Innvendige parasitter
Innvendige parasitter kan påvises ut fra:
- Avføringsprøver: Undersøkelse av avføringsprøver er nyttig ved problemer/sjukdom som gir mistanke om innvendige parasitter, for å vurdere behandlingsbehov, sjekke om tiltakene mot innvendige parasitter fungerer som ønsket, og ved mistanke om resistens mot parasittmidler. En standardundersøkelse omfatter påvisning og telling av egg fra rundorm og koksidier, og avføringsprøver har størst nytteverdi for disse parasittgruppene. Undersøkelse for store leverikter og lungeorm er aktuelt ved mistanke om sjukdom.
- Obduksjon: Indre organer kan undersøkes for parasitter, og det kan tas avføringsprøve fra endetarmen.
- Utvidet sjukdomsregistrering (USR-funn) på slaktedyr: Produsenten får tilbakemeldinger om funn av store leverikter etter slakteleveranser.
Tidspunkt for prøvetaking
Det er viktig at avføringsprøvene er tatt fra dyr som gir relevant informasjon, og på riktig tidspunkt (se tabell nedenfor). Lokal veterinær kan gi råd om hvilke dyr som bør prøvetas i den aktuelle situasjonen, men her er noen generelle råd:
- Prøver fra enkeltdyr er å foretrekke framfor samleprøver, og det bør tas prøver fra minst 5 dyr som har gått ubehandlet i minst 4 uker før prøvetaking.
- Har man mange dyr kan det være et alternativ å ta prøver fra minst 5 dyr per gruppe; for eksempel lam, åringer og voksne søyer, eller dyr fra forskjellige beiter.
- Ved prøvetaking for rundorm i beiteperioden skal det fortrinnsvis tas prøver av lam. Voksne søyer gir vanligvis lite tilleggsinformasjon, unntatt i perioden rundt lamming ("spring rise"). Dette skyldes at voksne søyer normalt har god immunitet mot rundorm og lave eggtall, unntatt i denne perioden. Ved prøvetaking for koksidier er det kun aktuelt å ta prøver av lam.
- Velg ut dyr som gir et representativt bilde av flokken/ gruppa som undersøkes. Ved kartlegging av parasittbelastning bør det tas prøver fra «gjennomsnittlige dyr», ikke bare enkeltdyr med dårlig tilvekst eller andre symptomer som kan skyldes parasitter. Hvis hensikten er å oppklare sjukdomsutbrudd, bør prøvene tas fra dyr med symptomer som er typiske for flokkproblemet.
Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking for rundorm og koksidier.
|
Tidspunkt for prøvetaking
Hvilke dyr |
Når er prøvetaking aktuelt
|
Gir informasjon om |
|
Høst, første uka etter sanking. Bør helst vente et par dager etter sanking, fordi stress kan øke eggutskillingen.
|
Ved mistanke om parasittproblemer i utmark (dårlig tilvekst, diaré og evt. tap av lam). | Smittepress i utmarka, og om lammene trenger behandling for å sikre nødvendig tilvekst utover høsten. |
|
Vinter.
|
Ved symptomer. | Hvis ikke dyra har symptomer på parasitter, har det liten hensikt å ta prøver mtp rundorm i perioden fra seint om høsten og fram til lamming. Larver som tas opp utover høsten (gjelder noen rundormarter) vil gå i dvale i dyra og ikke utvikle seg til voksne, eggproduserende parasitter før rundt lamming. Dyrene vil ofte ha lave eggtall i denne perioden, og kan derfor ha større reell parasittbyrde enn det prøvene viser. |
|
Vår.
|
Mest aktuelt ved Haemonchus-problemer, og for å vurdere effekten av innsettbehandling. |
Parasittbelastning hos søyene.
|
|
Vår.
