Mycoplasma ovis
Mycoplasma ovis, som tidligere het Eperytrozoon ovis, er en bakterie som er relativt ukjent for de fleste. Brun-Hansen et al. (1997) fant imidlertid antistoffer mot bakterien i ni av ni undersøkte flokker i Telemark. Bakterien smitter ved overføring av erytrocytter, og kan spres med vektorer, ved kontakt, ved bruk av samme kanyle på flere dyr ved vaksinering, men er også vist å kunne overføres peroralt (Øverås 1969).
Etiologi
Mycoplasma ovis er en obligat parasittær bakterie som lever i erytrocytter. Infeksjonen er persisterende, og spres lett innad i flokken etter nyintroduksjon.
Symptomer
Ved infeksjon med Mycoplasma ovis er subklinisk infeksjon vanligst, noe som gjør at man sjelden ser omfattende helseproblemer som følge av sjukdommen. Sjukdommen kan imidlertid gi en rekke ulike symptomer, deriblant hemolytisk anemi, ikterus, hemoglobinuri, redusert produksjon, redusert tilvekst og nedsatt allmenntilstand. Bakterien har en immundepressiv effekt, og angrepne dyr vil derfor ha lavere motstand mot andre infeksiøse sjukdommer (Grønstøl et al. 1980).
Sterkt infiserte dyr viser ikke nødvendigvis tydelige symptomer. men lam kan ha redusert tilvekst, og sterkt infiserte søyer kan tape hold, og kan få lam med lavere fødselsvekter (Øverås 1969).
Diagnostikk
Parasitten kan påvises intracellulært i erytrocyttene ved farging av blodutstryk, evt. ved påvising av antistoff.
Behandling
Det finnes per i dag ingen behandling da M.ovis er naturlig motstandsdyktig mot alle antibiotika.
Forebygging
Forebygging av infeksjonen går primært på å hindre introduksjon i besetninger. Dette kan gjøres ved å begrense innkjøp av livdyr til et fåtall besetninger med kjent smittestatus. I tillegg er det viktig å unngå smitteoverføring via utstyr som øremerketang, vaksinepistol o.l.
I besetninger som har smitten er det viktig å unngå spredning mellom dyr innad i besetningen Bruk av en kanyle per dyr ved vaksinering og hygieniske tiltak blant annet ved klipping og øremerking er derfor viktig.
Referanser
Brun-Hansen H, Grønstøl H, Waldeland H, Hoff B. (1997) Eperythrozoon ovis infection in a commercial flock of sheep. Zentralbl Veterinarmed B. Jul;44(5):295-9.
Brun-Hansen H, Grønstøl H, Seltveit PH, Waldeland H. (1997) Prevalence of antibodies to Eperythrozoon ovis in Norwegian sheep. Zentralbl Veterinarmed B. Jul;44(5):307-8.
Grønstøl H., Øverås J. (1980) Listeriosis in sheep. Eperyhrozoon ovis infeciton used as a model to study predisposing factors. Acta Vet. Scand. 21, 523-532
Neimark H., Hoff B., Ganter M., (2004) Mycoplasma ovis comb. Nov. (formerly eperythrozoon ovis), an epierythrocytic agent of haemolytic anaemia in sheep and goasts, International Journal of Systematic and Evolutionary Microbiology, 54, 365-371Choose Destination
Øverås J., (1969) Studies on eperythrozoon ovis-infection in sheep. Acta Vet. Scand Suppl. 28