Sjukdom og dødelighet - spelam

Hos drøvtyggere blir ikke immunglobuliner (antistoffer) fra mordyret overført gjennom fosterhinnene under drektigheten, men de siste ukene før fødsel transporteres antistoffer fra blodet til juret. Dermed fødes lammet uten antistoffer og er avhengig av å få tilført disse gjennom råmjølka. Siden lammets egen produksjon av antistoffer ikke er skikkelig utviklet før ved 2-3 måneders alder, er det helt avhengig av antistoffene fra råmjølka for å være beskyttet mot infeksjoner i denne perioden. Noen antistoffer virker lokalt i tarmen, mens andre tas opp gjennom tarmen og virker i blodet.

Råmjølka inneholder også mye fett og mjølkesukker (laktose) som gir lammet energi til bl.a. å holde kroppstemperaturen oppe og komme seg på beina. I tillegg inneholder den hormoner (bl.a. insulin og glukagon), fordøyelsesenzymer og virker smørende slik at tarmbeket løsner. Den gir også en startpakke med mineraler og vitaminer (bl.a. vitamin B12 og vitamin E) som skal dekke behovet frem til lammet begynner å ete annet fôr. Les mer om hypotermi og hypoglykemi. 

Lammet bør få sitt første mål råmjølk så fort som mulig, og helst i løpet av de første 2 timene etter fødsel. Grunnen til dette er:

• Innholdet av antistoffer og andre viktige bestanddeler i råmjølka er på topp rundt fødsel og avtar raskt i løpet av det første døgnet. Allerede etter 24 timer er innholdet utilstrekkelig til å gi lammet den nødvendige beskyttelsen.
• Hos et nyfødt lam vil en stor andel av antistoffene i råmjølka bli absorbert i tynntarmen og transporteres via lymfen over i blodet. Absorpsjonen er mest effektiv umiddelbart etter fødsel, avtar gradvis i løpet av det første levedøgnet og opphører etter ca. 24 timer (tarmen «lukkes»). Årsaken til dette er at tarmcellenes evne til å absorbere store molekyler avtar. Tidspunktet for lukkingen av tarmen påvirkes også til en viss grad av hvor fort lammet får noe ned i fordøyelseskanalen, og lukkeprosessen går raskere når det kommer noe ned i tarmen. I situasjoner der man har lite råmjølk er det derfor viktig at lammet får råmjølka først, og eventuelle mjølkeerstatninger etterpå.
• Når et nyfødt lam begynner å søke etter mjølk får det også i seg smittestoffer fra omgivelsene. Disse vil kunne etablere seg i tarmen eller passere over i blodet. Grunnen til dette er at hos et nyfødt lam er pH i løpen nøytral (det gjør at smittestoffene kan overleve) og tarmen mangler beskyttende normalflora, i tillegg til at makromolekyler (og dermed også smittestoffer) lett absorberes. Antistoffer fra råmjølka vil nøytralisere smittestoffer lokalt i tarmen og danne en beskyttende barriere i tarmveggen for å hindre at de passerer over i blodet.

Det optimale er at lammet får råmjølk fra mora, og det nest beste er råmjølk fra en annen søye i samme besetning siden råmjølk fra søyer i samme fjøs inneholder antistoffer som er spesialtilpasset lammets miljø. Det bør helst ikke brukes råmjølk fra sjuke søyer og søyer som har abortert.

I de tilfellene der man ikke har nok søyeråmjølk, er råmjølk fra ku eller geit et alternativ. Råmjølk fra drøvtyggere er ganske lik og antistoffene virker på tvers av artene, dermed vil råmjølk fra ku og geit gi en del beskyttelse selv om den ikke er like spesialtilpasset. Råmjølka bør være tatt fra første mål, være av god hygienisk kvalitet og fryses raskt. Lam som har fått råmjølk fra ku, geit eller sau som ikke er vaksinert mot klostridier, bør vaksineres. Råmjølk fra ku inneholder mindre fett, proteiner og karbohydrater enn råmjølk fra sau, og det anbefales derfor å øke mengden mjølk som tildeles med ca. 30%. Det er ikke nødvendig å justere mengden geiteråmjølk fordi sammensetningen av råmjølk fra geit og søye er ganske lik.

Bruk av råmjølk fra ku kan i sjeldne tilfeller gi anemi hos lammene fordi enkelte kyr produserer antistoffer som gjør at de røde blodcellene til lammene blir ødelagt. Lammene vil i slike tilfeller bli anemiske (slappe med bleike slimhinner) ved 2-3 ukers alder og det er vanskelig å berge slike lam uten å gi blodoverføring. Det er lurt å notere seg ørenummeret på kyr som det brukes råmjølk fra, slik at trygge kyr kan brukes flere år på rad. En annen metode som anbefales i noen lærebøker, er å blande råmjølk fra flere (minst fire) kyr for å fortynne effekten av eventuelle antistoffer. Les om anemi som følge av kuråmjølk her.

