Serologi
Serologi er en indirekte metode for å undersøke om et smittestoff er eller har vært tilstede. Ved diagnostikk av vanlig forekommende smittestoffer kan ikke en positiv antistoffreaksjon uten videre knyttes opp til det aktuelle sjukdomsproblemet. I slike situasjoner bør det tas parprøver slik at en kan vurdere titerstigning. Den første prøven bør tas så tidlig som mulig etter sjukdomsutbruddet, den andre etter 2-3 uker.
Vanligvis kan fullblod (ingen tilsetning, rød kork) benyttes for å ta prøver til serologisk undersøkelse. Husk å merke rørene med individnummer. Hvis forsendelse ikke kan skje umiddelbart bør en la blodprøven koagulere, og kun sende serum. Serum for analyse av antistoff kan fryses. Dette er blant annet aktuelt ved innsendelse av parprøver.
På Veterinærinstituttets brukerhåndbok finner du mer om hvilke serologiske undersøkelser som tilbys.
Tolkning av prøvesvar
Ved tolkning av resultater fra screeninger av en besetning er det viktig å kjenne testenes spesifisitet (evne til å unngå falske positive reaksjoner) og sensitivitet (evne til å fange opp alle infiserte dyr). Det er også viktig å ha kunnskap om forventet prevalens av positive individer i en smittet populasjon. Dette er bestemmende for hvor mange dyr det må tas prøver fra for at en skal kunne si noe sikkert om populasjonens status (se tabell 1).
Negativ serologi kan bety at:
- Dyret/populasjonen er fri for smittestoffet
- Infeksjonen er så ny at dyrene ikke har serokonvertert (tar som regel 1-4 uker fra infeksjonstidspunkt)
- Dyrene har gjennomgått infeksjon, men antistofftiteret har gått tilbake eller testen har lav sensitivitet
- Reaksjonen er falsk negativ (dyret/populasjonen har vært infisert, men prøveresultatet er feil)
Positiv serologi kan bety at:
- Dyret/populasjonen er infisert med det aktuelle smittestoffet og kan være smittefarlig
- Dyret/populasjonen har vært infisert med det aktuelle smittestoffet, men smittestoffet er ikke lenger til stede og er dermed ikke smittefarlige
- Reaksjonen er falsk positiv, (dyret/populasjonen har ikke vært infisert, men prøveresultater er feil)
Tabell 1.
Beregning av nødvendig antall prøver ved screening-undersøkelser
Hentet fra brukerhåndboken til Danmarks Veterinærinstitutt.
| Sikkerhetsnivå | ||||||||||||||
| 99 % | 95 % | |||||||||||||
| Forventet prevalens (%) | ||||||||||||||
| Populasjon | 1 | 5 | 10 | 20 | 30 | 50 | 70 | 1 | 5 | 10 | 20 | 30 | 50 | 70 |
| 10 | 10 | 10 | 9 | 8 | 7 | 4 | 3 | 10 | 10 | 9 | 7 | 5 | 3 | 2 |
| 20 | 20 | 20 | 17 | 12 | 10 | 5 | 3 | 20 | 19 | 15 | 9 | 8 | 4 | 2 |
| 50 | 50 | 41 | 29 | 17 | 11 | 6 | 4 | 50 | 34 | 22 | 12 | 8 | 4 | 3 |
| 100 | 99 | 60 | 35 | 19 | 12 | 7 | 4 | 95 | 44 | 25 | 13 | 8 | 4 | 3 |
| 200 | 180 | 72 | 39 | 20 | 13 | 7 | 4 | 155 | 51 | 27 | 13 | 8 | 4 | 3 |
| 500 | 300 | 82 | 42 | 20 | 13 | 7 | 4 | 224 | 55 | 28 | 13 | 8 | 4 | 3 |
| 1 000 | 367 | 86 | 43 | 21 | 13 | 7 | 4 | 258 | 57 | 28 | 13 | 8 | 4 | 3 |
| 10 000 | 448 | 89 | 44 | 21 | 13 | 7 | 4 | 294 | 58 | 28 | 13 | 8 | 4 | 3 |
Tabellen kan brukes til å estimere antall prøver som må tas ved forskjellige populasjonsstørrelser og forventede prevalenser.
Eksempel:
Uttak av blodprøve for serologisk undersøkelse for byllesjuke (C.pseudotuberculosis) i en sauebesetning: Hvis en antar at byllesjuke har en prevalens i størrelsesorden 5 %, finner en fra tabellen: For å være 99 % sikker på å finne minst ett dyr positivt for byllesjuke, må det i en besetning med 50 dyr tas ut prøve av minst 41 sauer. For å være 95 % sikker må det tas prøve fra 34 dyr.
Hvis vi derimot hadde en sjukdom med prevalens på 50 % (f eks svineinfluensa i en grisebesetning) ville det i en besetning med 50 dyr vært nok å ta ut prøve fra 6 dyr for å være 99 % sikker på å finne minst ett positivt dyr og 4 dyr for å være 95 % sikker.