Jodmangel

Det er stor variasjon i jodinnholdet i jordsmonnet i ulike deler av Norge. Jodmangel er tradisjonelt kjent som et innlandsproblem, og det er en reell risiko for at det oppstår jodmangel hos sau i innlandsstrøk dersom man ikke gir kraftfôr eller mineraltilskudd.

Årsak

Den eneste kjente funksjonen av jod er som del av stoffskiftehormonene, tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3), som produseres i skjoldbruskkjertelen (gl. thyriodea). Man finner derfor om lag 80 % av kroppens jod i skjoldbruskkjertelen.

T3 og T4 er viktig for alle celler i kroppen. De viktigste funksjonene er:

• Økt metabolsk aktivitet i alle vev unntatt hjernen, gonadene og milten
• Vekst og utvikling
• Normal utvikling og funksjon av nervesystemet
• Normal funksjon av gonadene

Jodmangel kan oppstå som følge av lave nivåer av jod i fôret eller som følge av høye nivåer av goitrogene stoffer i fôret. Goitrogene stoffer forstyrrer opptaket av jod, og finnes i forholdsvis høye nivåer i blant annet brassica-arter (f.eks. raps). I strøk der jordsmonnet er fattig på jod, vil hjemmeavlede fôrslag inneholde lite jod. Hvis det fôres utelukkende med slike fôrslag, og det ikke gis ekstra tilskudd av mineraler, kan det lett oppstå jodmangel i innefôringsperioden.  I Norge er dette hovedsakelig sett i innlandsstrøkene, særlig på Østlandet, men det er også aktuelt i Trøndelag og Nord-Norge. Ved vanlig drift og fôring er jodmangel ganske sjelden, da alle kommersielle kraftfôr- og mineralblandinger er tilsatt nok jod til å forebygge mangel.

Ved undertilførsel av jod vil man få en mobilisering fra skjoldbruskkjertelen, som er lageret for jod. Da dette lageret er relativt stort, vil fasen med for lav tilførsel kunne strekke seg over en lang tidsperiode før man ser mangelsymptomer.

Da omdanning av T3 til T4 er avhengig av et selenholdig enzym, vil en klinisk eller subklinisk mangel på selen kunne forverre en jodmangel. Mangel på disse mikromineralene er aktuelt i de samme geografiske områdene (innlandsstrøk), noe som gjør at man ved mistanke om jodmangel også bør undersøke selenstatus i besetningen.

Symptomer

T3 og T4 har mange ulike funksjoner, og jodmangel kan derfor gi ulike symptomer avhengig av når og hos hvilke dyr mangelen oppstår.

Jodmangel i drektigheten kan gi fosterdød (resorbsjon eller abort), svakfødte lam og lam med lave fødselsvekter. Et klassisk bilde i slike besetninger er derfor kasting og høyt lammetap, både dødfødsler og spelamdødelighet. Lammene er svake og har problemer med å suge, ofte lav fødselsvekt, lite ull og problemer med termoreguleringen. De kan ha unormal atferd pga. mangelfull utvikling av sentralnervesystemet. Lam med uttalt mangel vil ha en karakteristisk forstørret skjoldbruskkjertel (struma). Lam med mindre uttalt jodmangel kan ha tilsynelatende normal størrelse på skjoldbruskkjertelen, men kan dø i løpet av kort tid på grunn av nedkjøling. Man kan dermed ikke utelukke jodmangel ut fra et normalt makroskopisk utseende på skjoldbruskkjertelen.

Da hormonene T3 og T4 er avgjørende for gonadefunksjonen, kan jodmangel også gi problemer med igangsetting av brunst og problemer med brunst hos både søyer og værer. Hos søyene manifesterer dette seg både som manglende brunst, problemer med tomme søyer og lave lammetall. Væren kan få redusert kjønnsdrift og sædkvalitet.

I områder med lite jod og/eller mye goitrogene stoffer i beitegraset, kan dette påvirke lammas tilvekst på beite, selv når andre symptomer på jodmangel er varierende eller ikke tilstede. Man mistenker imidlertid ikke at jodmangel er en viktig årsak til redusert tilvekst hos lam på beite i Norge.

Diagnostikk

Forstørret skjoldbruskkjertel er karakteristisk for struma-varianten av jodmangel, og påvisning av forstørret kjertel vil gi en sikker diagnose. I de tilfellene man har en mindre uttalt jodmangel vil man imidlertid ikke kunne se makroskopiske forandringer i skjoldbruskkjertelen. Dette gjør at man også trenger andre diagnostiske hjelpemidler.

