Lamming i villsauflokken

Dette er den siste artikkelen om villsaudrift gjennom året, der vi følger flokken til Hilde Buer (forfatter av «Villsauboka») og Anders Braanaas. Her får vi et innblikk i hvordan lamminga i deres flokk på Værlandet foregår, og hvilke tiltak de gjør for å hindre sjukdom og tap av lam.

Hilde og Anders bor på Værlandet, som er ei øy i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Her driver de med villsau og har en flokk på ca. 400 dyr av rasen gammelnorsk sau, hvorav 200 søyer skal lamme til våren. Påsettlammene pares ikke, og ca. 1 måned før lamming tas de fra lamsøyene og flyttes til et eget beite sånn at lamsøyene skal få nok av det beste beitet. Hilde og Anders har god erfaring med å la en voksen søye (tom søye e.l.) gå sammen med påsettlammene for å lære dem god beiteskikk, flo og fjære og andre ting som en villsau bør kunne noe om.

Lamming til rett tid

I følge forskrift om velferd for småfe skal lamminga hos sau i utedrift skje når beite- og klimaforholdene er gunstige. På Værlandet hos Hilde og Anders starter lamminga ca. 25.april, og tidspunktet er godt tilpasset de lokale forholdene på øya. I løpet av den tida de har drevet med villsau har de forskjøvet lamminga med ca. tre uker, noe de har hatt veldig positiv erfaring med. –Lamming til rett tid er etter min mening det viktigste tiltaket man kan gjøre for å få friske og livskraftige lam i en villsauflokk, sier Hilde.

Værene kan gjøre stor skade i lamminga

For å ha full kontroll på lammingstidspunktet, bør værene gå sammen med søyene kun i den perioden man ønsker at søyene skal pares. Hos ekte ville sauer vil alltid værene gå i egne flokker utenom paringstida. I lamminga kan det være en stor risiko å la værene gå sammen med søyene, fordi de kan jage på lamsjuke søyer og uroe de under selve lamminga. Når værer slåss mellom nyfødte lam og lamtunge søyer kan det lett skje stygge skader. Ofte vil de unge værene gjøre mest skade, men det er store individuelle variasjoner i oppførselen til værene. I små flokker med bare to greie værer kan det gå greit å la værene følge flokken. Enkelte værer kan oppføre seg fint og passe på flokken, og i slike tilfeller kan det gå greit å la væren gå sammen med flokken også i lamminga.

Et egnet lammingsbeite

Forskrift om velferd for småfe sier også at ved helårs utegang skal terreng og vegetasjon gi tilstrekkelig ly for dyra. Dette er også svært viktig i lamminga siden de nyfødte lamma er utsatt for nedkjøling, og man bør velge lammingsbeite med omhu. Et åpent innmarksbeite uten ly og en kald bakke er ikke noe godt sted å lamme. Hilde og Anders flytter søyene til lammingsbeitet en måned før lamminga starter. De gamle søyene husker dette fra tidligere år og er ivrige etter å komme seg tilbake til lammingsområdet.

Når fødselen nærmer seg vil søya trekke vekk fra flokken for å finne seg en lammingsplass der hun kan føde, knytte bånd til lamma og stelle med dem uten innblanding fra andre søyer. Søya vil ofte holde seg i ro på lammingsplassen de første dagene etter fødselen, og når hun trekker tilbake til flokken har lammene de beste forutsetninger for å ikke komme vekk fra moren. –Voksne søyer er veldig flinke til å leite opp tørre og fine lammingsplasser. For å hindre sjukdom og tap av lam i en villsauflokk er det viktig at lammingsbeitet gir søyene mulighet til dette, forklarer Hilde. Hun anbefaler derfor at man bruker et lammingsbeite med både grasmark og utmark/skog. I utmarka kan søyene finne lammingsplasser med ly mot vær og vind, og som beskytter mot andre farer som f.eks. rovfugl. Hilde har også erfart at tilgang til noe utmark har andre positive effekter: De høydrektige søyene får mer mosjon slik at fødselen går lettere, og økningen i fôropptaket etter lamminga blir mer gradvis enn hvis søya går på et reint grasbeite. Smittepresset for de nyfødte lammene blir som regel også mindre i utmarka enn på et innmarksbeite, siden søyene har bedre muligheter til å trekke vekk fra flokken og finne et tørt sted for de nyfødte lamma.

Voksne søyer er veldig flinke til å leite opp tørre og fine lammingsplasser. Foto: Hilde Buer.

Det er også viktig at arealet på lammingsbeitet er passelig stort: stort nok til at søyene ikke blir gående for tett innpå hverandre når de skal lamme og at det er nok beite, men ikke så stort at man mister oversikten over flokken. Hvis søyene går for tett innpå hverandre i tida rundt fødsel, kan de stjele lam fra hverandre og nyfødte lam kan komme vekk fra mora hvis de følger feil søye. Smittepresset blir også stort hvis dyretettheten er for høy.

