Koboltmangel

Koboltmangel er en relativt vanlig forekommende mikromineralmangel hos lam i deler av Norge. Vi ser hovedsakelig sjukdommen hos 3-6 måneder gamle lam som beiter på kalka og gjødsla kulturbeiter langs kysten.

Etiologi og patogenese

Kobolt inngår som byggestein i vitamin B12 (cobalamin). Vitamin B12 inngår i de to koenzymene, adenosyl-cobolamin og methyl-cobalamin.  Adenosyl-cobolamin er viktig i karbohydratmetabolismen og er det viktigste av disse i utviklingen av koboltmangel hos sau.

Voksne drøvtyggere, deriblant sau, produserer normalt alle B-vitaminene i vomma. For at produksjonen av B-vitaminer skal fungere, må alle byggesteinene til vitaminene finnes i vomma, og dyret må ha en velfungerende vomflora.

Det er beskrevet flere ulike sjukdomstilstander som responderer på kobolttilskudd, deriblant redusert tilvekst hos lam, kvitlever sjuke (white-liver disease), samt reproduksjonsproblemer og en kronisk avmagringstilstand hos søyer. I Norge ser vi som regel koboltmangel hos lam på beite, evt. i form av kvitleversjuke som er godt dokumentert fra Jæren (Ulvund 1990).

Sivertsen et. al. (2009 a) har funnet geografiske variasjoner i forekomst av kobolt i beiteplanter, men det er ikke noe tydelig regionalt mønster når det gjelder risiko for koboltmangel hos dyra. På grunn av høye nivået av kobolt i lauv, spesielt vierlauv, er trolig risikoen for koboltmangel liten hos lam som går på fjell- og utmarksbeite om sommeren. Dette ble også bekreftet av leverprøvene som ble tatt av lam som beitet på utmarksbeite. Av disse var kun 2 % under risikogrensa for koboltmangel (Sivertsen et al 2009 b).

Vitamin B12 passerer i liten grad over placenta. Råmjølk er imidlertid normalt rik på vitamin B12, og er lammas hovedkilde til dette vitaminet. Tidspunktet for symptomer på koboltmangel vil derfor være avhengig av søyas kobolt/vitamin B12 -status og lammets opptak av råmjølk. Kobolt er i liten grad toksisk, og kraftfôr til sau er tilsatt forholdsvis mye kobolt. Dersom søyene har fått kraftfôr gjennom vinteren vil råmjølka normalt være rik på vitamin B12. Vitamin B12 lagres i leveren til lammet etter opptak av råmjølk, og dette lageret vil alene kunne dekke behovet til lammet i omlag 4 uker.  I koboltfattige strøk der søyene ikke får tilskudd av kraftfôr, vil råmjølka inneholde lite B12. Lamma vil da ha små lagre av vitamin B12, og med lavt innhold av kobolt i beitegraset vil lamma kunne få koboltmangel på et tidlig tidspunkt. Hos lam som får mye B12 gjennom råmjølka ser man symptomer på koboltmangel seinere. Avhengig av tilførselen gjennom råmjølka kan symptomene oppstå allerede når lammene er 8 uker gamle, men det er vanligst å se sjukdom hos lam som er 3-6 måneder gamle.

Koboltinnholdet i graset blir påvirket av flere forhold, blant annet koboltnivået i jorda, pH i jorda og innhold av andre mineraler i jorda. Dette vil påvirke tidspunktet for når i beitesesongen man ser symptomer. Innholdet kan videre variere mellom beiter, og vil også kunne variere fra år til år. Kalking av beitene vil gjøre at kobolt bindes sterkere til jorda, og nivået blir dermed lavere i plantene. Koboltmangel blir som regel mer framtredende i år med mye regn.

Symptomer

Det finnes som nevnt ulike former for koboltmangel. Ved vantrivsel-formen av koboltmangel blir lamma utrivelige og slappe, ulla blir ru og bustete, lamma får rennende øyne, blir anemiske og taper muskulatur og hold. Koboltmangel gjør at lamma mister appetitten, og man ser derfor ofte lam med lite fylt vom. Koboltmangel er et flokkproblem, men sykdommen angår sjeldent alle lamma i flokken. Graden av mangel vil påvirke hvor mange dyr som blir sjuke og hvor alvorlige symptomene blir. Ofte er det bare noen få lam som er affisert, men ved uttalte mangler kan det angå mange lam. Variasjon i kroppsvekt, tilvekst og symptomer innad i flokken er typisk ved koboltmangel.

