Uterusprolaps (børframfall)

Dette er en tilstand som vanligvis opptrer umiddelbart i tilslutning til fødselen, men kan også skje noen timer etter fødselen, før livmorhalsen har lukket seg.

Etiologi

Uterusprolaps/børframfall oppstår ved at børen blir vrengt ut, slik at innsiden kommer til syne, og hele prolapset henger ut fra kjønnsåpningen som en tykk pølse, opp til 40 cm langt. På overflaten ser en karunklene (små "morkaker" som er kontaktpunktene mellom børen og fosterhinnene) som 3-4 cm store "knapper". Tilstanden oppstår oftest etter en hard fødsel eller som følge av trengninger (etterveer) på grunn av irritasjoner og infeksjoner i børveggen. Unntaksvis kan det skje på grunn av en unormal slapphet i båndapparatet som holder børen på plass, dette kan man se i forbindelse med melkefeber. Uterusprolaps er en alvorlig tilstand som krever umiddelbar veterinærbehandling. Ved overriving av blodkar inne i prolapset kan det skje en forblødning og død i løpet av kort tid.

Tilstanden forekommer oftest hos åringer.

Diagnostikk

Diagnosen er enkel og stilles ut fra kliniske symptomer. Uerfarne brukere kan forveksle tilstanden med vaginalprolaps eller tilbakeholdt etterbyrd. I enkelte tilfeller kan prolapset føre til at Arteria uterina (en stor blodåre) ryker, noe som vil gi forblødning og død. Ved vurdering av tilstanden hører det derfor med å sjekke fargen på slimhinnene til søya (f.eks. på innsiden av nedre øyelokk). Da melkefeber kan disponere for lidelsen bør en også vurdere om søya har en samtidig melkefeber.

Behandling

Det er viktig at søyer med uterusprolaps blir tatt hånd om umiddelbart og blir isolert fra andre dyr. Prolapset kan skylles forsiktig med kaldt, reint vann, men bør beskyttes ved at det pakkes inn i rene håndklær eller lignende inntil veterinæren kommer. Det er en fordel at fosterhinnene sitter på inntil reponeringen starter, det vil beskytte børen. Prolapset vil føre til stase av blodforsyningen til børen. Dette gjør prolapset etterhvert fylles opp med væske, noe som øker faren for komplikasjoner. For å motvirke dette kan bonden skylle børen i kaldt vann frem til veterinæren er på stedet, men prolapset må i tilfelle håndteres svært forsiktig

Prolpaset må rengjøres (skylles) før det føres tilbake. Selve reponeringen må foregå ved stor forsiktighet fordi skjedeveggen er skjør på grunn av sirkulasjonsforstyrrelser. Glidemiddel gjør arbeidet lettere. Arbeidet går langt lettere hvis søya løftes opp i bakbeina slik at børen  mer eller mindre glir på plass ved hjelp av tyngdekraften.

Det oppstår lett skade på  børen. Sår og perforerende skader kan oppstå, og forurensing kan føre til at det oppstår metritt (børbetennelse) etter at prolapset er reponert. Perforasjon av børen er en komplikasjon som kan oppstå både ved fødselshjelp og ved børframfall, og er alltid alvorlig.

Ved store skader på uterus er amputasjon en mulighet, men avliving av søya kan være vel så aktuelt.

Forebygging

Vanligvis er det bare sporadiske enkelttilfeller av uterusprolaps hos sau, Om det skulle fortone seg som et besetningsproblem må en vurdere både fôring, valg av avlsdyr og bruk av fødselshjelp.

Harde fødsel disponerer og en må derfor være spesielt oppmerksom på åringer med ett lam.