Dødfødte

Med dødfødte lam menes lam som fødes til riktig tid (inntil to uker før forventet fødsel) og som er på et utviklingsstadium der de ville vært levedyktige, men som ikke har hjerteslag eller pust ved fødsel. Gjenoppliving av slike lam er ikke mulig, og lungene til et dødfødt lam vil synke i vann som et tegn på at lammet ikke har pustet.

Forekomst

I 2012 var andelen lam som ble registrert som dødfødte i Sauekontrollen 4,5 %. Forekomsten av dødfødte varierer mye mellom besetninger, men Waage (foredrag, Veterinære fagdager 2013) fant ved å se på data fra Sauekontrollen, at forekomsten i den enkelte besetning er nokså stabil fra år til år. Det kan selvfølgelig være store forskjeller mellom år, som for eksempel ved utbrudd av toksoplasmose, men stabiliteten indikerer at det ikke bare er tilfeldige variasjoner som fører til høy andel dødfødte.

Etiologi

Årsaken til at lammet dør kan være forhold ved søya, forhold ved lammet eller forhold i miljøet. Flere faktorer hos søya kan disponere for høy andel dødfødte lam. Høyt lammetall er trolig den viktigste av disse faktorene, og risikoen er spesielt høy hos unge søyer med mange lam.  Sjukdom hos søya, deriblant ketose, melkefeber, skjedefremfall og jurbetennelse, vil også øke risikoen for dødfødte lam (Waage. 2012).

Fôring av drektige søyer kan også påvirke lammas overlevelsesevne både før og etter fødsel. Sterk fôring i midtdrektigheten er angitt å kunne føre til dårligere utvikling av blodkarene i placentomene (Zhu et al, 2009), noe som kan gi begrenset vekst hos lamma. En annen mulig konsekvens av utilstrekkelig placentafunksjon kan være akutt hypoksi hos lamma under fødsel. At hypoksien oppstår under fødselen skyldes at fødselen er en “ekstremsituasjon” der behovet for oksygen er ekstra stort både fordi lamma er på sitt største og som følge av den fysiologiske påkjenningen fødselen er. På den andre siden kan dårlig hold ved paring kombinert med underfôring i tidlig og midtre del av drektigheten gi redusert placentavekst og fostervekt (Wallace et.al., 2001, Sargison 2008). Vurdering av hold og fôring opp mot gjeldende anbefalinger gjennom drektighetsperioden er derfor viktig.  

Lammene kan dø før eller under fødselen. Waage et.al. (2013) fant at av 217 dødfødte lam som ble obdusert, hadde om lag 44 % forandringer som indikerte at de hadde dødd under fødselen. De vanligste dødsårsakene hos lammene som døde under fødsel var intrauterin aspirasjon (fostervann og/eller mekonium) og traumatiske skader (ribbeinsbrudd og leverruptur var vanligst). Man kan anta at store lam, feilstillinger og andre forhold som disponerer for fødselsvansker og/eller en langvarig fødsel øker faren for at lamma dør under fødselen.  

Av lammene som døde før fødsel (56% av alle de dødfødte lammene), ble det ikke funnet patologiske forandringer hos hele 78% (94 av 121 lam). Der det ble funnet patologiske forandringer, var infeksjoner det vanligste funnet (24 av121 lam). Toxoplasma gondii var den vanligste infeksjonen (13 lam), men det ble også funnet bakterielle infeksjoner som Listeria monocytogenes (3 lam) og Salmonella diarizona (1 lam), Truperella pyogenes (1 lam) og Erysiphelotrix rhusiopathie (1 lam).

Dødsårsaker hos alle de 217 dødfødte lamma i undersøkelsen er vist i figuren.

At man ikke klarer å påvise dødsårsak hos en stor andel av dødfødte lam ved obduksjon, har man også sett i tidligere undersøkelser (Dragset et.al. 2007). Det er uvisst hvorfor det er slik, men en ikke usannsynlig mulighet er at det er relatert til fysiologiske begrensninger i søyas sirkulasjonskapasitet. Utilstrekkelig sirkulasjonskapasitet vil føre til hypoksi hos lamma, og vil avhenge av hvor velutviklet placentomene til hvert enkelt lam er. En slik hypoksi vil ikke gi synlige forandringer ved obduksjon.  

Kartlegging av problemet

Da årsaksforholdene kan ligge både hos søya, lammet og omgivelsene må man begynne med en grundig gjennomgang i besetningen. En stor andel av dødfødte lam dør under fødselen, noe som gjør kartlegging av rutiner i lamminga viktig, deriblant når og hvordan fødselshjelp utføres. Sjukdom hos drektige søyer gir også økt fare for dødfødte lam, og helsesituasjonen i drektighetsperioden bør derfor gjennomgås. Gode registreringer på Helsekortet og evt. i Sauekontrollen er nyttige i den sammenheng.

