercks manual, Metzner et al. 2007). Ved milde tilfeller kan man om nødvendig behandle med fysioterapi og evt. støttebehandling (tilleggsfôring) til lammet klarer seg selv. Det tar som regel rundt 14 dager før tilstanden blir bra.

I de tilfellene der foten kan rettes ut med middels trykk, men lammet bare kan stå i en kort periode kan man prøve å bruke en skinne med polstring og bandasjering.

Dersom foten ikke kan strekkes ut selv med et vist trykk er tenotomi eneste mulige behandling. I praksis er det som regel et bedre alternativ å avlive lammet. I ekstreme tilfeller vil man ikke få effekt selv av tenotomi (Mercks manual).

Det har også vært prøvd intramuskulære injeksjoner med tetracycliner, da tetracykliner påvirker kalsiummetabolismen slik at muskulaturen blir slappere. Undersøkelser viser imidlertid at en slik behandling ikke har effekt (Metzner et al 2007).

Forebygging

Da tilstanden kan skyldes arvelige faktorer bør dyr som har hatt tilstanden, og evt. slektninger, ikke brukes i videre avl. 

Kilder:

Anderson DE. Desrochers A. St. Jean G., (2008) Management of tendon disorders in cattle, Vet Clin North Am Food Anim Pract. Nov;24(3):551-66, viii.

Metzner M., Maierl J., Absmeier A.-G., Baumgart I., Rademacher G.,Klee W. (2007). Congenital contracture of flexor tendons (neuromyodysplasia congenita) in the calf. State of knowledge, investigation of frequency of occurrence, and possibilities of therapy. Veterinary and Comparative Orthopaedics and Traumatology (VCOT). 4; 247-254

Contracted flexor tendons, Merck manual, (http://www.merckmanuals.com)