Anemi som følge av kuråmjølk

Råmjølk fra ku kan være et godt supplement i lamminga, men i enkelte tilfeller kan det oppstå en immunreaksjon som ødelegger lammets røde blodceller.

Etiologi

Råmjølk fra ku kan være et godt supplement til råmjølk fra søye for å sikre at alle lam får nok næring og antistoffer. Enkelte kyr kan imidlertid ha antistoffer i råmjølka som gir en immunmediert hemolytisk anemi hos lam. Dette angis å være antistoffer mot overflateantigener på enkelte bakterier og protozooer som kryssreagerer med overflateantigener på lammenes røde blodceller.

Symptomer

Symptomene ses hos 1-3 uker gamle lam som har fått råmjøk fra ku i løpet av de 6 første timene etter fødselen. Lammene blir slappe med bleke slimhinner, og uten behandling vil slike lam vanligvis dø.

Den viktigste differensialdiagnosen er blødningsanemi. Det er ikke uvanlig at lam dør på grunn av innvendige blødninger. Dødsfall etter skader lammet fikk under fødselen (ribbeinsbrudd og sprukket lever) ses imidlertid vanligvis kortere tid etter fødselen. Skader påført av søya kan også være en årsak. Mange lam har også en viss grad av jernmangelanemi, men dette gir vanligvis ikke like akutte og alvorlige symptomer.

Behandling

Den viktigste behandlingen er blodoverføring. Blod fra ei søye tilsettes "en dråpe heparin" og gis intraperitonealt i en dose på ca.10 ml/kg. Dette fungerer bra og er enklere enn å gi blodet i.v. Har man ikke heparin tilgjengelig har det vært prøvd i praksis, med god erfaring, å ta blodprøve av søya i et prøveglass tilsatt heparin (grønn kork) for så å fordele dette i to 25 ml sprøyter som deretter fylles med blod fra søya. Da har man blod til 5 kg lam. I tillegg anbefales det å gi slike lam kortikosteroider og antibiotika. Tilførsel av jern for å øke produksjonen av røde blodceller er også aktuelt.

Etter blodoverføringen vil lammene kvikne til ganske raskt, men enkelte lam responderer dårlig. Det angis også at noen lam får tilbakefall etter noen dager, antakeligvis på grunn av antistoffer de fortsatt har i blodet.

Forebygging

Selv om man av og til ser slike reaksjoner på råmjølk fra ku, er tilstanden sjelden sammenlignet med hvor mange lam som får kuråmjølk. Det er derfor ingen generell anbefaling å unngå å bruke råmjølk fra ku. Risikoen ved at lam får for lite råmjølk er nok større enn risikoen for at de skal få anemi på grunn av kuråmjølk.

For å redusere risikoen angis det at man kan blande råmjølk fra flere kyr, i hvert fall minst fire, hvis man har mulighet for det. Man bør også notere hvilke kyr som er opphav til råmelka man bruker, slik at man kan unngå å bruke råmjølk fra en eventuell problemku neste år. Fordi dette kan bli ganske dramatisk hvis det først skjer, bør man også være forsiktig med å rutinemessig gi kuråmjølk til alle lam, særlig hvis mjølka kommer fra kyr som ikke er brukt tidligere. Det beste er om alle lam får noe råmjølk fra sau først, og så kan man heller supplere med råmjølk fra ku til lam som trenger mer.

Vi minner ellers om at et lam på 5 kg trenger ca 1 liter råmjølk i løpet av det første levedøgnet. Råmjølk fra ku er imidlertid ikke like næringsrik som råmjølk fra sau. Man må derfor øke volumet med ca. 30% hvis det brukes råmjølk fra ku. Les mer om råmjølkstildeling her. 

Kilder

Nappert G., Shepherd G., Archer J., Haines D., Naylor J.M. (1995) Bovine colostrum as a cause of hemolytic anemia in a lamb. Canadian Veterinary Journal 36, s.104-105

Scott P. (2012) Sheep medicine, Manson Publishing LTD, London, UK

Winter A. C., Clarkson M. J. (2012) A Handbook for the Sheep Clinician, 7th ed., CABI, Wallingford, UK