 

For å vurdere jodstatusen er det mulig å måle thyroxin (T4) i blod hos lam og søyer. Verdier av T4 lavere enn 20 nmol/l er typiske for jodmangel. I en mangelfase vil man få en redusert ratio av T4: T3 i serum. Disse analysene tilbys imidlertid ikke til sau i Norge.

Data fra studier fra New Zealand indikerer at under deres forhold vil man se klinisk effekt av jodtilskudd dersom ratioen skjoldbruskkjertel:kroppsvekt for nyfødte lam overstiger 0,4 g/kg (Knowles et. al 2007).  En slik vurdering vil være aktuell i besetninger som har problemer med mange død- eller svakfødte lam, der man mistenker at jodmangel er årsaken, men ikke kan se makroskopiske forandringer på skjoldbruskkjertelen.

Behandling 

Litteraturen angir at både kliniske og subkliniske tilfeller av jodmangel responderer bra på tilførsel av jod, og med godt stell og støttebehandling kan lammene ha en relativt god prognose. Godt stell av svakfødte lam innebærer blant annet at man sørger for tilstrekkelig råmelkstilførsel og beskytter dem best mulig mot trekk og nedkjøling. De svakfødte lammene vil ha problemer med å suge og sondefôring vil være nødvendig.

I tilfeller med påvist jodmangel bør lammene behandles med en til to doser kaliumjodid (5 mg/ kg kroppsvekt) som gis i munnen. Dette vil dyr i mangel tåle uten risiko for forgiftning, og det vil tilsvare behovet i flere uker framover, selv om en tar hensyn til at lammene vokser. Vi har ikke egnede preparater på markedet i Norge. Det finnes imidlertid europeiske kaliumjodidtabletter til mennesker. Det er i utgangspunktet ikke lov å bruke utenlandske humanpreparater til matproduserende dyr, men siden det er vanskelig å få tak i andre jodpreparater har Mattilsynet nå gjort et unntak slik at disse tablettene kan brukes til behandling av lam, kje og kalver med jodmangel. Ved behov for kaliumjodidtabletter må veterinæren søke Statens legemiddelverk om spesielt godkjenningsfritak.

I en besetning der jodmangel er påvist er det viktig å rette opp mangeltilstanden hos søyene ved å gi kraftfôr og/eller mineraltilskudd. Erfaring tyder på at dersom diagnosen stilles tidlig i lammingssesongen, så vil situasjonen bedres for de som lammer senere når man begynner å gi dyra mineraltilskudd. Etter et gammelt råd fra Seksjon fra småfe, NVH Sandnes, kan man også smøre litt Jodosan (tilsvarer Jodopax) på søyenes jur og spraye litt rundt i rommet der søyene står (Svalastog et al. 2007). 

Forebygging

Jodmangel kan forebygges ved å gi tilskudd til dyr i risikoperioder. I Norge ser vi hovedsakelig jodmangel hos drektige søyer som ikke får mineraltilskudd i innefôringsperioden. Alle kommersielle kraftfôr- og mineralblandinger er tilsatt nok jod til å forebygge jodmangel. En god tilførsel av kraftfôr eller mineraltilskudd er derfor avgjørende for forebygging av sjukdom.

 

Kilder:

Knowles S.O., Grace N. D., (2007): A practical approach to managing the risks of iodine deficiency in flocks using thyroid - weight: birthweight ratios of lambs. NZ Vet J. 2007 Dec;55(6):314-8.

Sargison N. (2008): Lamb growth, Sheep flock health, a planned approach. Blackwell Publishing Ltd, s. 206-220

Sivertsen T. (2012): Sporelementforsyningen til sau – er det forskjell på ulike deler av landet? Praksisnytt 3, s 14-17

Sjåstad Ø. V., Hove K., Sand O., (2003): The endocrine system, Physiology of domestic animals, 2^nd edition, Scandinavian veterinary press, s 216-221

Stebekk A., Søli N. E., Tømmerberg V., (2015): Jodmangel hos lam. Praksisnytt 1, s. 6-8

Suttle N.F., (2010): Iodine, Mineral Nutrition of lifestock, 4th edition, Capi, s 306-334

Svalastog Å., Hektoen L., Sivertsen T., (2007): Jodmangel hos lam (og kalv). Praksisnytt 1, s.17-18

Ulvund M.J. (2012): Mangelsykdom som årsak til redusert tilvekst hos lam. Praksisnytt 3 s. 6-12