Dermatofilose

Etiologi og patogenese

Dermatofilose er en infeksjon i huden med bakterien Dermatofilus congolensis. Dermatofilose blir sporadisk påvist i Norge, men er mer vanlig i varmere områder. Den forekommer særlig i år og distrikter med fuktig og samtidig varmt klima. I Norge er det sett mer hudforandringer på saueskinn som kan skyldes dermatofilose på Vestlandet enn på Østlandet. Det er grunn til å anta at dette skyldes klimatiske forskjeller. Sjukdommen er smittsom, og har man infiserte dyr i flokken kan det forekomme utbrudd av dermatofilose i perioder med mye fuktighet. Dyr som er svekket av andre årsaker er særlig disponerte. 

Hos dyr med dermatofilose i beitesesongen kan infeksjonen tiltrekke fluer og dermed disponere for fluelarveangrep. Dette sees spesielt hos lam. Det er uvisst i hvilken grad dermatofilose er bakenforliggende årsak til flueangrep i Norge, men den antatt lave kliniske forekomsten av dermatophilose skulle tilsi at dette ikke er den viktigste årsaken hos oss.

Symptomer

Dermatofilose sees mest i huden langs rygg og kryss, men også i områder med mindre ull, i fjeset og på beina. Symptomene starter med væskeutsiving som fører til skorper og belegg. Dette gir sammenklistring av ulla (lumpy wool), og skader i huden. Det er dette som viser seg som flekker på skinnet ved garvingen. Det oppstår også ullavfall og hårløse partier. Hos lam ser en ofte sår og skorper på nesen. Unge lam anses å være spesielt disponerte.

På beina ser en blant annet forandringer i huden over kronranda, såkalt strawberry footrot. Symptomene på strawberry footrot er blødende, granulomatøse vorte- eller jordbærlignende utvekster i huden over klauvranda. Den bakterielle infeksjonen kan bli komplisert med samtidig infeksjon med munnskurvvirus. Sjukdommen sees som regel hos lam om høsten, på beiter der vegetasjonen kan lage små sår i huden (tistler, halmstrå osv.) i perioder med mye regn.

Diagnostikk

Sikker diagnose på dermatofilose kan stilles ved mikroskopisk undersøkelse. Man lager da utstryk fra skorper eller annet bakterieholdig materiale, og etter gram- eller giemsafarging kan man se karakteristiske gram positive kokkoide bakterier på rekke i lengre filamenter (ofte beskrevet som “jernbaneskinner”)

Man kan eventuelt sende inn skorper til bakteriologisk undersøkelse.

Behandling

Bakterien som forårsaker dermatofilose er følsom for mange antibiotika, men behandling med antibiotika er lite aktuelt i de fleste tilfeller. Lokal vask eller bading med sure vaskemidler kan benyttes. Lokal behandling med desinfiserende spray kan være aktuelt ved “strawberry footrot”.

Ved alvorlig infeksjon anbefales parenteral behandling med penicillin i 3 dager.

Forebygging

Dermatofilose er nært knyttet til miljøforholdene. I flokker som har problemer med dermatofilose i vinterhalvåret må en vurdere mulig miljøtiltak som reduksjon av luftfuktighet. Særlig viktig er det å unngå høy luftfuktighet og samtidig dårlig ventilasjon. Normale, friske dyr vil utvikle immunitet etter forholdsvis kort tid. Vedvarende infeksjoner sees derfor særlig hos dyr med andre, samtidige, påkjenninger. Skal en forebygge dermatofilose er det derfor viktig med en generell god helsestatus. Det er i tillegg viktig med god oppfølging av parasitter i besetningen, og at man sørger for at søyene er i passelig hold. Ved utbrudd i besetningen må man iverksette generelle smitteforebyggende tiltak. Infiserte dyr bør klippes til slutt og utstyr vaskes og desinfiseres.