Bukbrokk

Etiologi

Bukbrokk, eller “vom i skinn”, er en tilstand som opptrer mot slutten av drektigheten. Ved bukbrokk har  tyngden av bukorganer (vom, tarmer og børen med lam i) blitt så stor at bukmuskulaturen brister, og bare skinnet holder bukorganene på plass. Svekkelse av muskulaturen og skader etter ytre påvirkning (f eks ved løping, stanging eller kamp om eteplassen) kan være medvirkende årsaker til at bukbrokk oppstår. Det er vanligvis muskulaturen på venstre side som brister, da vekten er størst her på grunn av vomma. Søyer med bukbrokk har økt sannsynlighet for å få dødfødte lam (Waage 2012).

Registreringer i Sauekontrollen viser at søyer med 3 eller flere lam er sterkt overrepresentert blant søyer med brokk. Åringer har lavest forekomst av denne tilstanden.

Symptomer

Ved bukbrokk vil vomma, børen og noen ganger tarmer, ligge under huden uten noe muskellag mellom. Når muskulaturen brister kun på den ene siden, sees dette ved at søya blir asymmetrisk og sid i buken på denne siden. Man kan ofte kjenne fosterdeler i brokket. Når hele bukmuskulaturen og/eller muskelfestet brister ventralt ("midt under") får man ikke assymetri, men søya blir svært sid i buken. I verste fall kan brokket nå ned i golvet, og det oppstår skader på huden. Når bukorganene synker ned vil dette også føre til strekk i huden og juret, noe som resulterer i at opphenget for juret blir skjevt eller sidt og vanskelig å avgrense.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut fra det klassiske utseendet.

Behandling

Det finnes ingen god behandling for bukbrokk. Operasjon er uaktuelt. Hvordan bukbrokk skal håndteres vil avhenge av hvor omfattende det er. Hvis brokket ikke er for stort, kan søya leve til lamming og evt. gå med (fortrinnsvis ett) lam fram til høsten. Brokket vil ofte trekke seg sammen når tyngden av fostrene blir borte. Sauer med bukbrokk skal ikke sendes på utmarksbeite, og bør alltid utrangeres.

Hvis bukbrokket er så stort at bukveggen berører golvet, eller tilstanden går vesentlig ut over søyas velferd, bør søya avlives (evt. slaktes på gården). Dersom det er kort tid igjen til lamming kan man kan vurdere å la søya gå frem til fødsel, evt. ta et keisersnitt for å få ut lamma, men søya bør da avlives etter fødselen.

På grunn av den svekkede bukveggen vil fødselsprosessen ofte bli vanskelig. Det er derfor svært viktig å følge med når lamminga starter, slik at man kan hjelpe til. En komplikasjon ved bukbrokk kan være at lamma, på grunn av svekket bukpress, ikke kommer opp i bekkenet i tilstrekkelig grad til at livmorhalsen åpnes. Det kan da være aktuelt å ta ut fostrene ved keisersnitt, men vær oppmerksom på at bukveggen kan være vanskelig å sy sammen.

Søyer med bukbrokk skal alltid settes i egen binge med god plass, mjukt og tørt underlag, godt med strø og enkel tilgang på fôr og vann.

Forebygging

Hvis det er mange søyer i besetningen som får bukbrokk må en vurdere oppstallingsforhold og fôring i besetningen. Det er viktig at høydrektige søyer med mange lam får tilgang til fôret uten å måtte løpe og uten å måtte kjempe om eteplasser. Man bør derfor prioritere god plass til søyer med mange lam. Opplegg for fôrtildeling bør også gjennomgås for å minske faren for traumer.

Fôrprøver og holdvurdering av dyra er viktige verktøy for å sikre en tilpasset fôring gjennom hele drektigheten. Fôringa i siste del av drektigheten må tilpasses for å unngå for store fostre. I tillegg er det viktig at fôret som gis er næringsrikt/konsentrert, slik at næringsbehovet dekkes uten at volum og tyngde i vom og tarmer blir for stort. Det vil si at man bør gi dyra et forholdsvis tørt og energirikt fôr i denne perioden.

Bukbrokk ses oftest hos søyer med mange lam. Holdet bør derfor vurderes allerede tidlig på høsten. Ved å regulere holdet tidlig sikrer man at søyene er i rett hold ved parring, og man kan unngå uønsket flushing av søyene. Når søyene er i godt hold ved paring har man samtidig et godt utgangspunkt for at søyene skal kunne mobilisere noe hold i siste del av drektigheten. Dette er viktig da søyene ofte har problemer med å ete tilstrekkelig fôr den siste tiden av drektigheten pga plassforholdene i buken.

Siden det er søyer med mange lam som oftest får bukbrokk, kan en også vurdere tiltak for å redusere lammetallet, for eksempel bruk av andre raser eller å endre fôringa rundt parring.

 

Referanser:

Waage, S. og Holmøy, I.H., (2012) Ewe characteristics associated with stillbirth. Abstract Book 27th World Buiatrics Congress, Lisboa 2012, OC: 203, 71-72.