Sjukdom og dødelighet - spelam
De viktigste årsakene til sjukdom og dødelighet hos spelam er hyopglykemi/ hypotermi og infeksjoner.
Hypoglykemi/ hypotermi skyldes nesten alltid for lite opptak av råmjølk. Uheldige miljøforhold som trekk og fuktighet vil imidlertid øke risikoen, og lam som er svekket av andre årsaker vil også være ekstra utsatt.
Infeksjoner er i de fleste tilfeller en følge av ubalanse mellom lammets motstandskraft og smittepresset det utsettes for. Liten tilførsel av antistoffer gjennom råmjølka, sammen med høyt smittepress, gir høy risiko for infeksjoner. Smittepresset påvirkes både av sjukdomsforekomst i besetningen, hygiene og miljøforhold som temperatur og fuktighet.
Holmøy et al (2013) fant at i tillegg til infeksjoner, var skader oppstått under eller etter fødselen, f.eks. ribbeinsbrudd, en viktig dødsårsak de første dagene etter fødsel. Lam som døde av skader levde i snitt 0,8 døgn. Gjennomsnittlig levetid for lam med infeksjoner var i samme undersøkelse 2 dager. Blant infeksjonene var sepsis vanligste dødsårsak.
Kartlegging av problemet
I en utredning av sjukdom og dødelighet hos lam er det viktig å vurdere alle faktorer som påvirker lammets motstandskraft og smittepress i besetningen, samt gjennomgå rutiner for håndtering av dyr under og etter fødsel.
Mange av de forebyggende tiltakene mot sjukdom og dødelighet hos spelam er generelle og uavhengige av den spesifikke diagnosen. Forhold i drifta som bidrar til redusert motstandskraft, økt smittepress eller generell risiko for skader er derfor viktig å identifisere. Fôring og hold hos søyene har betydning både for placentautvikling, fødselsvansker og råmjølksproduksjon og er viktig bakgrunnsinformasjon sammen med opplysninger om stellrutiner, hygiene og oppstallingsforhold.
Aktuelle spørsmål i kartleggingen er gitt i de sammenleggbare tabellene nedenfor:
Aktuelle spørsmål: | |
Hvilke dyr affiseres? (alder, kullstørrelse, fødselsvansker, mors alder, osv.) | Disse spørsmålene kan gi mistanke om aktuelle årsaker og hvilke videre undersøkelser som kan være indisert. Mange av spørsmålene kan også belyse forhold som er viktig når man skal sette i verk tiltak. For eksempel er det viktig å oppdage fellestrekk mellom affiserte lam slik at tiltakene kan gjøres mest mulig målrettede. Bruk også Helsekort og registreringer i Sauekontrollen. |
Omfanget av problemet (antall dyr, alvorlighetsgrad osv) | |
Når oppsto problemet? (Sjukdomsutvikling i flokken) | |
Sjukdomshistorikk i flokken - Inkludert tapstall tidligere år, resultater fra tidligere undersøkelser, obduksjoner m.m. |
|
Eventuelt tidligere tiltak og effekt av disse |
Aktuelle spørsmål: | |
Fôring av søyene | Fôring av søya og søyas hold gjennom drektigheten påvirker blant annet lammenes fødselsvekt, risikoen for fødselsvansker, søyas råmjølksproduksjon og nivåene av ulike mineraler og vitaminer. |
Vaksinering | Pulpanyre kan i noen tilfeller opptre på lam de første levedagene, men det er relativt sjelden. Lam kan også være utsatt for infeksjoner med Bibersteinia/Mannheimia (tidl. Pasteurella) bakterier. |
Rutiner for bruk av fødselsbinger (når settes søya inn, hvor lenge står søya) | Risiko for stress hos søyene, noe som kan føre til at lamminga stopper opp. Faren for trekk og lave temperaturer, og dermed faren for at lammet blir nedkjølt |
Rutiner for fødselshjelp | Sannsynlighet for lammetap som følge av mangelfull eller feilaktig fødselshjelp |
Håndtering av nyfødte lam (tett underlag, kullutjevning, råmjølkstildeling, navledesinfeksjon, sondefôring m.m.) | Sannsynligheten for at lamma får i seg nok og om risikoen for nedkjøling og infeksjoner. Tett underlag til små lam er et forskriftskrav, men det er viktig å passe på at dette ikke blir en “smittebombe”. Underlaget skal være tørt og reint. Bruk av engangsmateriale er best, eventuelt må underlaget kunne vaskes og tørkes mellom kull. |
Oppstalling etter flytting fra fødselsbinger (antall dyr per binge, alder, aldersvariasjon, varighet, hygieniske tiltak m.m.) |
Miljøet og smittepresset lammet møter etter at det flyttes fra fødselsbingen. |
Rutiner for vask og evt. desinfeksjon av binger, inkl. fødselsbinger | Faren for infeksjoner og oppbygging av smittepress. |
Bruk av sjukebinger/oppfølging av sjuke individer | Faren for infeksjoner og oppbygging av smittepress. Dyrevelferd. |
Alder ved utslipp | Dyretetthet og smittepress i inneperioden |
Les mer om “Forebygging – sjukdom og dødelighet hos spelam”.
