Parasitter

De viktigste tiltakene er:
• Beitebruk som reduserer oppformeringen av innvendige parasitter i beitene.
• Riktig fôring, med god proteintilførsel og oppfølging av tynne dyr.
• Godt stell, oppfølging av sjuke dyr.

Fôring

Parasitter i tarmen fører til økt behov for proteiner og energi, og friske dyr i godt hold som fôres optimalt er generelt mer motstandsdyktige mot parasitter. Spesielt proteintilgangen har vist seg å være viktig for motstandskraft mot rundorm. Dette må man tenke på ved fôring av søyer mot lamming, - de skal både kunne takle det å bære fram foster, overgangen til laktasjon, samt å holde seg selv friske og i størst mulig grad fri for parasitter. Ved parasittproblemer vil det være naturlig å ta en gjennomgang av fôringen i besetningen.

Det er pågående forskning på effekten av bioaktive substanser (plantesubstanser med antiparasittær effekt), men disse kan ikke per i dag anbefales.

Avl

Det er vist at det er individuelle forskjeller mellom dyr på hvor godt de tåler en parasittinfeksjon. Egenskapen er delvis arvelig, og det er derfor teoretisk mulig å avle på dyr som er mer motstandsdyktige mot parasitter. Det er også vist at enkelte raser er mer motstandsdyktige mot rundorm enn andre, og i enkelte land er det gjennomført målrettet avl for motstandskraft mot parasitter. Det er ikke gjennomført forskning på dette området i Norge, og trolig er det større forskjeller mellom individer enn mellom raser. Organisert avl for motstandsdyktighet mot rundorm vil trolig være vanskelig i Norge, men den enkelte bonde kan velge å sjalte ut sauer eller linjer som trenger hyppigere behandlinger enn resten av besetningen. Dette er mest aktuelt i besetninger med Haemonchus-problemer. En generell regel kan også være at man ikke setter på enkeltdyr med vedvarende diaré.

Beitebruk

Følgende tiltak vil kunne redusere antallet, oppformeringen og opptaket av innvendige parasitter i beitene:

• God beitekvalitet: Ved høy dyretetthet og dårlig næringstilgang vil dyrene beite tettere opp mot avføringen der det er flest parasittlarver. Dyretettheten kan reduseres ved å øke arealet, for eksempel ved å ta i bruk slåttemark, utmark o.l. eller ved å redusere antall dyr på eksisterende areal. Næringstilgangen i beitene kan opprettholdes ved gjødsling, og ved å dele av beitene slik at bare deler av beitet tas i bruk om gangen. Da vil en sikre riktig graslengde og mengde, og unngå at beitekvaliteten blir dårlig pga. vrakgras. Les om andre tiltak for å bedre næringstilgangen og anbefalinger om graslengde og mål for areal per dyr i «Temaheftet om innmarksbeite til sau».
• Beitepussing og slått: Beitepussing og slått etter beiting vil fjerne mye av parasittlarvene i beitet, og er gunstig dersom dyrene skal beite samme areal flere ganger gjennom beitesesongen.
• Beiteskifte: Ved bruk av innmarksbeiter er det en fordel å flytte dyrene til et nytt beite før smittepresset blir for høyt. Faktorer som dyretetthet, næringstilgang, alder og parasittbelastning i dyrene vil påvirke hva som er rett tidspunkt for beiteskifte, men generelt vil skifte til et nytt eller tidligere beitepusset/slått beite være gunstig etter ca. 3 uker, både med tanke på beitekvalitet og parasitter.
• Pløying: Dette vil i stor grad fjerne parasittene i beitet.
• Sambeiting med voksne dyr: Det er vist at ved å ha ubehandlede voksne sauer på beite sammen med lam, kan utviklingen av parasittresistens bremses. Der det er praktisk mulig kan derfor sambeiting med voksne dyr være en fordel framfor tidlig avvenning og slipp av lam på egne beiter.
• Sambeiting og vekselbruk med storfe og hest: Generelt vil dette redusere smittepresset for sauen fordi storfe og hest stort sett har andre parasitter enn sau. Unntaket er store leverikter, hvor storfe også bidrar til utsmitting av beitene.
• Sambeiting/vekselbruk med andre arter: Geit, kameldyr (lama og alpakka) og sau har mange av de samme parasittene, og sambeiting med disse artene er derfor ikke anbefalt. Det frarådes generelt å ha kameldyr sammen med sau og andre drøvtyggere pga. risiko for at kameldyrene kan overføre smitte.

