Melkefeber

Melkefeber, hypokalsemi, er en alvorlig sjukdom som hos sau opptrer i tilknytting til drektighet og laktasjon. Hos sau ser en melkefeber fra fem-seks uker før lamming og opp til flere uker etter lamming. Sjukdommen er ikke så nær knyttet til fødsel som tilsvarende sjukdom hos ku, men sees heller i sammenheng med mineralisering av fostrenes skjelett de siste ukene før lamming.

Etiologi

En rekke miljøfaktorer kan være medvirkende til å utløse melkefeber. Eksempler på dette er klipping i kaldt vær, eller andre former for stress, som jaging og vaksinering. Hos søyer i høylaktasjon kan beiteslipp noen ganger utløse hypokalsemi. Dette ser en spesielt når søyene slippes mens det er dårlig vær, og spesielt hos sauer som har mange lam og mjølker mye. Det er økende risiko for melkefeber med økende alder og økende lammetall. Søyer som lammer for første gang får sjelden melkefeber.

Symptom

Symptomene ved melkefeber starter med nedsatt eller opphørt matlyst. Søya blir ustø, får små muskelsitringer og blir gradvis mer slapp. Kroppstemperaturen kan være normal, men er ofte nedsatt. Etter hvert blir søya liggende, ofte med bakbeina strukket bakover, og med slapp halerot. I motsetning til det en ser ved ovin ketose vil det ikke komme avføring. Søya vil dø uten behandling, men forløpet kan strekke seg fra få timer til flere døgn.

Diagnostikk

Diagnosen melkefeber krever rask behandling, og diagnosen stilles derfor på grunnlag av kliniske symptomer.  Respons på behandling vil kunne bekrefte diagnosen.

Ved usikker diagnose eller i forbindelse med en besetningsutredning, kan man måle kalsium i blod. Ved hypokalsemi er som regel serumkalsium lavere enn 1,75 mmol/L. Analyse av kalsium  gjøres blant annet ved Sentrallaboratoriet, NVH. 

Differensialdiagnostisk er ovin ketose og listeriose særlig aktuelt. Ved samtidig kramper må en tenke på hypomagnesemi, særlig etter beiteslipp. Ofte foreligger hypomagnesemi samtidig med hypokalsemi

Behandling

Melkefeber behandles med kalsium-preparater (markedsførte preparater er Calci-kêl® og Calcimag®, sistnevnte inneholder også magnesium). Løsningene gis sakte i.v.. Calci-kel kan også gis s.c. Ved diagnostisk terapi, der en gir kalsium og avventer klinisk reaksjon hos søya, vil søya reagere ganske umiddelbart ved i.v. behandling. Ved subkutan injeksjon (Calci-kel) forventes respons i løpet av 20 minutter etter behandling. Tilbakefall er vanlig, slik at behandlingen ofte må gjentas.

Prognosen er god ved ukomplisert hypokalsemi hvis behandling blir satt i gang tidlig i sjukdomsforløpet. Hvis søya blir liggende lenge, kan det lett støte til komplikasjoner, blant annet muskelskader og leverdegenerasjon.

Forebygging

De viktigste forebyggende tiltakene er en god og allsidig fôring slik at søyene er i passe hold før lamming, samt å unngå alle former for stress av høydrektige søyer.

Fôring

Fôret skal gi dyra det de trenger av energi til vedlikehold og fostervekst. Det skal også inneholde et balansert nivå av vitaminer og mineraler for å forebygge mangelsjukdommer. Søyene bør få tilskudd av mineraler gjennom hele drektigheten, enten gjennom kraftfôret eller som eget mineraltilskudd i perioder der det eventuelt ikke gis kraftfôr.

Spesielt i siste del av drektigheten, når det er trangt om plassen i buken og næringsbehovet er stort, er det viktig med god grovfôrkvalitet. Det vil i denne sammenheng si fôr med høy næringsverdi per volum og vektenhet, slik at dyra får nok energi uten å måtte spise svært mye og tungt fôr.

Det er samtidig viktig å unngå brå fôrskifter og for rask opptrapping med kraftfôr. Brå fôrskifter gir ubalanse i vomma, dårligere fôropptak og dårligere fôrutnyttelse.

Hos melkekyr vet en at kation-anion balansen i fôret har betydning for risikoen for melkefeber. Det er lite undersøkt om dette kan overføres til sau.

Hold

Både søyer i dårlig hold og svært feite søyer har økt risiko melkefeber.Søyene bør derfor holdes i normalt, godt hold. Jevnt hold i holdklasse 3 – 3,5 anbefales gjennom hele drektigheten. Holdvurdering og gruppering av dyra etter alder, hold og lammetall, gir mulighet for tilpasset fôring og er et viktig verktøy for å holde søyene i jevnt hold.

Lammetall

Søyer med mange lam har økt risiko både for melkefeber. Dersom sjukdom hos søyene er et problem i besetninger med høye lammetall, bør tiltak for å redusere lammetallet vurderes.

Stress og håndtering

Stress og håndtering, for eksempel i forbindelse med flytting, klipping o.l. kan utløse sjukdom hos dyr som ”ligger på vippen”. Håndtering bør derfor reduseres til et minimum i siste del av drektigheten, og nødvendig håndtering skje mest mulig rolig og skånsomt.