|
Utredning av sjukdom (koksidier og N.battus). |
Årsak til diaré (koksidier og/eller N.battus). Det er vanskelig å vurdere behandlingsbehov før slipp i utmark ut fra eggtall hos lam på vårbeite, fordi eggtallene endrer seg raskt i denne perioden etter hvert som lammene begynner å skille ut egg. Det har derfor oftest liten hensikt å ta prøver hvis lamma har gått mindre enn 2-3 uker på vårbeite og ikke har symptomer på parasitter (diaré). Dersom lam har vært smittet inne med koksidier kan det imidlertid skilles ut oocyster også i den første perioden på beite og da kan prøvetaking være aktuelt selv om lamma har gått kort tid på vårbeite. |
|
Vår.
|
I mange beitelag behandles søyene mot rundorm før slipp i utmark. Ved bruk av denne praksisen skal det tas prøver for å sjekke om behandlingen er nødvendig. | Behandlingsbehov før slipp i utmark. Ved lave eggtall bør denne praksisen opphøre. Behandling er sjelden nødvendig. |
|
Sommer.
|
Hvis det er praksis i flokken å behandle søyene på forsommeren, skal det tas avføringsprøver for å sjekke om dette er nødvendig. | Ved lave eggtall bør denne praksisen opphøre. Behandling er sjelden nødvendig, og mest aktuelt ved Haemonchus-problemer. |
|
Sommer.
|
Ved bruk av innmarksbeite hele sommeren bør det tas prøver for å lage et behandlingsopplegg der man unngår unødvendig behandling. |
Smittepress og behandlingsbehov på sommerbeite.
|
Prøveuttak
- Prøvene bør helst tas fra endetarmen, om nødvendig kan glidemiddel brukes (ikke parafin). Hvis prøven må tas fra bakken, er det viktig å plukke fra toppen av fersk avføring for å unngå forurensing med frittlevende rundormer.
- Det trengs minst én spiseskje (ca. 3 gram) avføring fra hvert dyr til rutineundersøkelse for rundorm og koksidier. Det kan være vanskelig å få én spiseskje fra små lam, men ta ut så mye som mulig. Ved bruk av en «rektumsskje» (laget av NMBU Veterinærhøgskolen) er det enklere å ta ut prøver fra små lam. Ved undersøkelse for lungeorm og leverikter er det nødvendig med minst 5 gram i tillegg per ekstra undersøkelse. Skal det tas andre undersøkelser samtidig, f.eks. bakteriologi, bør det være minst 50 gram avføring totalt.
- Hver prøve merkes med dyrets individnummer. Bruk lekkasjesikker emballasje, f.eks. engangshansker som vrenges over prøven, tømmes for luft (for å hindre at eggene klekker) og knytes igjen, med lynlåspose, plastbeger e.l. utenpå. Legg gjerne papir eller annet væskeabsorberende materiale innenfor ytteremballasjen/konvolutten, i tilfelle lekkasje. Det er ikke nødvendig å legge ved kjøleelement.
- Prøvene bør tas ut og sendes mandag til onsdag, og oppbevares i kjøleskap (skal ikke fryses) fram til sending. Hvis prøvene tas ut i slutten av uka bør de oppbevares i kjøleskap over helga og sendes i starten av neste uke. Prøven må pakkes slik at det ikke kommer luft til ved å bruke lynlåspose, evt. vakuumpakker hvis en har dette. Følg laboratoriets instruksjoner om forsendelse. Som regel kan prøvene sendes med vanlig post, evt. bedriftspakke hvis laboratoriet har dette.
- Prøvene skal følges av utfylt rekvisisjonsskjema. Bruk egne rekvisisjonsskjema for de laboratoriene som har det, og send skjemaet sammen med prøvene. Hvis man ønsker undersøkelse for store leverikter og lungeorm må det angis på rekvisisjonsskjemaet, siden det ikke er en del av standardundersøkelsen.
|
Parasittpakken Andre laboratorier undersøker også avføringsprøver, blant annet NMBU Veterinærhøgskolen, seksjon for småfeforskning i Sandnes og Vetlab på Bryne. I tillegg kan prøver sendes inn for analyse ved Parasittologisk laboratorium, Veterinærhøgskolen NMBU, Oslo. |
Tolkning av prøvesvar
Ved tolkning av prøvesvaret ser man på hvilke parasitter som er påvist og eggtall. Eggtall må alltid vurderes med utgangspunkt i om dyra har tegn på sjukdom eller nedsatt produksjon pga. parasitter. Prøvesvaret må også vurderes i lys av informasjonen om dyra og besetningen, f.eks. alder, parasittbehandling og hvilke beiter dyra har gått på. Se eksempler på tolkning av prøvesvar.
