Hjernemargsår (FSE)

Etiologi

Hjernemargsår (fokal symmetrisk encefalopati, FSE) er en sentralnervøs form av pulpanyre, og forårsakes av epsilon-toksin produsert av Clostridium perfringens type D. Dette er antagelig en underdiagnostisert sjukdom da den kliniske diagnosen er vanskelig og histologiske undersøkelser ofte ikke blir gjort.

Det er som regel enkeltdyr som blir angrepet. Som ved pulpanyre oppstår sjukdommen hyppigst ved overgang til ekstra frodige beiter eller ved sterk sluttfôring av lam med kraftfôr. Sjukdommen opptrer oftest om høsten, og stort sett er det lam som blir sjuke.

Symptomer

Symptomene ved hjernemargsår er først og fremst unormal oppførsel og unormal kroppsholdning. Første symptom er nedsatt matlyst, og ofte vil lammet forlate flokken. De kan bli blinde og ha nystagmus, ofte blir de bare ustø og sjanglete. Affiserte dyr kan bli plutselig sløve og stryke med, eller bare bli funnet døde.

Diagnostikk

Det er vanskelig å stille en sikker klinisk diagnose. Ved obduksjon kan en finne forandringer som tyder på pulpanyre (blødninger i hjertet, væske i hjertesekken, blødninger på mellomgolv eller bukvegg, bløte nyrer), eventuelt få eller ingen makroskopiske funn. Ved mikroskopi av hjernen finner en imidlertid karakteristiske mikroskopiske forandringer med nekroser, og av og til små blødninger i basalhjernen.

Behandling

Det finnes ingen behandling av hjernemargsår.  Prognosen ved hjernemargsår er dårlig, dyra kreperer som regel i løpet av et døgn til noen dager.

Forebygging

Vaksinering mot pulpanyre er det beste forebyggende tiltaket mot hjernemargsår. Skal lamma være beskyttet om høsten, er imidlertid ikke den passive immuniteten de får gjennom vaksinering av søyene om våren tilstrekkelig. I problembesetninger bør en derfor vurdere å vaksinere lam om høsten. Som for pulpanyre er gradvise endringer i fôringa viktig for forebygging også av hjernemargsår.