Vaginalprolaps

Vaginalprolaps (skjedefremfall) er forholdsvis vanlig hos søye, og oppstår de siste ukene før lamming.

Etiologi

Stort trykk i buken antas å disponere for lidelsen ved at økt trykk kan gi økt press på skjeden. Både fôret, vekta av lammene og plassforhold kan påvirke dette. Søyer med flere enn to foster har økt risiko for å utvikle vagnialprolaps. Dette skyldes trolig fysiske plassforhold i buken. Lidelsen ser også ut for å være relatert til alder, da ettåringer har høyere forekomst enn eldre søyer. Dette ser man også på registreringene i Sauekontrollen. Det ser også ut som om søyer som har hatt lidelsen har økt risiko for å få prolaps seinere år.

Det er vist en rasedisposisjon for lidelsen. I Norge har tilstanden vært sett hyppigst hos rygjasau, mens forekomsten hos spælsau har vært lavest.

Symptomer

Prolapset viser seg som en lyserød “ball” i vulvaåpningen. Dette er en smertefull tilstand, og søya vil få trengninger (presser på skjeden/ "truer seg". Da blir ofte urinblæra også presset ut i prolapset. Etter hvert som urinblæra fylles, kommer urinrøret i en unormal stilling og vil få en knekk, slik at det ikke blir normalt avløp for urinen. Det fører til enda sterkere trengninger. Skjedeveggen blir fort skjør og kan lett bli skadet. I verste fall kan skjedeveggen briste, og urinblære og tarmer komme ut.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut fra typiske kliniske symptomer.

Behandling

For å rette opp i tilstanden må det prolaberte partiet vaskes rent og skyves forsiktig på riktig plass ved bruk av rikelig med smøremiddel. Det er også vanlig å sette noen sting i vulvaåpningen for å holde prolapset på plass, enten med Bühnerbånd eller eventuelt Flessa-suturer ("skruer"). Dette må gjøres under lokalbedøvelse og smertebehandling, og stingene må løsnes før fødsel. 

Prolapser som ikke er for alvorlige og ikke skadet, kan holdes på plass ved hjelp av “framfalls-seler” el.l, i stedet for sting. Slike seler er mye brukt og fungerer vanligvis bra, men de må settes på riktig og man må følge nøye med på søya fram mot lamming.
Små prolapser kan eventuelt forsøksvis behandles ved at søya settes på bås med bakparten stillet høyt for å lette trykket på skjeden.

Smertestillende medikamenter reduserer vanligvis trengningene og forebygger at tilstanden forverres.

Forebygging

Noen ganger kan vaginalprolaps ytre seg som et besetningsproblem, med flere dyr som får tilstanden. I slike tilfeller bør man vurdere fôringa for å unngå at bukinnholdet blir for tungt og voluminøst. Det vil si at fôret må ha høyt næringsinnhold per vektenhet. Drektige søyer må ha tilstrekkelig plass ved fôrkrybba slik at de slipper å presse seg fram ved fôring. Det er spekulert på om vaginalprolaps kan ha sin årsak i hormoner eller hormonlignende stoffer i fôret, eller om det foreligger en arvelig disposisjon. Det er ikke konklusive funn med tanke på om lidelsen er arvelig, men det er vanlig å anbefale utsjalting av dyr som har hatt lidelsen.