Lungeorm

Forekomst

I Norge kan småfe ha tre forskjellige arter av lungeorm, den store lungeormen (Dictyocaulus filaria) og de to små lungeormene (Muellerius capillaris og Protostrongylus rufescens). Det er vanlig med blandingsinfeksjoner.

Registreringer av lungeormfunn på slaktedyr i perioden 2016 – 2018 tyder på at det er relativt vanlig med milde infeksjoner uten klinisk betydning hos sau i Norge. Lungeorm-registeringene på slaktedyr ble avsluttet fra 1.1.2019.

Livssyklus

Sauen får i seg lungeormlarver med beitegraset. De voksne ormene lever i lungene, der de legger egg som klekker i luftveiene. Larvene svelges og skilles ut med avføringen. Siden parasittenes mulighet for overvintring ute er dårlig, er utskillelsen av lungeormlarver fra eldre dyr som har hatt parasittene i seg gjennom vinteren den viktigste kilden til utsmitting av beitene. Smittepresset er ofte størst på høsten, og etter fuktige og varme somrer.

Symptomer

I Norge er det mest vanlig med milde infeksjoner uten tegn til sjukdom. Den store lungeormen kan gi tette luftveier med slimhoste og bronkitt hos sterkt infiserte dyr. Sau utvikler delvis immunitet mot den store lungeormen. De små lungeormene gir sjelden sjukdom på sau, men sterkt infiserte dyr kan ha tørrhoste. Småfe har mangelfull immunitet mot de små lungeormene, og derfor er eldre dyr ofte sterkest angrepet.

I besetninger som har problemer med hoste er det viktig å også vurderer andre, og mer vanlige årsaker, enn lungeorm. Les om luftveisinfeksjoner her.

Diagnostikk

Undersøkelser for lungeorm kan være aktuelt i besetninger med hoste. Lungeorm kan påvises ut fra funn av lungeorm-larver i avføringsprøver (les mer) eller lunger fra døde dyr, eller karakteristiske lungeforandringer ved slakting eller obduksjon. Undersøkelse for lungeorm er ikke er en del av standardundersøkelsen av avføringsprøver, og må bestilles som en tilleggsundersøkelse ved innsending.

Forebygging

God beitebruk vil redusere smittepresset med lungeorm og andre innvendige parasitter. Les mer om forebyggende tiltak her.

Behandling

Det er sjelden nødvendig å behandle spesifikt mot lungeorm, og kun grunn til å vurdere behandling i besetninger med hoste og påvisning av lungeorm i avføringsprøver eller lunger fra slaktedyr. I slike besetninger vil vi foreslå behandling etter innsett med et avermektin i form av et injeksjonspreparat (Dectomax® eller Ivomec® til injeksjon) for å oppnå best mulig effekt mot de små lungeormene.

Parasittmidlene mot rundorm i mage og tarm har god effekt mot den store lungeormen ved engangsbehandling med samme dose som brukes mot rundorm i mage og tarm. Dette er nok forklaringen på at vi sjelden ser kliniske utbrudd av lungeorm hos sau. Behandlingen av påsettlam har nok mest å si, siden voksne dyr utvikler delvis immunitet mot den store lungeormen.

De små lungeormene er vanskeligere å behandle fordi ormene er innkapslet i lungevevet eller i et område med dårlig blodtilførsel på grunn av betennelsesreaksjoner, eller pga. larver som er i dvale, og dermed er mindre følsomme for behandling. I praksis er det imidlertid sjelden behov for å behandle spesifikt mot de små lungeormene, siden de er lite sjukdomsfremkallende. En kan sannsynligvis forvente bedre tilgjengelighet i lungevevet når behandlingen gis som injeksjon, og det er angitt effekt både på M. capillaris og P. rufescens med eksempelvis doramektin. Derfor anbefales injeksjonspreparat i tilfeller med klinikk.