Ved kvitleversjuke får dyra omfattende fettinfiltrasjon i leveren og medfølgende tap av funksjon. Dysfunksjonen i leveren gir en fotosensibilisering, som er forklaringen på de klassiske skorpene man ser på ørene til dyr med kvitleversjuke. Årsaksforholdene rundt tilstanden er ikke fullstendig klarlagte. Det er vist at kvitleversjuke kan skyldes vitamin B12 mangel alene (Young 1996), men faktorer som høye nivåer av fruktan i beitegresset, lave nivåer av molybden eller høge nivåer av mykotoksiner er også vist å påvirke tilstanden (Ulvund 1990, Kennedy et al., 1994). Tilstanden utvikles gjerne når lamma blir utsatt for en omfattende koboltmangel tidlig i livet. Symptomene er også her redusert tilvekst, avmagring, konjunktivitt, de typiske skorpene på ørene og rennende øyne. Sjukdommen er dødelig dersom mangelen ikke rettes.

Parasittinfestasjon kan redusere opptaket av B-12 over tarmen, og lam med koboltmangel vil også ha redusert motstand mot endoparasitter (dokumentert for rundormen Teledorsagia circumcinta, Ferguson et al. 1989). Det er derfor ikke uventet å se økte problemer som følge av parasitter evt. økt forekomst av diaré i besetninger med koboltmangel. Det ser ikke ut for at lam med koboltmangel er mer utsatt for bakterielle infeksjoner.

Koboltmangel hos søyer kan gi reproduksjonsproblemer, spesielt i form av tidlig lammedød/tomsøyer, og det er angitt å kunne gi kronisk avmagring (Suttle 2010). Da voksne søyer er mer robuste mot koboltmangel enn lam, forventer man kun å se symptomer på søyene i besetninger som også ser koboltmangel hos lam. Koboltmangel er også angitt å føre til at lam kommer seinere i puberteten. Dette har trolig sammenheng med koboltmangelens effekt på glukoneogenesen. Man trenger ikke se andre mangelsymptomer på dyrene samtidig.

Diagnostikk

Koboltmangel kan diagnostiseres ved hjelp av blod- og leverprøver, ved obduksjon eller ved å se på effekt av tilskudd.

Blodprøver

For å vurdere koboltstatus i en flokk kan man måle nivået av vitamin B12 i blod. Ved redusert inntak av kobolt får man raskt en redusert konsentrasjon av vitamin B12 i serum. Man ser en tilsvarende rask økning ved økt inntak av kobolt. Denne raske responsen betyr at nivået av vitamin B12 i blodet er et mål på hvordan koboltstatusen har vært den siste tiden (om lag siste døgn). Dette gjør at det kan være vanskelig å diagnostisere koboltmangel ved blodprøvetaking, og gjør at prøvene må tas på det tidspunktet og de beiter man forventer mangel. Da kliniske symptomer på koboltmangel oftest sees hos lam som er 3-6 måneder gamle, er det størst sannsynlighet for å finne lave vitamin B12 verdier på sensommeren (slutten av juli og utover).

Dersom man flytter dyra til et beite med god koboltstatus eller gir kraftfôr til lammene vil nivået av vitamin B12 i blod raskt normalisere seg.  Det har derfor liten hensikt å ta prøver av dyr som har hatt tilgang til kraftfôr den siste tida før prøvetaking.

For vurdering av koboltstatus (vitamin B12) tas 5-10 ml fullblod (rød kork) fra minst 5-6 typiske lam. Ettersom ikke alle lam er like alvorlig rammet bør man primært velge dyr som viser symptomer, men som er representative for flokken. I tilfeller med alvorlig koboltmangel ligger B12 i plasma gjerne under 150 pmol/l. Verdier mellom 150 og 300 pmol/l er marginale. Hos eldre lam og voksne søyer bør verdiene være over 500 pmol/l. For å oppnå sikrest analyseresultat bør man sende inn serum til laboratoriet.  

Leverprøver

Prøver fra leveren for undersøkelse for Co kan tas fra levende dyr eller på slakteriet, og kan være nyttige for å se på effekten av ulike tiltak (gjødsling el. Tilskudd) som er gjort.  På grunn av kostnaden og et noe mer krevende prøveuttak brukes imidlertid dette i liten grad i praksis.

