Smittsom øyebetennelse

Smittsom øyebetennelse kan være et problem i sauebesetninger i innefôringsperioden. Sjukdommen rammer ofte mange dyr i flokken, først og fremst lam om høsten, men voksne dyr kan også bli sjuke. Milde tilfeller kan gå over av seg selv, men i alvorlige tilfeller kan dyr som ikke får behandling i rett tid bli blinde. Det er viktig at sjuke dyr blir oppdaget og får riktig behandling, både med tanke på dyrevelferd og smittespredning.

Årsak

Det er flere smittestoffer som kan gi smittsom øyebetennelse hos sau, men bakteriene Mycoplasma conjunctivae og Moraxella (Brahamella) ovis regnes for å være de vanligste. Ved listeriose kan en få øyebetennelse som følge av manglende blinking, eller i form av en primær øyebetennelse (øyeformen av listeriose).

Det blir sjelden tatt prøver ved utbrudd av smittsom øyebetennelse i Norge, men Veterinærinstituttet gjennomførte en undersøkelse i 1993-94 der det ble tatt prøver fra 135 dyr i besetninger med og uten utbrudd av smittsom øyebetennelse (Åkerstedt og Hofshagen, 2004). Mycoplasma conjunctivae var den klart vanligste bakterien som ble påvist som primæragens i denne undersøkelsen, mens Moraxella ovis og Listeria monocytogenes ble påvist som årsak i noen av tilfellene. Det ble ikke undersøkt for Chlamydia psittaci, som også kan også gi smittsom øyebetennelse hos sau.

Smittsom øyebetennelse kan ofte komme inn i besetningen ved kjøp av livdyr som bærer med seg smitte, og sjukdommen smitter lett ved tett kontakt mellom dyr. Dårlig vær med mye regn og vind, stresspåkjenninger, høy dyretetthet og dårlig inneklima i fjøset er forhold som gjør dyra mer utsatte for sjukdom. Avvenning er en sterk stressfaktor for lam og søyer, og en ser at sjukdomsproblemer som øyebetennelser og munnskurv ofte kan opptre etter avvenning.

Symptomer

Typiske symptomer på øyebetennelse er hyppig blunking og røde, rennende øyne. Vanligvis rammes begge øynene, selv om symptomene kan starte i ett øye. Lenger ut i sjukdomsforløpet dannes puss, og i alvorlige tilfeller kan dyra bli blinde på grunn av at hornhinnene blir blakke (grå og ugjennomsiktige). Siden sjukdommen er smittsom vil det som regel være flere sjuke dyr samtidig.

 

Forebygging

Ved kjøp av livdyr bør det tas forhåndsregler for å unngå å få inn smitte i egen besetning. Spør etter sjukdomsstatus i opprinnelsesflokken, og unngå å kjøpe fra besetninger som har utbrudd av smittsom øyebetennelse. Innkjøpte dyr bør undersøkes for tegn på øyebetennelse og annen sjukdom, og oppstalles uten direkte kontakt med besetningens egne dyr i minst 2 uker ("karantene"). Husk at sau aldri skal oppstalles helt alene - dyret bør ha mulighet til å se andre sauer dersom det står alene i karanteneperioden.   

God fôring, minst mulig stress, nok plass og godt inneklima i fjøset er viktige faktorer for å forebygge sjukdom. Ved sjukdomsproblemer bør en vurdere om avvik fra slike forhold kan ha betydning, f.eks. dårlig ventilasjonen eller trekk.

Ved utbrudd av øyebetennelser bør sjuke dyr samles i en egen binge for å begrense smittespredningen, siden øyebetennelser smitter lett ved tett kontakt. Bruk hansker/vask hendene etter håndtering av sjuke dyr. Ved utbrudd hos dyr som går ute bør de sjuke dyrene oppstalles inne til behandlingen er avsluttet.

Behandling

Milde øyebetennelser kan gå over av seg selv etter noen dager, eventuelt kan man forsøke å skylle hyppig med øyeskyllemiddel. I mange tilfeller er det nødvendig å behandle med antibiotika (øyesalver eller dråper). Det vil redusere plagene ved sjukdommen og smittespredning til andre dyr. I alvorlige tilfeller kan dyr som ikke får behandling i rett tid bli blinde på grunn av sår og arrdannelser på hornhinnen, så det er viktig at sjuke dyr oppdages og behandles tidlig i sjukdomsforløpet! Med riktig behandling vil de fleste dyra bli friske igjen, selv om enkelte utbrudd er mer alvorlige. 

Det finnes ingen øyesalver eller -dråper som er godkjent til bruk på sau i Norge, men i utlandet finnes det flere aktuelle preparater som apoteket kan skaffe ved behov. Veterinær må søke legemiddelverket om å få bruke slike preparater på godkjenningsfritak. Injeksjonspreparater eller jurtuber skal ikke brukes i øyet. Slike legemidler er ikke laget for administrasjon i øyet, og kan inneholde stoffer som virker irriterende i øyet.

Tall fra Dyrehelseportalen viser at det er brukt øyesalver med kloksacillin (Opticlox® og Orbenin®) i ca. 80% av de rapporterte tilfellene av smittsom øyebetennelse hos sau (kode 225). Disse er produsert i Storbritannia og er lite aktuelle å anskaffe akkurat nå etter Brexit. Alternativ med innhold av kloksacillin er Vetoscon® øyesalve. Vi har inntrykk av at det er blandede erfaringer med effekten av kloksacillin på øyebetennelser. Det skyldes nok at kloksacillin har dårlig effekt mot mykoplasmabakterier, som trolig er det vanligste primæragens ved smittsom øyebetennelse hos sau. Kloksacillin har god effekt mot stafylokokker, Moraxella og Bacillus. 

Anbefalt behandling av øyebetennelser forårsaket av mykoplasmabakterier er øyesalver med tetrasykliner. Tetrasykliner virker også mot klamydier, Moraxella og de fleste andre bakterier som kan gi øyebetennelse. Ophtaclin® øyesalve er markedsført til hest, hund og katt i Norge. Denne kan brukes "off-label" til sau.

Øyesalver med tetrasykliner bør oftere vurderes som førstevalg ved behandling av smittsom øyebetennelse hos sau, og bør brukes i tilfeller der en erfarer at kloksacillin ikke har effekt. Ved spesielt aggressive utbrudd bør det vurderes å ta svaberprøve fra øynene for å dyrke bakterier.

Kilder

Egwu. G. O. (1992) In vitro antibiotic sensitivity of Mycoplasma conjunctivae and some bacterial species causing ovine infectious kerato-conjunctivitis. Small Ruminant Research, Vol 7 (1):85-92

Hektoen L. (2014) Hvordan bør vi behandle smittsom øyebetennelse hos sau? Praksisnytt nr. 1 2014

Sargison N. (2008). Sheep flock health, a planned approach. Blackwell Publishing Ltd, Oxford, UK

Vatn S., Hektoen L., Nafstad O., (2008) Helse og velferd hos sau, Tun forlag, Oslo, Norge

Vetlis – Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, http://www.vetlis.no/accounts/vetlisWebNo/uploads/userfiles/files/%C3%98YEPREPARATER%20TIL%20MATPRODUSERENDE%20DYR%20rev%202018.pdf, tilgjengelig 10.12.18

Åkerstedt J., og Hofshagen M. (2004) Bacteriological investigations of infectious keratoconjunctivitis in Norwegian sheep. Acta Veterinaria Scandinavia, 45 (1-2): 19-26