Råmjølk fra geit skal kun brukes hvis den kommer fra besetninger som er fri for CAE (besetninger som er sanert gjennom Friskere geiter) siden lammene ellers kan bli CAE-positive og teste positivt i overvåkningsprogrammet for lentivirus (CAE og mædi). CAE er nå en B-sjukdom både hos sau og geit.

Det finnes ulike typer råmjølkserstatninger og -supplement på markedet som tilfører lammet energi og en del andre viktige bestanddeler som finnes i råmjølka. En råmjølkserstatning skal inneholde nok antistoffer til å kunne erstatte råmjølk fra søye, men antistoffinnholdet vil ikke tilsvare det som finnes i «ekte råmjølk» fra eget fjøs. Et råmjølkssupplement er et energitilskudd som inneholder lite eller ingen antistoffer, og det skal dermed kun brukes som et supplement til ekte råmjølk. Det er derfor viktig å lese bruksanvisningen til produktet nøye. Det finnes også oppskrifter på hjemmelagde blandinger som kan brukes som en nødløsning. Disse inneholder bl.a. eggeplomme og sukker som tilfører energi, men ikke antistoffer og en del andre viktige stoffer som finnes i råmjølka. 

Uansett hvilken alternativ råmjølkskilde man benytter seg av så bør alle lam få et mål råmjølk fra søye først, og så kan man spe på med råmjølk fra ku, geit eller råmjølkserstatning etterpå. 

Mange sjukdommer hos søya vil redusere produksjonen, både inneværende år og seinere år. De viktigeste sjukdommene i denne sammenheng er trolig de som angår juret, som mastitt og speneskader. Det er vist at søyer som ble behandlet for mastitt ett år hadde høy risiko for mastitt neste år. I tillegg blir det ofte kroniske forandringer i juret hos søya etter en mastitt med nedsatt melkeproduksjon som konsekvens. For å sikre at en har søyer som produserer godt er det derfor viktig å sjalte ut søyer som har forandringer i juret og søyer som har blitt behandlet for mastitt.

Høy alder, dårlige tenner, dårlige klauver, sjukdom eller dårlige moregenskaper kan være andre grunner til at søyer bør utrangeres, da hver av disse kan gi en søye som produserer dårligere. Analyse av produksjonsdata fra Sauekontrollen (Myklebust og Lystad, foredrag Lam 2011) viser at det er søyer i alderen 3 til 5 år som produserer mest, både når det gjelder antall lam og tilvekst på lammene. Kostnadene ved å rekruttere et nytt påsettlam er beregnet til å ligge mellom 1800 og 2700 kr (Myklebust et. al. 2011). Statistikken viser også at en stor andel av søyene utrangeres i forholdsvis ung alder. Det bør derfor være et mål å øke andelen søyer som er i sin mest produktive alder. Med bakgrunn i disse opplysningene vil det være gunstig å beholde søyer som er friske og produserer godt lengre enn man gjør i mange tilfeller i dag.

God planlegging av fôringa og jevnlig holdvurdering gjennom drektigheten er viktig for å sikre at man har søyer i rett hold ved lamming. Dette er avgjørende for at søya skal produsere mye råmjølk, og for å sikre god mjølkeproduksjon og god tilvekst i resten av beitesesongen. Fôringa er også viktig for å unngå sjukdommer som ketose, melkefeber, vaginalprolaps og brokk, da disse sjukdommene kan redusere lammenes overlevelse. Kraftig fôring i siste del av drektigheten kan også gi store lam og fødselsvansker. I tillegg er mineralfôring av søyene i drektigheten viktig for lammas utvikling i fosterlivet og overlevelse som lam.

Flere mineraler og vitaminer er satt i sammenheng med dødelighet og sjukdom hos lam. Søyas mineralstatus i drektigheten er viktig både for de mineralene og vitaminene som overføres til fosteret over placenta (f.eks. selen og jod) og de som tilføres spelammet gjennom råmjølka (f.eks. vitamin B12 og vitamin E).

Feil fôring av søyene kan også gi sjukdom hos søya selv, noe som kan øke risikoen for lammetap. Les mer om vurdering av hold og energitilførsel. 

De fleste lam klarer selv å finne spenen og å drikke. En norsk undersøkelse viste imidlertid at så mye som 30 % av lammene hadde IgG-nivåer under kritiske verdier, og at 2 av 3 av spelammene som døde hadde for lave nivåer av IgG. Noen lam har spesielt stor risiko for å få i seg for lite råmelk. Prioritert oppfølging av disse risikolammene kan bidra til at flere lam får nok råmjølk, samtidig som man minimaliserer arbeidsbruken.

Risikolam:

• Små lam
• Den minste trillingen
• Enklinger
• Lam under søyer med side jur
• Svakfødte lam

Håndtering og oppstalling av søya rundt og etter fødsel påvirker søyas stressnivå og hvordan søya takler lammingen og stellet av lamma. Det er derfor viktig å :

• Ikke stresse ei søye i fødsel
• Sette dyra i egen binge. Dersom fødselen alt er i gang bør man evt. vente til lamma er født for å ikke forstyrre fødselen.
• Tilstrekkelig med plass.
• Vektlegge gode morsegenskaper ved utvalg av søyer