Haemonchus contortus (blodsugende løpeorm)

Forekomst

Rundormen Haemonchus gir hovedsakelig problemer på lavlandsbeiter på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet, særlig ved bruk av innmarksbeite hele sommeren, eller lang vår- og høstbeiteperiode på innmark. Vi har inntrykk av at Haemonchus er et økende problem, men det er likevel et fåtall av norske besetninger som trenger å gjøre spesielle tiltak for å kontrollere Haemonchus.

Livssyklus

Haemonchus overlever vanligvis ikke vinteren i beitet under norske forhold. Den overvintrer i sauene, og mange av larvene går i dvale i løpen og fullfører utviklingen til voksne, blodsugende ormer neste vår. I noen tilfeller kan dette føre til sjukdom hos søyene. I perioden rundt lamming kan søyer skille ut store mengder Haemonchus-egg som smitter ut beitene. Eggene må utvikle seg til larver før de kan smitte nye dyr. Dette krever relativt høye temperaturer, og på lavlandsbeiter i Sør-Norge er det vanligvis ikke før i juli-august at smittepresset blir så høyt at lammene blir sjuke.

Symptomer

Haemonchus kan gi alvorlig sjukdom og død pga. blodtap. Sjukdom hos søyer opptrer oftest rundt lamming og starten av beitesesongen. Sjukdom hos lam opptrer helst sensommer og høst ved bruk av innmarksbeite hele sommeren, men ved stor utsmitting av beitene om våren og lang høstbeiteperiode hjemme kan lam som har vært på utmarksbeite bli sjuke. Typiske symptomer er dårlig hold, slapphet, bleike slimhinner og noen ganger pose (væskeansamling/ødem) under haka, nederst på halsen og under brystet, dårlig melkeproduksjon (søyer) og dårlig tilvekst (lam). Vanligvis ikke diaré, ofte mørk fast avføring. Død i alvorlige tilfeller. Store leverikter kan gi de samme symptomene.

Dårlig hold og pose under haka. Foto: Oddvar Helle, Norges veterinærhøgskole.

Innsiden av nedre øyelokk skal normalt være rosa, men her er slimhinnen nesten hvit. Foto: Åshild Ø. Våge.

Diagnostikk

Avføringsprøver

Ved mistanke om sjukdom og dårlig tilvekst pga. Haemonchus bør diagnosen bekreftes med avføringsprøver, evt. obduksjon. Ved vurdering av behandlingsbehov er det mest aktuelt å ta prøver av søyer rundt lamming, og lam rundt august. Det må ofte tas prøver over et par sesonger for å finne et behandlingsopplegg som fungerer over tid. For å skille Haemonchus fra andre rundorm-egg, kreves en spesiell fargemetode. Denne tilleggsundersøkelsen anbefales ved mistanke om Haemonchus-problemer, og høye strongylide-eggtall (gjennomsnittlig eggtall > 2000 epg). Les mer om prøvetaking.

Obduksjon

Blekt kadaver med ødemer, fortykket løpeslimhinne med knuter, og mørkt/svart innhold i løpen og bakover i tarmen. Haemonchus er 2-3 cm lang med røde striper som skiller den fra andre løpeormer. Ved kraftige infeksjoner kan den vanligvis ses med det blotte øye ved undersøkelse av løpeinnhold og -slimhinne, ved å ta løpeinnhold på hansken og se etter røde tråder, evt. forstørre et skjermbilde på telefonen. 

Haemonchus i løpeinnhold. Foto: Inger Sofie Hamnes.

Forebygging

De viktigste kontrollpunktene er en vellykket behandling av livdyr i innefôringsperioden for å redusere utsmittingen av beitene neste vår, og god beitebruk for å hindre at smittepresset bygger seg opp på hjemmebeitene, der mesteparten av smitteopptaket vanligvis skjer. De viktigste beitetiltakene er nok areal, beiteskifter, og at arealer som blir beitet flere ganger samme sesong slås eller pusses før neste beiteperiode. Les mer om forebygging av parasitter.