Effekt av tilskudd

Et alternativ eller tillegg til blodprøver, er vurdering av klinisk effekt av kobolttilskudd. Det er mest gunstig å bruke tvillingpar, der det ene lammet får kobolttilskudd mens det andre går ubehandlet. Ulvund (1990) fikk i sine forsøk en økning på mellom 8 og 17 kg levende vekt (i september) ved å gi ulike kobolttilskudd til lam som gikk på beiter der man så koboltmangel.

Et alternativ til tvillingforsøk er å gi tilskudd til et tilfeldig utvalg av lam (f.eks etter ørenummer). Her sparer man en del arbeid i å bestemme og administrere hvilke dyr som skal ha tilskudd. Dette krever imidlertid et større antall dyr for å gi like sikre resultater. For å vurdere effekten av tilskuddet er det er alltid viktig å beholde noen ubehandlede kontroller.

I et slikt behandlingsforsøk er det avgjørende å bruke et tilskudd som kan gis til enkeltindivider. Gjødsling eller tilskudd av kraftfôr, som er aktuelle tiltak ved en allerede diagnostisert mangel, er derfor lite gunstig i diagnostisk sammenheng. Det mest utprøvde tilskuddet for slike behandlingsforsøk er langtidsvirkende koboltkuler (Permaco), som inneholder 3g koboltoksid (Co3O4) per 10g pellet. Et tilsvarende preparat, Tracerite, kan foreløpig tas inn på registreringsfritak gjennom apotek. En forutsetning for bruk av slike koboltkuler er at lamma har utviklet vomfunksjon, og produsentene har derfor satt minimumsalder eller vekt på lamma før nedlegging. For Permaco og Tracerite er minimumsalder 2 måneder. Det finnes også andre tilskudd, som kan gis til enkeltindivid. Ulike produkter kan inneholde ulike mengder Co og man må derfor vurdere hvor hensiktsmessige de ulike produktene er i en slik utprøving. Man skal alltid være forsiktig ved inngiving av tilskudd, da feil eller uforsiktig nedlegging av boluser o.l. kan gi omfattende skader i svelget.

For å måle effekt av tilskuddet kan man se på forskjeller i tilvekst (g/dag) mellom behandlet og ubehandlet gruppe. Dette krever at man veier lamma minimum når man legger ned tilskuddet og på sensommeren. Ved å måle vitamin B12 i blod på dyr som har fått mineraltilskudd, får man i tillegg vurdert om tiltaket har gitt tilstrekkelige nivåer av B12 i blodet.

Dersom man ikke får effekt av det gitte tilskuddet, men ut fra kliniske symptomer og evt. geografi forventer koboltmangel, er det viktig å undersøke koboltstatus ved hjelp av blodprøver. Aktuelle årsaker til manglende respons av tilskuddet selv om det foreligger en mangel, kan være at tilskuddet ikke dekker behovet, at tilskuddet ikke blir frigitt eller absorbert som antatt eller at bolus/kuler er blitt gulpet opp igjen.

Obduksjon

Ved obduksjon ser man ofte sterkt avmagrede dyr, benmargshypoplasi og hemosiderinavleiringer i milt. Ved kvitleversjuke finner man en sterkt forstørret blek lever med nedsatt tekstur (tilstanden kalles i engelsk litteratur Ovine White Liver Disease, OWLD).

Behandling

Dyr med koboltmangel bør behandles med konsentrert tilskudd av kobolt for å få opp nivåene av vitamin B12 raskt. Et egnet preparat er Vitamin B12-depot fra Nycomed (Hydroxocobalamin 1 mg/ml), der man gir en ampulle à 1 ml per lam. Til tross for at blodverdiene stabiliseres nokså raskt etter en slik injeksjon, vil det ta flere uker før lamma har en god/normal tilvekst igjen.

Orale formuleringer er mindre egnet for å rette opp en allerede eksisterende mangel 

Forebygging

Tilskudd til søyer

For å sikre lamma en god start med tanke på vitamin B12, er det viktig å sikre at søyene har tilstrekkelig god status i drektigheten. Dette gjøres ved å gi tilskudd av mineraler enten i form av kraftfôr eller annet mineraltilskudd.. Da vitamin B12 i liten grad går over placenta er det avgjørende å sikre at lamma får tilstrekkelig med råmjølk.