Hvordan den enkelte besetning best bruker beitene de har til rådighet vil variere, og er bl.a. avhengig av driftsopplegg og om det er spesielle parasittproblemer i besetningen. Bruk av beiteskifte gjennom en hel beitesesong på innmark/hjemmebeite, der dyra ikke kommer tilbake til det samme beitet, krever store beitearealer. Men ved å se hele beitesesongen under ett, og benytte forskjellige beitetiltak i ulike deler av sesongen vil en likevel kunne redusere parasittbelastningen sauene utsettes for.

Beitetiltak vår

Ved store problemer med parasitter på vårbeite (N. battus og koksidier) er det nødvendig å se på hvilke beitetiltak en kan gjøre for å redusere smittepresset om våren.

• Bruke vårbeiter som ikke ble brukt foregående år. Der det er mulig vil dette være det beste tiltaket. Det vil også være et godt tiltak å bruke arealer som ble brukt til slått året før, evt. arealer som ble beitet året før, men som ble beitepusset/slått etterpå.
• Vekselbeite med storfe/hest annethvert år.
• Unngå å bruke vårbeitet til sau gjennom vinteren. Ved utegang hele året bør en skifte beite før lamming. Vinterbeitet kan i stedet brukes som sommerbeite. Da har beitet fått gjenvekst og smittepresset er redusert.
• Unngå at alle lam slippes ut på det samme beitet rundt fjøset. Ved puljevis utslipp over flere uker til det samme beitet vil smitten bygge seg opp, slik at lammene som slippes ut sist vil møte et høyt smittepress. De yngste dyrene bør i stedet slippes på ubenyttede beiter, og holdes adskilt fra de eldste lammene dersom det er mulig.
• Sambeiting/vekselbeiting med storfe/hest
• Ved lang vårbeiteperiode er det en fordel med beiteskifte før smitten bygger seg opp i beitet. Tidspunktet vil variere, men det kan være nødvendig å bytte beite etter ca. 3 uker.
• Unngå å slippe kopplamma ut på samme beite som sauene har smittet ned i forkant.

Beitetiltak sommer

• Sikre gode beiter og god næringstilgang.
• Flytte dyrene til nye beiter før smitten rekker å bygge seg opp i beitet. Tidspunktet for beiteskifte vil variere. Det kan være en fordel å la de gå på begrenset areal i kortere tid, f.eks. ca. 3 uker, framfor at de går på samme areal gjennom hele sommeren.
• Veksling mellom beiting og slått, eller pussing etter beiting.
• Sambeiting/vekselbeite med storfe og hest der det er mulig.
• Varier oppsamlingsplasser fra år til år, f.eks. for utplassering av saltsteiner i utmark. Hvis det er mulig bør saltsteinene plasseres på steingrunn, og ikke i et område med mye gras (gode muligheter for parasittlarvene til å bli spist). Det bør være nok steiner i forhold til antall dyr.

Beitetiltak høst

• Sikre god næringstilgang i beitet. Reduser dyretettheten på beite ved å sende slaktemodne lam til slakt rett fra sommerbeite.
• Ved lang høstbeiteperiode er det viktig med beiteskifte.
• Ta i bruk arealer som har vært brukt til slått eller beitepusset tidligere i sesongen.
• Bruke gode beiter til slaktelammene. Dette vil sikre rask framfôring og redusere tiden slaktelammene går på høstbeite og dermed behovet for behandling.
• Reduser smitten på neste års vårbeite. Ved å la slaktelammene gå på slåttearealer som skal slås neste år, sikrer vi både rask framfôring og redusert utsmitting av vårbeitene. Der voksne sauer og lam blir skilt på beitene om høsten, bør en for å redusere utsmittingen la de voksne sauene gå på neste års vårbeiter. Beitepussing etter beiting på høsten vil også være et godt tiltak for å redusere smittepresset på neste års vårbeiter.