Pasteurellose

Etiologi

Mannheimia haemolytica er vanlig ved akutt pneumoni, mens Bibersteinia trihalosi isoleres oftere ved septikemi.
Mycoplasma ovipneumoniae spiller ofte en viktig rolle sammen med M. haemolytica, særlig i det som omtales som kronisk eller atypisk pneumoni.

Ulike stressfaktorer kan virke predisponerende, f.eks. uheldige værforhold, dårlig miljø i sauehuset, transport, driving, parasittbehandling, vaksinasjon o.s.v.. Ved innefôring disponerer høy dyretetthet og dårlig luftkvalitet. På beite vil nedsatt immunforsvar på grunn av sjodogg øke risikoen for “pasteurellose”.

Symptomer

Akutt pneumoni:

Kliniske symptomer kan variere. Ofte blir dyr funnet døde uten at forutgående tegn på sjukdom er observert, eller det kan ha vært en viss vantrivsel dagen før. Ved nøyere undersøkelse kan det vise seg at andre dyr er sjuke eller utrivelige med anstrengt respirasjon, hoste, dårlig appetitt eller forhøyet kroppstemperatur. Særlig ved “pasteurellose” hos unge dyr kan det sees sepsis og plutselige dødsfall. Ved slike tilfeller opptrer ofte lungebetennelse som et besetningsproblem, der mange dyr er sjuke og mange dyr dør.

Kronisk pneumoni (”atypisk pneumoni”):

Her spiller Mycoplasma ovipneumoniae en viktig rolle sammen med M. haemolytica. De kliniske symptomene er som regel milde og vil lett kunne oversees. Det kan også være en del hoste i en slik flokk. Enkelte dyr, spesielt lam, vil kunne ha feber, vise tegn på utrivelighet og anstrengt respirasjon, og det kan være noe muco-purulente flytninger fra nesen. Sjukdommen kan gi redusert tilvekst, og direkte dødsfall forekommer sporadisk..

Diagnostikk

For en sikker diagnose kan det være aktuelt med obduksjon og laboratorieundersøkelser. Da bør det enten sendes inn hele dyr eller ferske organer for undersøkelse.
Obduksjonsbildet varierer noe avhengig av forløpet. I perakutte tilfelle er det ikke alltid fortetninger, men lungene kan ha en hissig rød eller rødfiolett farge med væskedrivende skum fra snittflaten. I akutte og subakutte tilfelle er det oftest tydelige fortetninger, gjerne i de ventrale og craniale deler. I noen tilfeller kan det ses pleuritt og pericarditt med et grågrønt gelatinøst belegg. I mer kroniske tilfeller ser en makroskopisk en tydelig grense mellom de faste, mørke røde fortetningene og normalt lungevev.

Behandling

Akutt pneumoni:

Penicillin gir i følge norske erfaringer god effekt. Pneumoni bør derfor behandles med penicillin hvis ikke resistensundersøkelser eller tidligere erfaring i flokken skulle tilsi annen behandling

Kronisk/Atypisk pneumoni med Mycoplasma spp.:

Pneumoni med Mycoplasma spp. behandles normalt ikke. En bør være restriktiv med behandling av kroniske pneumonier på grunn av avventende prognose. Behandling kan være aktuelt dersom dyret er allment påkjent. Dette skyldes oftest sekundær infeksjon med M. haemolytica og behandles da med penicillin.

Forebygging

Tiltak for å sikre god luftkvalitet er viktig. Reduksjon av dyretettheten kan være aktuelt. Seksjonering av flokken vil kunne redusere smittepress, og ved sjukdomsutbrudd bør sjuke dyr isoleres.

Råmelk er viktig for å gi lamma en generelt god start og for evt. overføring av spesifikke antistoffer der pasteurellose er et problem på unge lam.

Vaksinasjon mot M. haemolytica kan forsøkes. Beskyttelsen er imidlertid ofte kortvarig og varierer avhengig av hvilken stamme av bakterien som forårsaker sykdom i flokken. Ikke alle Mannheimia/Bibersteinia spp stammer er representert i vaksinen og vaksinen gir derfor ikke alltid ønsket effekt.