Børbetennelse

Ut i fra tall fra Sauekontrollen får mer enn en prosent av alle søyer børbetennelse (metritt) hvert år, men sjukdommen er sannsynligvis underrapportert.

Årsak

For tidlig fødsel, abort, døde fostre, fødselshjelp og skader i børen disponerer for metritt. I tillegg kan smittepress og sjukdomsfremkallende agens i miljøet ha betydning.

Ved metritt finner man ofte en blandingsflora, ofte med koli-bakterier. I uterus er det delvis anaerobt miljø, der også anaerobe bakterier vil vokse. Ved oppvekst av klostridiebakterier kan blant annet stivkrampe bli en alvorlig komplikasjon hos uvaksinerte dyr.

Symptomer

Symptomene på metritt avhenger av alvorlighetsgraden, de fleste tilfellene forløper med milde symptomer. Typisk blir det øket utflod fra vulva, gul- eller rødbrun av farge, og det lukter ofte vondt. Allmenntilstanden blir påvirket, med nedsatt matlyst og feber. Metritt kan også føre til økte trenginger med risiko for prolaps av skjede og endetarm.

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av kliniske symptomer

Behandling

Ved akutt metritt gis systemisk antibakteriell behandling. Behandlingen bør pågå over minst 2-3 dager. NSAID og øvrig støttebehandling er aktuelt.

Enkelte søyer kan virke nedstemt et par dager etter fødselen, ofte uten spesifikke sjukdomssymptomer. Dette sjukdomskomplekset er uklart, både når det gjelder årsaksforhold og behandling. Dersom andre aktuelle årsaker er utelukket synes behandling med NSAID eventuelt kombinert med kalsium, erfaringsmessig å være gunstig. 

Forebygging

For å forebygge metritt er det svært viktig med god hygiene i forbindelse med fødselshjelp. En bør alltid vaske hendene grundig, vaske søya bak med lunket vann, bruke lange hansker og rikelig med glidemiddel ved fødselshjelp. Hvis det er mange dyr i en besetning som utvikler metritt, må en se på driftsforholdene og om det finnes disponerende faktorer, f eks generell mangelfull hygiene.  Reine lammingsbinger og fjerning av fosterhinner er viktig.