Ettersom fôring av drektige søyer kan påvirke andelen dødfødte lam er vurdering av hold og fôring opp mot gjeldende anbefalinger gjennom drektighetsperioden viktig. Dette bør inkludere en vurdering av mineralforsyningen. De mest aktuelle mangeltilstandene som kan gi problemer med dødfødte lam under norske forhold er jodmangel og mangel på selen/vitamin E. Dette er mest aktuelt i besetninger med dårlig fôring og i besetninger der det har vært gitt lite eller ikke noe kraftfôr og/eller mineraltilskudd. Men det er vist i forsøk gjennomført i Norge at ekstra tilskudd av vitamin E til søyer med 3 eller flere lam reduserer andelen dødfødte. 

Aktuelle forhold som bør utredes er gjengitt i de sammenleggbare tabellene nedenfor:

Generelle forhold

Aktuelle spørsmål:
Hvilke dyr affiseres? (kullstørrelse, fødselsvansker, mors alder, osv.)	Mange av spørsmålene kan også belyse forhold som er viktig når man skal sette i verk tiltak. For eksempel er det viktig å oppdage fellestrekk mellom affiserte søyer slik at tiltakene kan gjøres mest mulig målrettede. Dødelighet knyttet til managementrelaterte faktorer (tilsyn m.m.) kan man forvente å se flere år på rad, mens høy dødelighet som følge av f.eks. et toksoplasmose-utbrudd vil sjelden opptre flere år etter hverandre. Man bør også undersøke om problemet gjelder spesifikke grupper av dyr, for eksempel søyer som har stått i enkelte binger eller enkelte årskull (evt. hvilken vær som er brukt). Både søyas alder og antall lam er vist å påvirke dødeligheten. Generelt er det større sannsynlighet for dødfødte lam hos unge søyer og hos søyer med mange lam. Dødeligheten i en besetning øker med økende gjennomsnittlig lammetall.
Omfanget av problemet
Når i lamminga oppstår problemene
Sjukdomshistorikk i flokken, iInkludert tapstall tidligere år, resultater fra tidligere undersøkelser, obduksjoner m.m.
Eventuelt tidligere tiltak og effekten av disse

Den drektige søya

Aktuelle spørsmål:
Tildeling av grovfôr	Både fôrtype, mengde, kvalitet (smakelighet), næringsinnhold (fôrprøver) og tildelingsmåte bør vurderes. Mengde og innhold (fôrprøver) bør vurderes opp mot gjeldende anbefalinger.
Tildeling av kraftfôr	Type, mengde og tildelingsmåte bør, sammen med hvilket grovfôr som brukes, vurderes opp mot anbefalinger for energi, protein, vitaminer og mineraler.
Hold og endringer i hold gjennom drektigheten (magre, feite, legger på seg, tar av)	Viktig for å vurdere langtidseffekten av fôringen evt. mulig sjukdom i flokken.
Tildeling av mineral og vitaminer	Mengde, kjemisk formulering og tildelingsmåte bør vurderes. Både jod og selen/E-vitamin er mineraler/vitaminer som settes i sammenheng med dødfødte lam. I tillegg kan man forvente at mangel av andre mineraler (kobolt, kalsium osv.) også vil kunne påvirke lammedødeligheten.
Fôringssystem	Mulighet for at enkelte dyr taper i tildelinga. Stressituasjoner ved fôring (trengsel, fortrengninger) vil kunne påvirke søya. Vurder derfor antall eteplasser, utforming av eteplasser, miljø/hygiene på eteplassen og evt. andre forhold som kan påvirke fôropptak i besetningen.
Sjukdom hos søyene og oppfølging av sjuke dyr	Sjukdom hos søya (f.eks ketose, melkefeber, vaginalprolaps, mastitt) gir økt fare for dødfødte lam.

Management-rutiner i lamminga

Aktuelle spørsmål og faktorer som bør observeres i flokken:
Fødselsforløp hos søyer som får dødfødte lam	Generelt vil situasjoner som forårsaker stress gi økt risiko for at lamminga stopper opp, noe som igjen gir økt risiko for at lamma dør under fødsel. Ved mangelfull eller feilaktig fødselshjelp øker også risikoen for at lam dør under fødsel. Disse spørsmålene sier noe om sannsynligheten for at problem med dødelighet kan skyldes fødselssituasjonen.
Oppstalling av drektige dyr
Tilsyn i lamminga
Hvor lammer søya?
Flytting av søya rundt lamming
Når og hvordan gis det fødselshjelp?

 

Undersøkelser i besetningen

Aktuelle undersøkelser i flokker med mange dødfødte lam er gjengitt i de sammenleggbare tabellene nedenfor:

Obduksjon av dødfødte lam

For å finne årsaksforholdene ved høy lammedødelighet er obduksjon et viktig hjelpemiddel. Obduksjon kan avdekke viktige årsaker som spesifikke infeksjoner, traumer, intrauterin aspirasjon, misdannelser og mineralmangler. Et viktig moment er også å bestemme når lammene dør, det vil si om de dør før eller under fødsel. Kunnskap om dødsårsak og dødstidspunkt er viktig da det i neste omgang, sammen med fellesnevnere for søyene som får dødfødte lam, kan brukes til å iverksette mest mulig målrettede tiltak.