Rundorm
Mange rundormarter har svært like egg som ikke kan skilles i vanlige undersøkelser, og de angis som strongylide-egg i prøvesvaret. Dette omfatter de rundormene som har klinisk betydning hos sau (bl.a. Haemonchus contortus, Teladorsagia circumcinta og Trichostrongylus spp.), unntatt Nematodirus battus, som angis spesifikt i prøvesvaret. Strongyloides papillosus angis vanligvis i prøvesvaret, men har liten klinisk betydning. N.battus kan gi sjukdom hos unge lam på vårbeite eller på utmarksbeite, og er en viktig differensialdiagnose til koksidiose. Det er vanlig at lam, og av og til søyer, skiller ut litt N. battus, så det er eggtallet som må vurderes. Spesialfarging for påvisning av Hamonchus-egg kan bestilles som tilleggsundersøkelse, og bør gjøres ved mistanke om Haemonchus-problemer og høye strongylide-eggtall (gjennomsnittlig eggtall > 2000 epg).
Antall egg hos hvert dyr oppgis som epg (egg per gram avføring). Tabellen nedenfor viser retningslinjer for vurdering av eggtall hos enkeltdyr. Målet med prøvetakingen er vanligvis å få oversikt over parasittbelastningen i flokken, for å kunne vurdere behandlingsbehov og utsmitting av beitene. Man ser derfor også på gjennomsnittlig eggtall av de ulike rundormene hos de prøvetatte dyra. Figuren nedenfor gir en veiledning til vurdering av gjennomsnittlige eggtall med tanke på behandlingsbehov. Anbefalingene om behandling er gitt ut ifra at hensikten primært er å redusere utsmitting av beitene. Behandling anbefales derfor på et nivå som er lavere enn nivåene som vanligvis er av klinisk betydning for enkeltdyret.
Tabell 2. Vurdering av eggtall hos sau (enkeltdyr)*
| Parasittart/-gruppe | Lite (lett infeksjon) | Middels (moderat infeksjon) | Mye (kraftig infeksjon) | Kommentar |
| Strongylide-egg | <1000 | 1000 - 2000 | >2000 | Høye strongylide-eggtall er en sterk indikasjon på at Haemonchus er til stede. |
| Nematodirus battus | <500 | 500 - 1000 | >1000 | Kan gi sjukdom fra 300-400 epg. Kort prepatenstid gjør at symptomene kan komme før egg påvises i avføringen. |
| Haemonchus contortus (ved spesialfarging) | <2000 | 2000 - 4000 | >5000 | H.contortus produserer mye egg, og 5000 – 10.000 epg regnes for mye. |
| Koksidier (Eimeria ssp.) |
<10.000 | 10.000 - 100.000 | >100.000 | >50.000 opg kan gi økonomisk tap, veldig avhengig av hvilke arter som er involvert. |
*Tabellen er utarbeidet av Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen ut fra utenlandske anbefalinger og erfaring om hvilke eggtall som vanligvis gir kliniske symptomer under norske forhold.
Figur: Vurdering av gjennomsnittlige eggtall (strongylide-egg) hos sau/lam Målet med prøvetakingen er vanligvis å få oversikt over parasittbelastningen i flokken, for å kunne vurdere utsmitting av beitene og behandlingsbehov i flokken. Ettersom denne vurderingen gjøres på flokknivå og også har til hensikt å redusere eggutskillelsen og dermed behandlingbehovet på et senere tidspunkt, anbefales behandling ved et gjennomsnittligg eggtall som ligger lavere enn det eggtallet som har betydning for enkeltindividet.