Undersøkelser i besetningen
Mange av sjukdommene som angår spelam har et raskt forløp og ender ofte med at lammet dør. Klinisk undersøkelse erstattes derfor i mange tilfeller av observasjoner av driftsrutiner og obduksjon av døde lam.
Observasjon av flokken
Søyene:
- Generelt inntrykk av flokken (friske/kvikke dyr, adferd, reinhet m.m.)
- Hold (mjølkeevne)
- Sjukdomsforekomst
Lamma:
- Generelt inntrykk av lamma (fylte svanger, kvikke, tilvekst)
- Sjukdomsforekomst og dødelighet
- Rutiner for håndtering av lamma (råmjølksrutiner, tilleggsfôring, kopplam m.m.)
Klinisk undersøkelse av sjuke dyr
Dyr som viser sjukdomstegn bør undersøkes for å stille en klinisk diagnose.
Oppstallingsforhold
Vurder:
- Underlag (tett underlag, bruk av strø, fuktighet, temperatur osv.)
- Temperatur og luftkvalitet
- Hygiene
- Plassforhold i lammingsbinger og fellesbinger
- Drikkevanntilførsel
Tilleggsundersøkelser
Obduksjon
For de fleste spelamsjukdommene er obduksjon det beste hjelpemiddelet en har for å stille riktig diagnose. I de tilfellene en ikke får stilt sikker diagnose, vil obduksjonen likevel kunne gi nyttig informasjon ved at aktuelle diagnoser kan utelukkes.
Det er viktig at det obduseres flere lam slik at en får et mest mulig riktig bilde av problemet.
Les mer om obduksjon.
Bakteriologi
I besetninger som har problemer med bakterielle infeksjoner (f.eks leddbetennelser) er det aktuelt å sende inn bakteriologiske prøver. Dette kan være viktig også med tanke på bakteriens resistensmønster.
Les mer om bakteriologi.
Immunstatus
Undersøkelse av antistoffnivå er et godt hjelpemiddel for å vurdere immunstatusen hos spelam, og for å vurdere hvor godt rutinene for tildeling av råmjølk fungerer. Man kan måle IgG og totalprotein i serum hos 1-3 dager gamle lam. Da det er en viss variasjon i antistoffnivå hos lam som er henholdsvis 1, 2 eller 3 dager gamle, bør man i størst mulig grad standardisere alder på lamma. Det er viktig at lammene er minst et døgn gamle, slik at de har tatt opp antistoffer fra råmelka.
For en eksakt måling av antistoff (IgG) i blodet kan man sende inn prøver til et laboratorium. Nedre kritiske grense for IgG i blod er 15 g/l. I felt kan man også bruke refraktometer. Man måler da nivået av totalprotein i serum. Det er et forholdsvis godt samsvar mellom nivået av IgG og nivået av totalprotein i blod hos spelam, noe som gjør at nivået av totalprotein er en forholdsvis god indikator på IgG-nivået. Fordelen med refraktometeret er at det er billig og enkelt å bruke. Nedre kritiske grense for totalprotein er 15g/l. I dette excel-arket finner du en formel for omregning fra totalprotein til Ig G hos lam. Den er basert på en omregningsformel utviklet av TINE til bruk på kalv.
Miljø
Det kan det være aktuelt å gjøre ulike miljøregistreringer. Forholdene i lammingsbingene er spesielt viktige. Trekk, fuktighet og temperatur er aktuelle parametere. I tillegg bør man gjøre en vurdering av hygienen i bingene.
Referanser:
Holmøy I.H., Kielland C., Stubsjøen S.M., Hektoen L., Waage S., (2012) Housing conditions and management practices associated with neonatal lamb mortality in sheep flocks in Norway. Preventive Veterinary Medicine, 107(3-4):231-41, doi: 10.1016/j.prevetmed.2012.06.007>
Holmøy I.H., Sørby R., Granquist E.G., Ersdal C., Lund T.L., Hektoen L., Waage S., (2013) Neonatal dødelighet hos lam: patoanatomiske funn og dødsårsaker. Husdyrforsøksmøtet
Holmøy I.H., Kielland C., Stubsjøen S.M., Hektoen L., Waage S.,(2012) Association between management and feeding practices and neonatal mortality in Norwegian sheep flocks. 7th World Buiatrics Congress, Lisboa 2012, OC: 203, 71-72.