Obduksjon kan enten gjøres i felt eller ved innsending av lam og fosterhinner, eventuelt organer til obduksjon. Ved innsending av lam til obduksjon vil laboratoriet foreta både makroskopisk undersøkelse, histologi, bakteriologisk undersøkelse og eventuelt andre relevante tilleggsundersøkelser. En bakteriologisk undersøkelse er, i tillegg til undersøkelser for Toxoplasma gondii, spesielt viktig ved abortstormer. Les mer om obduksjon av lam HER.

Feltobduksjon har sine begrensninger ved at man blant annet ikke får gjort bakteriologiske og histologiske undersøkelser. På den andre siden er ofte terskelen for å foreta en feltobduksjon lavere, samtidig som mange patologiske forandringer (misdannelser, ribbeinsbrudd, en del infeksjoner m.m.) er enkle å oppdage ved en feltobduksjon. Feltobduksjon kan derfor være et viktig verktøy i en flokkutredning av dødfødte lam, evt. i kombinasjon med innsending av materiale til laboratoriet. I de tilfellene man ikke finner noen spesifikk dødsårsak har obduksjonen likevel en viktig funksjon fordi man kan utelukke en rekke årsaker. 

Klinisk undersøkelse av søyer som har dødfødte lam

Man kan få viktige opplysninger fra klinisk undersøkelse av søya og evt. kullsøsken til det døde lammet. Aktuelle undersøkelser kan være vurdering av sjukdom hos søya, søyas hold, farge på slimhinner (viktig med tanke på Haemonchus contortus og evt. leverikter som kan gi problemer for søyene i noen besetninger). Det er også viktig å se på fødselsvekter og variasjon i disse innad i kullet. Store lam kan være disponert for blant annet traumer under fødsel, mens små lam kan være et tegn på mangelfull næringstilgang fra søya. Stor variasjon i fødselsvekter kan indikere forhold som gir tidlig fosterdød eller suboptimale forhold ved etablering av placenta og medfølgende placentainsuffisiens. Ved slike funn bør man utrede fôring og utvikling i hold i neste drektighetsperiode. Les mer om hold og energitilførsel.

Vurdering av helsetilstanden i besetningen

Ettersom fôring av drektige søyer, søyas hold og sjukdom hos søya kan påvirke andelen dødfødte lam, er det viktig å gjøre en vurdering av helsetilstanden til resten av dyra i besetningen. I tillegg til å se på sjukdomshistorikk (Helsekort) bør en slik vurdering omfatte holdvurdering av flokken, observasjon av dyra i bevegelse, observasjon dyra i fôringssituasjonen (er det taper-dyr eller sjuke dyr) og klinisk undersøkelse av et utvalg representative dyr. Det er i den sammenheng også viktig å vurdere lamma og forekomsten av svakfødte lam, da årsaken til dødfødte og svakfødte lam i mange tilfeller kan være sammenfallende. I de fleste tilfellene vil observasjon og undersøkelse av dyra gi et godt bilde av situasjonen i besetningen. Som tilleggsundersøkelser kan det være aktuelt å ta blodprøver av søyer for å vurdere relevante parametere som nivå av ketonlegemer, proteinstatus, mineralstatus, infeksjonstatus m.m..

 

Referanser

Dragset K.I, Hektoen L., Opheim M., (2007). Causes of perinatal death in lambs in Oppdal og Rennebu, Norway. Acta Veterinaria Scandinavica , 49 (Suppl 1):S4.
 
Holmøy I.H., Kielland C., Stubsjøen S.M., Hektoen L., Waage S., (2012) Housing conditions and management practices associated with neonatal lamb mortality in sheep flocks in Norway. Preventive Veterinary Medicine Dec 1;107(3-4):231-41.

Waage, S. og Holmøy, I.H., (2012) Ewe characteristics associated with stillbirth. Abstract Book 27th World Buiatrics Congress, Lisboa 2012, OC: 203, 71-72.

Waage S., Holmøy I. (2013) Patoanatomiske forandringer hos dødfødte lam, Husdyrforsøksmøtet 2013

Wallace J.M., Bourke D.A., Da Silva P., Aitken R. (2001). Nutrient partitioning during adolescent pregnancy. Reproduction, 122, 347-357

Zhu, M.J., Du, M., Nijland, M.J., Nathanielsz, P.W., Hess, B.W., Moss, G.E., Ford, S.P., (2009) Down-Regulation of Growth Signaling Pathways Linked to a Reduced Cotyledonary Vascularity in Placentomes of Over-Nourished, Obese Pregnant Ewes. Placenta 30, 405-410