Behandling

Behandlingsopplegget må tilpasses ut fra symptomer og prøvetaking - kontakt veterinær og lag en plan for behandling og beitebruk. Tilleggsbehandlinger skal kun gjøres ved behov. Som utgangspunkt kan det ved høyt smittepress være nødvendig å behandle søyer (enkeltdyr med typiske symptomer, i alvorlige tilfeller alle søyene) med ivermektin eller benzimidazol før utslipp om våren, og lam i august. En bør over tid prøve å redusere behandlingsbehovet vha. beitetiltak.

Sjuke dyr viser vanligvis rask bedring i allmenntilstand, men det tar tid før de kommer opp i normalt hold og produksjon. Vurder tilleggsfôring med proteinrikt kraftfôr og jerninjeksjon, og behov for oppfølgende prøvetaking. Vær spesielt oppmerksom på typiske symptomer i de periodene sjukdom erfaringsmessig opptrer, og sjekk øyeslimhinnene på dyr som er unormalt tynne, slappe o.l.

Behandling av søyer i innefôringsperioden

Behandling av livdyr før paring med ivermektin eller benzimidazol (kjernebehandling) vil vanligvis hindre sjukdom. Ved sjukdom må en vurdere årsaker til at behandlingen ikke har fungert tilstrekkelig: underdosering, feil oppbevaring eller midler som har gått ut på dato, opptak av ny smitte etter behandling (ved behandling før innsett) eller resistens. Ved høyt smittepress kan det oppstå sjukdom selv om søyene er behandlet, fordi det er større sjanse for at noen av parasittene overlever når dyra har mye parasitter i utgangspunktet.

Parasittmidlene som brukes i Norge har effekt på larver i dvale, men den er ikke like god som på andre parasitt-stadier. Behandlingen mot rundorm før paring har over tid vist seg å fungere godt, bortsett fra ved Haemonchus-problemer, der det ser ut til at noen besetninger opplever bedre effekt av å behandle rundt lamming, enn om høsten. Haemonchus går vanligvis tidligere i dvale enn andre rundorm-arter, og det er grunn til å tro at flere larver vil overleve behandlingen om høsten enn om våren, når de fleste larvene har våknet fra dvale. Problemet med å utsette behandlingen til lamminga, er at det kan oppstå sjukdom før behandling. Behandlingsopplegget må derfor tilpasses ut fra prøvetaking og når sjukdom opptrer i besetningen, men som utgangspunkt anbefales:

• Etter en vår/beitesesong med sjukdom har sauene ofte tatt opp mye smitte, og alle livdyr bør behandles før paring. Det bør tas avføringsprøver av søyer rundt lamming neste vår, og ved høye eggtall bør søyene behandles før utslipp.
• Hvis prøvetaking over tid viser høye eggtall rundt lamming selv om dyra behandles på riktig måte om høsten, tyder det på at behandlingen før paring har dårlig effekt mot larver i dvale. Vurder følgende behandlingsopplegg: Påsettlam, gimrer og tynne søyer behandles før paring, og alle søyene behandles på nytt før utslipp.
• Hold oversikt over hvilke dyr som blir sjuke, og som gjentatte ganger trenger flere behandlinger enn resten av flokken. Det kan være individuelle variasjoner i immunitet mot rundorm hos sau, og erfaring tyder på at enkeltdyr kan opptre som gjengangere ved Haemonchus-problemer. Slike søyer bør utrangeres, og det bør ikke settes på lam under dem. Ved sjukdom hos noen få dyr, åringer o.l. kan tilleggsbehandlingene begrenses til disse dyra.

Beitebruk ved sjukdom

Ved sjukdom i beiteperioden bør dyrene flyttes til beiter med lavt smittepress, og utsmittede vår- og sommerbeiter bør helst ikke brukes som høstbeite. Når smittepresset på beitene er veldig høyt, er det ikke alltid at tiltak for å redusere smittepresset på beitene er nok til hindre sjukdom og evt. dårlig tilvekst. Men siden Haemonchus ikke overvintrer på beite, vil en starte «med blanke ark» neste beitesesong, hvis søyene har lave eggtall ved utslipp.