Akutt forfangenhet

Etiologi

Forfangenhet (laminitt) er en ikke-infeksiøs betennelse i lærhuden. Lidelsen oppstår sekundært til andre infeksjoner (f.eks. jurbetennelse eller børbetennelse) eller relatert til fôring (f.eks. inntak av store mengder karbohydrater). Toksiner produsert som følge av primærlidelsen kommer til klauva via blodet og skader de mikroskopiske blodårene i lærhuden. Tilstanden kan også oppstå når tunge dyr får en økt belastning på klauvene. Dette kan være aktuelt i tilfeller der høydrektige dyr får redusert liggetid, f.eks. dersom søya settes på “skråbrett” ved alvorlige vaginalprolaps.

Symptomer

Da toksinene føres med blodet, vil sjukdommen angå alle fire beina. Ved akutt forfangenhet kan en kjenne varme i klauvene og bankende pulsering i blodkara langs pipa som følge av økt blodtilstrømning. Dyra kan bli svært halte og ligger mye. I tillegg til symptomer på forfangenhet kan en ofte finne en primærlidelse eller anamnestiske opplysninger som kan forklare lidelsen.

Den ikke-infeksiøse betennelsen vil forstyrre hornproduksjonen. Dette kan en etter en stund se som tverrgående furer i klauvveggen på alle fire klauvene. I tilfeller med alvorlig forfangenhet kan disse furene bli dype og sprekke. Dette vil gi økt fare for infeksjoner i klauva.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av klinisk undersøkelse. Funn av primær sjukdom, økt pulsasjon i blodkar til klauva samt en halthet som angår flere bein vil tyde på akutt forfangenhet. Hos dyr med tverrgående riller kan en mistenke forfangenhet som har forløpt uten en tydelig akuttfase.

Behandling

Behandling av akutt forfangenhet omfatter behandling av primærlidelsen, samt oppfølging av forfangenheten ved å sette dyret på et mykt underlag og gi smertestillende medikamenter.

Når en har flere dyr med klauvforandringer som ligner kronisk forfangenhet, kan gjennomgang og endring av fôringa være aktuelt. I alvorlige akutte tilfeller og ved uttalte kroniske forandringer i klauvene bør en vurdere avlivning eller utsjalting av dyret.

Forebygging

Da forfangenhet kan oppstå sekundært til andre sjukdommer vil forebygging av lidelser som metritt og mastitt også kunne forebygge forfangenhet. I tillegg er det viktig med grovfôr av god kvalitet og gradvis økning av kraftfôrmengden for at vomfloraen skal kunne tilpasse seg.

Kilde:

Winter A., (2010) Halthet hos sau.  Tun Forlag, Oslo, Norge (oversatt utgave)