Tilskudd i beiteperioden

I områder/besetninger med påvist koboltmangel kan en bruke tilskudd av kobolt til lamma i beiteperioden. Det finnes flere aktuelle tilskudd, blant annet langtidsvirkende koboltkuler/ boluser, injektabile (mindre egnet i praksis da disse er dyre og må injiseres hver 2.uke) og orale suspensjoner (kan gis av bonden, men må gir hver 2.-4- uke, og er derfor lite praktisk). Koboltkuler/boluser legges ned i vomma hos lam som har utviklet vomfunksjon. Det finnes ulike typer boluser som inneholder kobolt, og flere av disse er godt utprøvd. Flere typer boluser er tilgjenglige i Norge, både via apotek og forhandlere som fører mineraltilskudd el.l til sau. For å sikre at slike boluser dekker dyras behov bør man be om dokumentasjon fra produsent.

Det finnes medikamenter som inneholder både anthelmintika og kobolt. Orale doseringer av kobolt må gis ofte for å dekke dyrets behov, og bruk av slike kombinasjonspreparater for å dekke en koboltbehovet vil dermed også medføre en hyppig bruk av anthelminitka. Med tanke på utvikling av anthelmintikaresistens, anbefales det derfor ikke å bruke slike produkter

Gjødsling

For å bedre sikre lamma god tilvekst på beite er det svært aktuelt å gjødsle beitene med kobolt. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke 200-300 gram koboltsulfat pr dekar hvert 3.-4. år (tilsvarer 40g Co). Tilsetning av kobolt til gjødsel er regulert av EØS-direktiver, noe som gjør at det er vanskelig å få tak i gjødsel tilsatt kobolt. Det eneste alternativet på markedet er per i dag helgjødsel 18-1-10 (hønsegjødsel) produsert av Norsk naturgjødsel. Man kan i denne gjødsla få tilpasset innholdet av koboltsulfat etter behov (les mer: http://www.naturgjodsel.no/landbruk).

 

Referanser og kilder

Ferguson EG, Mitchell GB, MacPherson A. (1989). Cobalt deficiency and Ostertagia circumcincta infection in lambs. Vet Rec. Jan 7;124(1):20.

Kennedy D.G., Young P.B., Blanchflower W.J., Scott J.M., Weir D.G., Molloy A.M., Kennedy S. (1994): Cobalt-vitamin B12 deficiency causes lipid accumulation, lipid peroxidation and decreased alpha-tocopherol concentrations in the liver of sheep. International Journal for Vitamin and Nutrition Research, 64 (4), s 270-276.

Sargison N. (2008): Ill thrift due to trace element deficiencies. In: Sheep flock health, a planned approach. Blackwell Publishing Ltd, s 206-220

Sivertsen T., Lierhagen S., Waaler T., Bernhoft A., Garmo T.H., Steinnes E.,(2009 b): Sporelementer i lever fra sau, lam og kjøttfe i Norge – variasjon etter beitested og andre faktorer. Husdyrforsøksmøtet 2009, s. 519-522.

Sivertsen T., Garmo T.H., Lierhagen S., Bernhoft A., Waaler T., Steinnes E. (2009 a): Sporelementer i planteprøver fra sommerbeiter for sau og kjøttfe – geografisk og botanisk variasjon. Husdyrforsøksmøtet 2009, s. 119 – 122.

Sivertsen T. (2012): Sporelementforsyningen til sau – er det forskjell på ulike deler av landet? Praksisnytt 3, 2012, 14-17

Suttle N.F., (2010): Cobalt, In: Mineral Nutrition of Lifestock, 4th edition, Cabi, s 223-254

Ulvund M.J. (1995): Koboltmangel hos sau, Norsk veterinærtidsskrift, 107, 489-501

Ulvund M.J. (1990): Ovine white-liver disease. Manifestations of cobolt/vitamin B12 deficiency in lambs. Doktorgradsavhandling (Dr. med. vet.), NVH, Oslo

Ulvund M.J. (2012): Mangelsykdom som årsak til redusert tilvekst hos lam. Praksisnytt 3/ 2012, 6-12

Young P.B., (1996): The Biochemical Consequences of Inhibition of Vitamin B12-

Dependent Enzymes. Doktorgradsavhandling, The Queens University of Belfast, Northern Ireland