Koli-infeksjoner

Infeksjon med Escherichia coli -bakterier er et relativt vanlig funn ved obduksjon av døde lam. Slike infeksjoner kan gi forskjellige sykdomsbilder, de vanligste er:

• Sepsis
• Diaré
• Watery mouth (slevelam)
• Polyarthritt og encephalitt

De forskjellige koli-infeksjonene kan dels gå over i hverandre og er ikke alltid lette å skille klinisk. Dessuten antas det at blandingsinfeksjoner med andre bakterier, virus eller parasitter er vanlig.

Sepsis

Etiologi

Årsaken er opptak av invasive E.coli, oftest peroralt eller via navlen.

Forekomst

Dette er den vanligste formen for koli-infeksjon. I Norge ser det ut for at denne sjukdommen hovedsakelig rammer lam i første leveuke, særlig 1-3 dager gamle. I en del andre land er den mer vanlig hos 2-3 uker gamle lam. Ofte opptrer lidelsen som et besetningsproblem. Spredte tilfeller av koli-sepsis ses også  hos 3-4 uker gamle lam her i Norge, da ofte som en følge av koli-diaré.

Symptomer

Det vanligste funnet er akutte dødsfall, ofte flere lam. Noen lam kan vise symptomer som slapphet, uvilje til å die, feber og evt. kramper. Det er et mørkt cyanotisk preg på hele lammet ved obduksjon, og ofte lite innhold i mage-tarm. Vanligvis kan en se svullen lever og milt. Ved dyrkning er det ofte funn av E.coli fra alle organer.

Behandling

Tilstanden kan forsøksvis behandles med antibiotika, men resultatet er oftest dårlig da behandlingen vanligvis kommer for sent.

Diaré

Etiologi

Koli-diare forårsakes ofte av enterotoksiske E.coli (ETEC), med pilier eller fimbrier som muliggjør tilheftingen til epitelcellene på tarmvilli. De besitter også varmestabile (vanligst hos lam) eller varmelabile toksiner. Disse gir økt sekresjon og nedsatt absorpsjon av vann i tarmen, samt motilitetshemming. 

Forekomst

Fra utlandet rapporteres det som en sjukdom i første leveuke, men materiale fra NVH-Sandnes viser at mange lam dør av koli-diare i 2-3 ukers alder. En ser ofte at dette er et besetningsproblem, og tall fra Sauekontrollen viser at diare hos lam under 7 dager gamle er av de hyppigst forekommende lammesjukdommene vi har.

Symptomer

Vanligste symptomer er profus gul diaré, uttørking og avmagring samt høy dødelighet.

Behandling

Antibiotika og væsketerapi.

Watery mouth (slevelam)

Etiologi

Skyldes uspesifikke E-coli.

Forekomst

Watery mouth opptrer hos unge lam, 12-72 (48) timer gamle. Fra Storbritannia er det rapportert om flokker med opptil 40 % morbiditet og dels svært høy dødelighet (opptil 80 %). Tilstanden ses også på lam i Norge.

Symptomer

Vanlige symptomer er slim som renner ut av munnen, (ikke løpeinnhold, men spytt), løpetympani, “rattle belly” ved risting, anorexi, retent mekonium, hypotermi og tiltagende slappe lam som til slutt dør. Ved obduksjon sees en stor løpe, som ofte er fylt av gass og slimaktig innhold, eventuelt  iblanda ukoagulert mjølk, og dilaterte slappe tarmer.

Disponerende faktorer

Viktigste disponerende faktor er for lite råmelk. Det er ofte trillinger eller lam under mødre med lite melk som blir sjuke. Sekundært kommer opptak av uspesifikke E.coli (evt andre G-negative bakterier) fra omgivelsene, særlig fra skitne jur. Bakteriene overlever i løpen på grunn av høy pH i løpen hos nyfødte lam (pH =ca 7) og oppformerer seg i tarmen. Det er dessuten vist at ett døgn gamle lam har en fysiologisk nedsatt motilitet i mage-tarm. Det oppstår et endotoksemisk sjokk pga. frigjorte endotoksiner fra de Gram-negative bakteriene. I mange tilfeller kommer det også til en bakteriemi, som riktignok er antatt å ikke ha så stor betydning. Nyfødte lam har en dårlig evne til å kvitte seg med endotoksiner. Det er sannsynlig at endotoksinene er ansvarlig for symptomene en ser hos slevelam. 

Behandling

Unngå melk til akutt sjuke dyr, dette fordi tarmmotiliteten er nedsatt. Gi heller 100-200 ml elektrolyttløsning pr.os per lam. Løsningen bør tilsettes ekstra glukose (10%) og må gis min. 3 ganger daglig i tillegg til antibiotika peroralt og parenteralt. Klystér anbefales for å stimulere tarmmotiliteten og fjerne evt. retent mekonium. 

Forebygging - alle varianter

Det viktigste forebyggende tiltaket vi har mot infeksjoner med E. coli er å sørge for tilstrekkelig inntak av råmelk. Råmelken må inntas raskt etter fødselen dersom antistoffene skal tas opp gjennom tarmen. For et lam på 5 kg er behovet minst 1 liter i løpet av første levedøgn. I utsatte besetninger kan det være lønnsomt for brukeren å gi alle lam ett mål med råmelk med flaske eller sonde (melke ut fra søya), for å sikre seg et tilstrekkelig opptak.

Et tørt, rent miljø rundt det nyfødte lammet er viktig. Lam med våt ull mister mye varme og blir slappe og ekstra utsatte for infeksjoner, særlig dersom de er utsatt for trekk. Hypotermiske lam trenger næring og oppvarming for å klare seg.

Det er viktig med rene søyer i godt hold. Dersom søyene er i dårlig hold vil de melke mindre og dermed også overføre mindre antistoff til lamma.

Probiotika kan være et forsøk verdt. Zoolac® o.l. er en del brukt og synes å fungere bra.

Antibiotikabehandling kan være aktuelt i et akutt sjukdomsutbrudd, men fokus bør samtidig rettes mot forebyggende tiltak og rutiner i besetningen. 

Spraying/dypping av navlen med jod forebygger infeksjon via navlen. 

Ved problemer med E.coli kan det være aktuelt å vaksinere søyene før lamming. Vaksiner som er registrert til gris kan benyttes.