Svært viktig med hyppige tilsynsrunder

Hilde følger nøye med på de første søyene som blir paret og noterer seg det, sånn at hun vet hvilke søyer som kan forventes å lamme først. I lamminga går Hilde og Anders tilsynsrunder i lammingsbeitet minst to ganger om dagen. Søyene føder ofte på omtrent samme plass hvert år, og Hilde og Anders får etter hvert god oversikt over hvor de voksne søyene har lammingsplassene sine.

Det å være observant og stoppe opp for å lytte når man går tilsyn i beitene er viktig for å oppdage ting tidlig. Lammeskrik skal vanligvis ikke høres, så er det stille i beitet er det et tegn på at alt er i orden. Det er spesielt viktig å gå tilsyn på utsatte plasser i beitet. De unge søyene kan ofte lamme på lite strategiske steder, f.eks. helt ute mot sjøen der ørna lett kan angripe eller for nært innpå resten av flokken slik at andre søyer stjeler lammene deres, forklarer Hilde.

Hilde har observert at moren til førstegangsfødende søyer ofte er i nærheten når dattera føder. Hun kan ofte hjelpe til med å stelle «barnebarna» sine, og morens tilstedeværelse har en beroligende effekt på den førstegangsfødende søya. Foto: Hilde Buer.

Kraftfôr som takk

Hilde forklarer at når hun går tilsynsrunder for å leite etter nye søyer som har lammet så snakker hun til søyene, og de breker og kommer frem for å vise henne lammene. –Som takk for at søyene viser lammene sine fram for meg får de en hånd med kraftfôr, men kun den ene gangen etter fødselen. Dette husker de til neste år. Gir man kraftfôr ofte får man ikke den samme effekten som når søyene vet at de får det for å vise fram lammene sine. Da vil de også bare mase når jeg kommer, forklarer Hilde.

Når Hilde har funnet ei søye som har lammet, observerer hun om alt ser normalt ut. Hun ser spesielt etter om søya har slikket lammene, hvordan juret ser ut og om lamma virker kvikke. Lam som ikke har fått nok melk er slappe, krumme i ryggen og tomme i buken. I tvilstilfeller løfter hun opp lammet og kjenner etter om magen er tom. –Jeg får også mye informasjon ved å observere juret til søya på avstand når jeg går tilsynsrunder. Hvis juret er skjevt på ei tvillingmor, er det et tegn på at noe er galt, sier Hilde.

Nyttig med Sauekontrollen app ved merking og notering

På Værlandet merkes som regel lamma den første dagen etter fødsel. Hvis det gjøres seinere, har lamma blitt så raske til beins at det er vanskeligere å få tak i dem. Når Hilde skal merke eldre lam lokker hun søya til seg, og søya vil stille seg mellom Hilde og lamma. –Da setter jeg meg på bakken og fanger lammet under moras buk, forklarer hun. –Fordelen med tamme dyr er at jeg enkelt kan få merket dyrene og føre nøye tilsyn med lamma fra de er små. Når man har etablert et tillitsforhold til søyene, så vil de stole på eieren sin. Hilde forteller at det stadig vekk skjer at søyer kommer brekende til huset når det er problemer på ferde, f.eks. ved sjuke dyr eller når et lam står fast ute i terrenget. Det viktigste grepet Hilde gjør for å få sauene så tamme, er å håndtere påsettlammene mye etter avvenning om høsten. Du kan lese mer om dette i Sau og geit nr. 3/2015.

Fargetegningen på lammet noteres alltid i forbindelse med merking. Det hender et lam mister merke og vet man hvordan det ser ut, er det lettere å vite hvilket lam som har mista merket. Det er også en fordel å kjenne utseende til lamma hvis en søye mangler lammet sitt og man skal lete etter det. Hilde ønsker å prøve Sauekontrollen App fordi den kan brukes uten nettilgang og det er lagt opp til at man enkelt kan registrere lamming samt notater om lammet. –På mine tilsynsrunder i beitet vil det være enkelt å gjøre oppslag på enkeltdyr og eventuelt notere ned hendelser jeg ser, sier hun.

Gode morsøyer er en lykke for både lam og bonde

På Værlandet utrangeres alle søyer som ikke fungerer godt som mødre. Dette omfatter søyer som har lammingsproblemer, jurbetennelse, store spener eller som ikke tar godt vare på lammene sine, f.eks. ved at de ikke svarer lammene når de skriker. Søyer som mister lam to år på rad blir som en hovedregel utrangert. Det blir heller ikke satt på lam under dårlige mødre. –Villsauen er eksepsjonelt gode mødre som lammer lett. Har man vært påpasselig med å sette på lam under søyer med gode morsegenskaper og har tamme søyer så ligger alt til rette for at lamminga i villsauflokken skal bli en flott tid, avslutter Hilde og Anders.

Sau og geit nr. 1/2016

Grethe Ringdal og Vibeke Tømmerberg, Animalia