Andre sjukdommer under

Graskrampe


Publisert: 06.03.2017 Oppdatert: 25.08.2017

Graskrampe, hypomagnesemi, oppstår når magnesiuminnholdet i blod blir for lavt. Sjukdommen er relativt sjelden hos sau, men fordi muskelkrampene ofte fører til dødsfall er det likevel en viktig sjukdom.

Etiologi

Magnesium har flere viktige funksjoner i kroppen og er blant annet involvert i proteinsyntese, immunforsvar og muskelkontraksjoner.  Magnesiumlageret i kroppen er svært lite, og finnes i hovedsak i beinvev. 

Magnesiuminnholdet i blod er direkte påvirket av magnesiuminnholdet i graset. Jordsmonnet i en del områder, særlig i myrlendte strøk, kan inneholde lite magnesium. Graset som dyrkes på disse områdene vil ha lavt magnesiuminnhold. Problemet med hypomagnesemi er derfor særlig knyttet til enkelte garder eller beiter.

Magnesiuminnholdet i gras påvirkes av flere faktorer. Det kan økes ved bruk av kunstgjødsel tilsatt ekstra magnesium. Sterk kaliumgjødsling fører til reduksjon i innholdet av både magnesium og kalsium i plantene. Sterk nitrogengjødsling fører til høyt innhold av ammonium og protein i fôret, dette hemmer magnesiumabsorpsjonen. Natriuminnholdet i fôret har også betydning for absorpsjonen av magnesium, ved at høyere innhold av natrium fører til økt absorpsjon av magnesium. Ungt kraftig beitegras inneholder gjerne lite natrium og er høyt i kalium og protein. Ved utslipp på beite skjer det i tillegg en rask fôrendring, noe som kan gi endringer i vomfloraen og pH i vomma. Kombinasjonen av lite mg, mye kalium og endring i vomfloraen gjør at risikoen for utvikling av hypomagnesemi er størst når søyene går på kraftig beite om våren.

Hypomagnesemi fører også til nedsatt kalsiummobilisering, derfor ser en ofte samtidig nedsatt serum kalsium, gjerne i området 1,25-2,0 mmol/l. Krampene ved hypomagnesemi kommer lettere når det samtidig foreligger en hypokalsemi.

Risikoen for graskrampe øker hos søyer med økende alder og økende lammetall. Det er søyer i laktasjon som blir sluppet på magnesiumfattige beiter, oftest på kulturbeite og innmarksbeite, som helst utvikler hypomagnesemi. Da mister kroppen så mye magnesium til melka at det blir for lite til normal nervefunksjon. Miljøfaktorer som kaldt og fuktig vær kan utløse problemene.

Symptomer

Graskrampe starter ved at søya får avvikende atferd, går for seg selv og spiser lite. Gradvis utvikles muskelkramper, først små muskelsitringer som etter hvert kan utvikle seg til krampeanfall. Søya ser ut som om hun ikke kan bevege seg, evt. beveger hun seg med ukoordinert gange og stive ekstremiteter. Etter hvert kan søya bli liggende flatsides med hodet strukket bakover. Sjukdommen utvikler seg raskt, og det er ikke uvanlig at man finner søyer døde på beitet.

Diagnostikk

Graskrampe krever rask behandling, og diagnosen stilles derfor vanligvis på grunnlag av kliniske symptomer og respons på magnesiuminjeksjon (diagnostisk behandling).

I tillegg kan magnesiuminnhold i blodet undersøkes. Magnesiuminnholdet i serum er normalt 2,2-2,8 mg/dl (0,9-1,4 mmol/l). Nivåer lavere enn 1,5 mg/dl (0,6 mmol/l) indikerer hypomagnesemi, og ved serummagnesium under 1,0 mg/dl (0,4 mmol/l) er diagnosen temmelig sikker. Kramper kommer likevel gjerne ikke før serummagnesium er helt nede på 0,8 mg/dl (0,3 mmol/l).

Behandling

Hypomagnesemi kan behandles med injeksjon av magnesiumsulfat sakte i.v. eller s.c. (finnes som “Apotek”-preparat:  Magnesiumsulfat NAF 300 mg/ml inj. til dyr) På grunn av samtidig mangel på kalsium, gis magnesium vanligvis i kombinasjon med kalsium.  Det finnes ett registrert kombinert preparat i Norge, Calcimag® som skal gis sakte iv.

Forebygging

Hypomagnesemi kan forebygges ved å bruke magnesiumrik mineralnæring.  Noen av magnesiumtilskuddene er lite smakelige slik at sauene tar det dårlig.

Gjødsling påvirker som beskrevet magnesiuminnholdet i graset. Innholdet kan økes ved bruk av kunstgjødsel tilsatt ekstra magnesium. Sterk kaliumgjødsling fører til reduksjon i innholdet av både magnesium og kalsium i plantene. Sterk nitrogengjødsling fører til høyt innhold av ammonium og protein i fôret, noe som hemmer magnesiumabsorpsjonen.

Natriuminnholdet i fôret har også betydning for absorpsjonen av magnesium, ved at høyere innhold av natrium fører til øket absorpsjon av magnesium.