Munnskurv – symptomer og behandling

Den økonomiske betydningen av munnskurv er hovedsakelig knyttet til økt risiko for jurbetennelse og redusert tilvekst og tap av lam i forbindelse med utbrudd i lammingsperioden. Sjukdommen har et betydelig dyrevelferdsaspekt og den kan også smitte til mennesker.

Symptomer

Hos noen dyr forløper infeksjonen uten synlige sjukdomstegn, mens andre kan få svært alvorlige symptomer. Hos individer som utvikler synlig sjukdom er det første tegnet rødme i huden. Rødmen utvikler seg deretter til blærer og typiske skorper. Ofte overses de første symptomene, slik at det først er stadiet med skorper som oppdages. I ukompliserte tilfeller forsvinner utslettet i løpet av tre til fire uker, men i en del tilfeller utvikles det omfattende skorper og store vortelignende nydannelser som vedvarer over lengre tid. Under skorpene er huden hoven og blødende. Munnskurv-infeksjonen kan kompliseres ved at det oppstår følgeinfeksjoner med bakterier.

Skurven oppstår lettest i områder på hud eller slimhinner som har en (mikroskopisk) skade. Forandringer rundt lepper og nese er vanligst, men i lammingssesongen angripes også ofte jur og spener hos søyene. Munnskurv kan også forekomme på kjønnsorganer, i klauvranda og unntaksvis andre steder på kroppen. Skorper rundt og i munnen kan gi problemer med fôropptaket, særlig hos lam. Munnskurv kan også bli et alvorlig problem når det angriper jur og spener hos søyer i lammingsperioden fordi det øker faren for jurbetennelse.

Gjennomgått sjukdom gir en viss immunitet. Munnskurv er derfor vanligst hos lam. Immuniteten er imidlertid ikke fullstendig eller livsvarig, så dyr med dårlig immunitet i alle aldre kan angripes.

Behandling

De fleste tilfellene av munnskurv går over uten spesiell behandling, men lokal behandling med blåspray eller andre uttørkende eller desinfiserende midler som kan bidra til å hindre følgeinfeksjoner med bakterier, er vanlig. Ved alvorlige følgeinfeksjoner er antibiotikabehandling aktuelt.

Lam med lesjoner i og rundt munnen kan få nedsatt fôropptak og må behandles og tilleggsfôres.

Søyer som har munnskurvforandringer på jur og spener er utsatt for jurbetennelse. Slike søyer bør settes for seg selv slik at man kan passe på at juret blir tilstrekkelig tømt og hindre oppvekst av sårbakterier i lesjonene. Utmjølking (bruk hansker), eventuelt sammen med bruk av smertestillende medikamenter, kan bidra til å forebygge jurbetennelse. Det er viktig å følge godt med for å kunne oppdage begynnende tegn på jurbetennelse og dermed ha mulighet til å starte behandling tidlig. Lesjonene bør også behandles med lokal desinfeksjon og eventuelt sårsalve.

Forebygging

Viruset er motstandsdyktig og kan overleve flere år i miljøet hvis det er tørt og kjølig. Det kan derfor være vanskelig å bli kvitt viruset helt i en besetning. Man kan imidlertid gjøre tiltak for å forebygge sjukdomsutbrudd, redusere omfanget av et utbrudd og redusere risikoen for å få viruset inn igjen besetningen. Her omtales forhold som påvirker dyrets motstandsevne. Smitte og smittevern og mulighetene for vaksinering mot munnskurv omtales i egne artikler.

Stell og miljø

For å redusere faren for et utbrudd er det viktig å hindre at infeksjonen får etablere seg i dyra. I og med at skurven først og fremst oppstår der huden eller slimhinnene er skadet, er det viktig å forebygge slike skader. Smitta dyr bør derfor ha tilgang på fint høy eller ferskt gras og man bør unngå grovfôr med stive strå som kan gi små skader i og rundt munnen, og dermed flere blemmer. Jo flere blemmer, jo mer virus skilles ut, og jo større blir også smittepresset mot de friske dyra.

Dyr som har god helse, er i riktig hold og får tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler er generelt mer motstandsdyktige mot sjukdom, også munnskurv. Man må også unngå stress (miljøendringer o.l.) så langt mulig, da det generelt kan resultere i nedsatt immunforsvar og økt risiko for infeksjoner. Dårlig inneklima medfører også en ekstra belastning på dyra og gjør dem dårligere rustet mot alle typer smittestoff.

Fuktig underlag/talle kan føre til at huden rundt klauvene bløytes opp, noe som gjør huden mer utsatt for skader og munnskurv-infeksjon. Dette kan også skje på beite, særlig på håbeite om høsten. Stive strå og grasstubb kan gi småsår som sammen med fuktig vær disponerer for infeksjoner med munnskurv-virus og bakterier i huden nederst på beina.

Smitte til mennesker

Mennesker kan også smittes av munnskurv. Det utvikles da lokale, smertefulle prosesser, oftest på hendene. En del av dem som smittes får også hovne lymfeknuter og mer alvorlige generelle sjukdomssymptomer. For å unngå infeksjon med munnskurv bør man unngå direkte kontakt med smittede dyr så langt det er mulig. Når man må håndtere dyr med munnskurv, bør man alltid bruke hansker.

Leger kaller ofte munnskurv hos mennesker for sauekopper. I områder der det er mye sau er dette vanligvis en velkjent diagnose for legene, mens det i andre tilfeller kan være vanskeligere å få stilt riktig diagnose.

Forekomst av munnskurv i norske sauebesetninger

I 2013 sendte Helsetjenesten for sau ut en elektronisk spørreundersøkelse til medlemmene i Sauekontrollen med spørsmål om jurbetennelse. Her var det også inkludert noen spørsmål om munnskurv.

Av 1245 produsenter som svarte på spørsmålene om munnskurv, hadde 26,2% hatt utbrudd av munnskurv i lammingsperioden 2012 (Figur 1). Det ser ut for at munnskurv på lam er vanligst. Av dem som hadde hatt utbrudd av munnskurv, hadde 65,5% hatt søyer med munnskurv på jur og spener, mens 97,6 % svarte at de hadde hatt munnskurv på lam. I flertallet av besetningene var forekomsten av affiserte dyr under 10% både hos lam (figur 2) og søyer (figur 3), men enkelte besetninger rapporterte en svært høy forekomst.

Figur 1. Figuren viser hvor stor andel av besetningene som hadde hatt utbrudd av munnskurv i lammingsperioden 2012. Basert på svar fra 1245 besetninger som alle var medlemmer i Sauekontrollen.

Figur 2. Figuren viser hvor stor andel av lamma som var angrepet av munnskurv i 327 besetninger som hadde utbrudd i lammingsperioden 2012. En forekomst fra 0 til 10% ble rapportert i til sammen 73,7% av disse besetningene.

Figur 3. Figuren viser hvor stor andel av søyene som hadde munnskurv på jur/spener i 322 besetninger som svarte at de hadde hatt utbrudd av munnskurv i lammingsperioden 2012. En forekomst fra 0 til 10% av søyene ble rapportert i til sammen 91,1 % av disse besetningene.

 

Av Lisbeth Hektoen, Animalia og Tore Skeidsvoll Tollersrud, Veterinærinstituttet