Leddbetennelse - spelam

Leddbetennelser er en vanlig årsak til halthet hos spelam. Betennelser i ett eller flere ledd (polyartritt) er ofte knyttet til navleinfeksjoner.

Årsak

Mange ulike bakterier kan gi leddbetennelse, vanligst er stafylokokker, streptokokker og Trueperella pyogenes (tidl. Arcanobacterium pyogenes), evt. Escherichia coli. Erysopelothrix rhusopathie som gir rødsjuke, kan også forårsake polyartritt hos unge lam, men ses oftest seinere. Alle disse er bakterier som finnes i miljøet.

Leddbetennelse hos lam er en alvorlig sjukdom som uten behandling i beste fall fører til nedsatt tilvekst og store lidelser for lammet. I andre tilfeller kan leddet får varig skade slik at lammet blir invalidisert, og i mange tilfeller er prognosen så dårlig at avliving er å anbefale.

Symptomer

Leddbetennelse viser seg ved halthet og hevelse i ett eller flere ledd. Sjukdommen starter med feber og allmennpåkjenning, men dette stadiet er ikke alltid lett å oppdage. Kode, framkne og kneledd er de leddene som oftest affiseres, men alle ledd kan angripes. Hos helt unge lam er navlen ofte innfallsport og hematogen spredning derfra medfører ofte betennelser i flere ledd. Hudskade på grunn av traume fra uheldig underlag, for eksempel slitte strekkmetallrister, kan føre til at bakterier passerer direkte fra hud og inn til underliggende ledd. Betennelsen kan gripe over fra leddet til omkringliggende vev og til seneskjeder.

Diagnostikk

Det er som regel enkelt å diagnostisere leddbetennelse ut fra kliniske symptomer. Utfordringen er å stille diagnosen tidlig nok og få startet behandling så tidlig at prognosen fortsatt er god. Ved leddbetennelse går det ikke lang tid før det oppstår varige skader i leddet. Da er behandling nytteløs.

Ved obduksjon vil en finne forøket mengde leddvæske, eventuelt med fnokker eller puss. Ved kronisk rødsjukeartritt er det imidlertid lite væske i affiserte ledd, men fortykket leddkapsel med trådformige nydannelser inn i leddet. For å avgjøre hvilke bakterier som er involvert og hvilke antibiotika de er følsomme for, kan det tas prøve av leddvæske eller puss og sendes til dyrking.

Behandling

I de fleste tilfellene er bakteriene som gir leddbetennelse følsomme for penicillin. Parenteral behandling med penicillin i minimum tre dager, er derfor den anbefalte behandlingen.

Dersom dyret ikke har respondert tilfredsstillende på behandling etter 5 dager er prognosen svært dårlig.

Leddbetennelse er svært smertefullt. En må derfor ut fra alder og helsetilstanden til dyret vurdere om en bør gi smertestillende medikamenter i tillegg.

Forebygging

Infeksjoner hos spelam oppstår generelt når balansen mellom immunforsvaret (hovedsakelig antistoffer fra råmelk), smittepress og miljøet er i ubalanse. For å forebygge leddbetennelse er det derfor viktig at spelamma får tilstrekkelig mengde råmelk i rett tid. Mengden råmelk et lam trenger er avhengig av kroppsvekten, og er om lag 200 ml/kg første levedøgn.

For å redusere faren for infeksjon via navlen kan man det være aktuelt å behandle navlen med jod el.l. etter fødselen. Ved eventuell mistanke om at mage og tarmkanalen er inngangsporten for infeksjonen, kan en vurdere å gi lamma probiotoka (Zoolac ® pasta eller liknende) ved fødsel.  Det angis også at blant annet Str. dysgalactiae, som er en relativt vanlig årsak til polyartritter hos lam, kan spres via sonder og liknende utstyr. Regelmessig rengjøring og desinfeksjon av disse er derfor viktig.

Videre må en forebygge at smittepresset i miljøet får bygd seg opp. Det finnes mange ulike tiltak man kan gjøre for å redusere smittepresset, men hygieniske tiltak i fødebinger og rene underlag til nyfødte lam anses å være blant de viktigste. Les mer om aktuelle tiltak under “Forebygging av sjukdom og dødelighet hos spelam”.

Les mer om “Utredning av sjukdom og dødelighet hos spelam”.