Vaksinering

Vaksinering av sau i Norge gjøres hovedsakelig av hensyn til infeksjoner forårsaket av ulike klostridiebakterier samt forebygging av “pasteurellose” forårsaket av Bibersteinia- og Mannheimia- bakterier (tidligere Pasteurella). Den viktigste sjukdommen vi vaksinerer mot er pulpanyre. Andre klostridieinfeksjoner av betydning hos sau er bråsott, malignt ødem og stivkrampe. De kommersielle vaksinene som er registrert i Norge i dag, Ovivac, Tribovax og Covexin 8, er kombinerte vaksiner som gir beskyttelse mot de klostridieinfeksjonene som er mest relevante under norske forhold. Vaksinen Ovivac P gir i tillegg beskyttelse mot visse typer av Mannheimia heamolytica og Bibersteinia trehalosi.

Immunisering

Avhengig av hvordan immuniteten oppnås, kan man skille mellom aktiv og passiv immunisering.

Ved aktiv immunisering blir dyrets eget immunforsvar stimulert. For mange vaksiner vil immunresponsen ikke være tilstrekkelig til å gi god nok immunitet etter bare en gangs stimulering. Dette er grunnen til at en anbefaler å vaksinere påsettlammene to ganger før første lamming, mens man deretter bare trenger å vaksinere de voksne dyrene en gang i året.

Passiv immunisering er opptak av antistoffer. Da antistoffer ikke passerer placenta hos sau, skjer den passive immuniseringen av lammene gjennom opptak av antistoffer fra råmelka. Antistoffene brytes ned i kroppen, noe som gjør at lamma bare er beskyttet av antistoffer fra råmelka i en begrenset periode. Ved vaksinering av sau er det hovedsakelig passiv immunisering ved overføring av antistoffer fra søye til lam via råmelka vi ønsker å oppnå. For at den passive immuniteten via råmelka skal være tilstrekkelig til å beskytte lamma mot sjukdom er det en del faktorer som er avgjørende:

• Søya må være vaksinert på riktig tidspunkt i forhold til lamming
• Søya må ha hatt en tilstrekkelig respons på vaksinen. Dyr som er svekket som følge av sjukdom, stress eller dårlig ernæringstilstand kan ha dårlig immunrespons
• Lamma må ha fått tilstrekkelig mengde råmelk i rett tid etter lamming. Lam trenger minst 1,5 til 2 dl råmelk per kg kroppsvekt i løpet av det første levedøgnet. Slappe lam, den minste trillingen, lam under gamle søyer og lam under søyer med side jur er i risikogruppa når det gjeld lave antistoffnivåer og høy dødelighet. De kan med fordel følges ekstra nøye og evt. gis en ekstra dose råmelk med flaske eller sonde.
• Det er en viss individuell variasjon og enkeltdyr kan ha dårlig immunrespons.

Vaksineringstidspunkt

Voksne

Ved førstegangsvaksinering (grunnimmunisering) gis to injeksjoner. Det anbefales å vaksinere påsettlammene første gang om høsten, og så sammen med de voksne søyene før lamming. Høstvaksineringen vil også beskytte lammene selv mot enterotoksemi ved sterk fôring om høsten. Alternativt kan påsettlammene vaksineres to ganger før lamming med ca 4-6 ukers ukers mellomrom, andre gang sammen med de voksne søyene. Før lamming ønsker man å vaksinere søyene på et tidspunkt som sikrer at toppen i antistoffproduksjon og overføring til råmelka kommer rundt fødsel. Optimalt vaksineringstidspunkt angis noe forskjellig for de ulike vaksinene, men generelt vil 2 til 6 uker før lamming være et passende tidspunkt for vaksinering. Søyene bør ikke vaksineres nærmere lamming enn 2 uker, da blir antistoffproduksjonen og overføringen til råmelka for dårlig. Tidspunktet for vaksinering av flokken bør velges slik at flest mulig søyer vaksineres 2 – 6 uker før forventet lamming. I besetninger som har lamming over lang tid kan det være hensiktsmessig å vaksinere i to omganger, evt. å vaksinere 2-3 uker før lamminga starter slik at også lam under de søyene som lammer sist får en relativt god beskyttelse. Også værer bør vaksineres, da med to injeksjoner for grunnimmunisering, etterfulgt av årlig revaksinasjon.

Lam

Om, og evt. når, det er aktuelt å vaksinere lam avhenger av moras vaksinasjonsstatus. Maternelle antistoffer vil påvirke både lammets behov for vaksinasjon og lammets egen immunrespons etter vaksinering (de maternelle antistoffene kan redusere lammets egen produksjon av antistoffer etter vaksinering). Beskyttelsen mot klostridieinfeksjoner vil etter passiv immunisering varer i om lag 12 uker, men dette angis noe forskjellig for de ulike vaksinene (les mer i Felleskatalogen). For Ovivac P er det angitt at man kan forvente effekt mot Bibersteinia/Mannheimia i ca. 4 uker etter passiv immunisering. Lam under vaksinerte søyer kan vaksineres etter det tidsrommet som angis for varigheten av den passive immuniteten, avhengig av hvilke infeksjoner man vi beskytte mot. Ved spesielle problemer, eller dersom lammene har fått lite råmelk, kan man vurdere å vaksinere på et tidligere tidspunkt.

Lam etter uvaksinerte søyer kan vaksineres på det tidspunktet som står angitt i Felleskatalogen for det enkelte preparat. For slike lam anbefales revaksinering for å oppnå tilstrekkelig effekt.

Klostridieinfeksjoner er ikke et stort problem hos lam på fjellbeite. Når lammene kommer hjem fra utmarksbeite er det derimot mange forhold som gjør dem disponerte for klostridieinfeksjoner: lammene har ikke lengre antistoff fra råmelka, flytting av dyra fra fjellbeite gir et brått fôrskifte og lammene blir ofte fôret kraftig for å sikre god tilvekst. Enkelte flokker vil derfor kunne få problemer med pulpanyre om høsten. I disse flokkene anbefaler en å vaksinere fôringslammene når de kommer hjem om høsten. Dersom dyra går på kraftig hjemmebeite hele sesongen kan det være aktuelt å vaksinere lammene allerede når de er 8 - 12 uker gamle. For å oppnå full beskyttelse, bør også disse lammene vaksineres to ganger.

Kopplam er utsatt for pulpanyre på grunn av intensiv fôring, og ved høy dyretetthet og andre uheldige miljøfaktorer kan de også være mer utsatt for pasteurellose enn lam som går med mora. Behovet for å vaksinere kopplammene må vurderes ut fra forholdene i hver enkelt flokk, og i flokker med sjukdomsproblemer er det viktig å ta tak i andre forebyggende tiltak som fôring, råmjølkstildeling, dyretetthet osv. Dersom lammet fremdeles har antistoffer fra moren kan man få redusert effekt av vaksinen, og det har derfor vært anbefalt å vente med å vaksinere lamma til antistoffene fra mora i stor grad er nedbrutt (ca. 12 uker for klostridier og 4 uker for pasteurellose). I praksis er det likevel en del besetninger som opplever at kopplam på intensiv oppfôring må vaksineres mot klostridier allerede ved 4-6 ukers alder for å unngå sjukdom.

Les mer i den veterinære Felleskatalogen om vaksinering