Atresia ani

Atresia ani er en medfødt misdannelse der lammet mangler endetarmsåpning.

Etiologi

Årsaksforholdene rundt tilstanden er ikke fullstendig kartlagte, men kan skyldes genetiske faktorer, faktorer i miljøet eller kombinasjoner av disse (Radostits 2007, Daradka 2013). Atresi ani er den vanligste intestinale misdannelsen hos kalv og lam (Daradka 2013, Johnson et al. 1983). I mange av dyrene med atresi ani ser man også andre misdannelser, oftest i urogenitalsystemet, muskulatur og skjelett (Gulbahar et al. 2009, Noh et al. 2003, Jeong et al. 2003)

Symptomer

Lam med atresia ani får en opphopning av avføring i tarmen, og blir følgende slappe, mister matlysten, blir store i buken og viser tegn til magesmerter. Lam med atresi ani drikker som regel normalt etter fødsel, men vil etter hvert som tarmen blir full ikke lengre drikke. I tilfeller der det utvikles peritonitt kan lammene ha feber. Lammene kan leve flere dager, og i enkelte tilfeller uker, før de dør som følge av tilstanden.

Atresia ani er alltid dødelig for værlam med mindre misdannelsen blir korrigert kirurgisk. Hos søyelam ser man en del tilfeller der rektum åpnes til vagina (rektovaginal fistel), noe som gjør at avføringen kan tømmes gjennom vulva (Johnsen et al. 1980).

Diagnostikk

Diagnosen er enkel å stille ved klinisk undersøkelse ved at lammet ikke har endetarmsåpning.

Behandling

Behandlingen av atresia ani er kirurgisk ved at man under lokal anestesi lager et sirkulært snitt i området der endetarmsåpningen skulle ha vært, åpner endetarmen som ligger innfor og syr veggen av endetarmen fast i snittet (Scott 2007). Prognosen vil være avhengig av om man enkelt finner endetarmen innfor snittet. I en del tilfeller er også bakre tarmavsnitt misdannet, noe som gjør at man ikke finner rektum. Dersom man kjenner at det buler i området der analåpningen skulle ha vært, er dette ofte et tegn på at de bakre tarmavsnittene er normalt utviklet og derfor et tegn på en forholdsvis god prognose.

Lam som med suksess har blitt operert for atresi ani har god prognose for videre overlevelse og vekst (Daradka (2013))

Forebygging

Da lidelsen er antatt å kunne være arvelig bør man ikke bruke slike dyr i videre avl. 

Referanser

Gulbahar M.Y., Kabak M., Yarim M., Guvenc T., Kabak Y.B. (2009). Persistent cloaca, fused kidneys, female pseudohermaphroditism and skeletal anomalies in a simmental calf. Anat Histol Embryol. 2009 Jun;38(3):229-32.

Jeong WI, Lee CS, Ryu SY, Willliams BH, Jee YH, Jung CY, Park SJ, Jeong DH, Lee SK, Jeong YS. (2003) Renal and ureteral fusion in a calf with atresia ani. J Vet Med Sci. 2003 Mar;65(3):413-4.

Johnson E.H., Nyack B., Marsh A. (1980) Surgical repair of atresia ani & rectovaginal fistula in a goat. Vet Med Small Anim Clin. 1980 Dec;75(12):1833-4.

 Johnson R., Ames N.K., Coy C. (1983). Congenital Intestinal Atresia of Calves. JAVMA., 182, 1387–1389.          

Mousa Husein Daradka (2013) Surgical Repair of Atresia Ani (imperforate anus) in Newborn Kids and Lambs. Jordan J Agri Sci Volume 9, No.2 

Noh D.H., Jeong W.I., Lee C.S., Jung C.Y., Chung J.Y., Jee Y.H., Do S.H., Ann M.Y., Kwon O.D., Williams B.H., Jeong K.S. (2003). Multiple Congenital Malformations in a Holstein Calf. J Comp Pathol., 129, (4), 313–315.

Radostits O., Gay C., Hinchcliff K.W, Constable P.D.  (2007), Inherited Atresia of Alimentary Tract Segments, In: Veterinary medicine, 10th ed., Saunders Elsevier, London, UK

Scott E.W., kap 69 Anaesthesia and common surgical procedures, in Martin, W.B., Aitken, I.D. (Eds.) (2007). Diseases of Sheep, 4th edition, Blackwell Science, Oxford, UK s476