Koksidier (Eimeria)
Lam utvikler raskt immunitet mot koksidier, og prøvetaking har derfor størst nytteverdi i oppklaring av sjukdomsutbrudd hos unge lam på vårbeite, og evt. utmarksbeite. Det produseres mye egg (oocyster), og tallene er derfor mye høyere enn for rundorm. Generelt regnes > 100 000 opg (oocyster per gram avføring) som mye, men kan komme opp i > 1 000 000. Det angis at oocyste-tall > 50 000 opg kan ha innvirkning på lammenes tilvekst (økonomisk betydning for bonden), selv om det ikke nødvendigvis fører til kliniske symptomer. For koksidier foregår det aller meste av oocysteutskillelsen i løpet av et kort tidsrom. Prøver tatt før eller etter denne perioden vil inneholde relativt få koksidier, og oocystetallet man finner vil ikke nødvendigvis samsvare med symptomene hos dyret. Det kan derfor være vanskelig å bruke avføringsprøver til å vurdere behovet for behandling av lam på vårbeite, og det er mest aktuelt å ta prøver ved sjukdomsutbrudd.
Det er først og fremst artene E. crandalis og E. ovinoidalis som er patogene for sau. Basert på Eimeria oocystenes størrelse og form vil man kunne identifisere artene, men artsdifferensiering er ikke en del av rutineundersøkelsen. Ved symptomer og høye oocyste-tall, er det sannsynlig at koksidier er årsak.
Immunitet mot koksidier opparbeides ganske raskt hos lammene, men det er likevel vanlig å finne litt oocyster hos voksne søyer (lave tall). Det er under normale driftsforhold aldri nødvendig å behandle voksne dyr eller lam om høsten mot koksidier.
Bendelorm (Moniezia)
Angis som påvist i prøvesvaret, uten mengdeangivelse. Eggene finnes i leddene som ligger i avføringen og det er derfor tilfeldig om bendelorm påvises eller ikke i prøven. En vurdering av om man ser mye bendelorm-ledd på avføringen i beiteområdet gir et bedre bilde av om det er mye bendelorm i besetningen.
Lungeorm
Undersøkelser for lungeorm kan være aktuelt i besetninger med hoste. Lungeorm kan påvises ut fra funn av lungeorm-larver i avføringsprøver eller lunger fra døde dyr, eller karakteristiske lungeforandringer ved slakting eller obduksjon. En vil ikke alltid påvise lungeormlarver i avføringsprøver fra dyr som har lungeorm fordi utskillelsen av larver i avføringa er ujevn, i tillegg til at larvene lett kan bli ødelagt i forbindelse med transport og bearbeiding av prøven. Prøver fra flere dyr/samleprøve over flere dager øker derfor sjansen for påvisning. Lungeorm krever spesielle undersøkelsesmetoder og er ikke en del av rutineundersøkelsen av avføringsprøver. Ønsker man undersøkelse for lungeorm må det derfor presiseres ved innsending av prøven.
Store leverikter (Fasciola hepatica)
I de fleste tilfeller vil man få bekreftet diagnosen ved hjelp av funn av store leverikter på slaktedyr, symptomer og evt. obduksjon av døde dyr. Ved å skjære gjennom leveren og undersøke de av gallegangene og galleblæren er det lett å se etter synlige ikter eller typiske leverforandringer. Iktene finnes ofte i galleblæra. Avføringsprøver kan være nyttige for å skille mellom kronisk iktesjuke og sjukdom forårsaket av Haemonchus.
Det tar ofte minst 12 uker fra opptak av iktelarver til utskilling av egg hos nysmittede dyr, og i praksis betyr dette at det er mest aktuelt å ta avføringsprøver ved mistanke om kronisk sjukdom (etter nyttår). Siden utskillelsen av egg i avføringa er ujevn vil man ikke alltid påvise ikteegg selv om dyret har ikter. Sjansen for å påvise ikteegg øker hvis man tar prøver fra flere dyr (helst 10 dyr) som har gått på samme beite som de sjuke dyra, eller tar samleprøve over tre eller flere dager.