Interdigital dermatitt
Etiologi
Interdigital dermatitt er en overflatisk betennelse i huden i klauvspalten, vanligvis med bakterien Fusobacterium nechrophorum, eventuelt sammen med lavvirulente varianter av Dichelobacter nodosus. Infeksjon med virulente D.nodosus (alvorlig fotråte) gir også interdigital dermatitt tidlig i sjukdomsforløpet.
F. necrophorum finnes i miljøet, men fuktighet, varme og små skader i huden vil disponere for utvikling av interdigital dermatitt.
Symptomer
Interdigital dermatitt er en smittsom sjukdom som kan gi mild til alvorlig halthet. Huden i klauvspalten blir rød og fuktig, ofte med et hvitaktig belegg. Etterhvert kan klauvspalten bli hårløs Det er ingen underminering av klauvhornet, men dyra kan allikevel bli alvorlig halte. Et fuktig miljø disponerer for tilstanden. Interdigital dermatitt kan opptre som et besetningsproblem med akutte utbrudd, eller hos disponerte enkeltdyr.
Diagnostikk
En får mistanke om sjukdommen ut fra et klinisk bilde med hudbetennelse i klauvspalten hos flere dyr. Alvorlig fotråte er en viktig differensialdiagnose til interdigital dermatitt. Det må alltid avklares at tilfeller av interdigital dermatitt ikke er tidlige stadier av alvorlig fotråte. Alvorlighetsgraden av kliniske symptomer og sjukdomsutviklingen vil gi en indikasjon på om det er grunnlag for mistanke om alvorlig fotråte. D. nodosus kan påvises ved PCR eller dyrking (spesialundersøkelse) For å skille mellom lavvirulente og virulente varianter er det nødvendig med dyrking av bakterien og virulenstesting.
Behandling
Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle interdigital dermatitt med antibiotika. Når det er avkreftet at symptomene skyldes alvorlig fotråte (infeksjon med virulente D.nodosus) kan fotbad med sinksulfat eller lokal behandling med desinfiserende spray benyttes.
Forebygging
Generelle smitteforebyggende tiltak for å unngå at sjukdommen sprer seg. Dette kan være fotbad, kalking i fellesarealer samt seksjonering og isolering av sjuke dyr for å redusere smitteoverføring. Da sjukdommen ofte oppstår i fuktig miljø, vil drenering av våte beiteområder og utearealer og bruk av tilstrekkelig strø på tallen dersom dyra står inne, være aktuelle forebyggende tiltak.
Kilde:
Winter A., (2010) Halthet hos sau. Tun Forlag, Oslo, Norge (oversatt utgave)