Jurbetennelse hos søye – en undersøkelse i 2018
Helsetjenesten for sau og Veterinærinstituttet gjennomførte våren 2018 en innsamling og undersøkelse av prøver fra søyer med mastitt. Prøver fra 238 dyr i 166 besetninger ble undersøkt. Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er fortsatt den vanligste årsaken til mastitt og ble funnet i 58% av prøvene med bakterier. Over 90% av disse bakteriene var følsomme for penicillin. Selv om forekomsten av resistente bakterier har økt litt, er penicillin fortsatt førstevalget ved behandling av mastitt. Det bør tas flere prøver, særlig i besetninger med mye mastitt og dårlig respons på behandling. Se informasjon om innsending av prøver på nettsidene til Veterinærinstituttet.
Av: Tore Skeidsvoll Tollersrud1, Vibeke Tømmerberg1, Annette Kampen2, Hannah Jørgensen2, Marianne Gilhuus2
1) Helsetjenesten for sau, Animalia
2) Veterinærinstituttet, PB 750 Sentrum, 0106 Oslo
Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte og mest tapsbringende sjukdommen hos søyer. Mastitt fører til lavere melkemengde og redusert melkekvalitet, noe som gir lavere tilvekst og høyere dødelighet hos lam. Akutt mastitt er dessuten en smertefull tilstand og utgjør et betydelig dyrevelferdsmessig problem. Mastitt blir ofte behandlet med antibiotika, noe som på sikt bidrar til økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier.
Årsaken til mastitt er vanligvis en bakterieinfeksjon i juret som skjer ved at bakterier trenger gjennom spenekanalen og oppformeres i juret. Noen bakterietyper er smittsomme, andre finnes i miljøet eller på dyret uten å gi sjukdom til vanlig, men kan invadere juret og gi mastitt når forholdene ligger til rette for det.
Forekomsten av mastitt i norske besetninger varier fra nesten null til opptil 30% av søyene, og var årsak til 20% av utrangeringene blant søyer med registrert utrangeringsårsak i sauekontollen i 2017. En spørreundersøkelse i 2012 viste at forekomsten av mastitt i norske sauebesetninger var ca. 6%. I 2005 viste en undersøkelse at bakterien Staphylococcus aureus var årsak til om lag 2/3 av alle mastittene hos søye. Mellom 2005 og 2018 er det blitt undersøkt svært få melkeprøver fra sau.
For å kunne forhindre, forebygge og behandle mastitt på en god måte, er det viktig å vite hvilke bakterietyper som forårsaker sjukdommen. Hos melkeku har man sett at andre bakterietyper er blitt viktigere i forbindelse med mastitt i mer moderne driftsformer. Det samme kunne tenke seg å være tilfelle hos sau, og det var behov for oppdatert kunnskap.
Våren 2018 tok derfor Helsetjenesten for sau initiativ til å samle inn prøver fra søyer med mastitt for å undersøke bakterieforekomst og utvikling i resistens mot antibiotika.
Undersøkelse av melkeprøver fra sau 2018
Til sammen 52 veterinærer/samarbeidspraksiser, fikk tilsendt utstyr for prøvetakning og forsendelse samt instrukser for prøvetakningsprosedyrer. Helsetjenesten for sau dekket kostander for analyse og forsendelse av prøver og materiell. Melkeprøver ble sendt nedfryst med ekspresspost til Veterinærinstituttet i Oslo, hvor de ble analysert ved standard dyrkingsmetodikk.
Veterinærinstituttet mottok prøver fra 238 dyr fra 166 besetninger. Det ble sendt prøver fra 1 til 6 dyr fra hver besetning, og i de fleste tilfellene ble det sendt inn melk fra begge spener på hvert dyr. Til sammen ble det undersøkt for bakterier i melkeprøver fra 237 spener med kliniske symptomer og 271 spener uten kliniske symptomer. I alt 36% av søyene som hadde symptomer på mastitt på minst én spene, ble oppgitt å være tydelig eller sterkt allment påkjent.
Det vanligste bakteriefunnet fra spener med symptomer på mastitt, var Staphylococcus aureus (58%). Andre vanlige bakteriefunn, var koagulase-negative stafylokokker (KNS), streptokokker og E. coli (se figur). I 20% av prøvene fra melkekjertler med symptomer, ble det ikke funnet bakterier. Det vokste forurensningsbakterier fra bare 1% av prøvene, som viser at det var gjennomgående god prøvekvalitet på de innsendte prøvene.
Av S. aureus-isolatene fra spener med kliniske symptomer var 8% resistente mot penicillin. Dette er noe høyere enn i tidligere undersøkelser.
Bakteriefunn i melkeprøver fra melkekjertler med kliniske symptomer hos søye 2018.
Forebygging og behandling av mastitt
Det lønner seg å forebygge mastitt hos sau. Gjennomsnittlige kostnader for ett tilfelle av sjukdommen er beregnet til ca 3000 kr (Bakken, Nortura, 2015). Kostnadene inkluderer økt dødelighet (både søyer og lam), redusert melkeproduksjon og tilvekst på lamma, kostnad til nyrekruttering, behandlingskostnader og merarbeid.
Årsaken til mastitt er at bakterier trenger gjennom spenekanalen, bryter gjennom immunforsvaret og formerer seg i juret. Det er derfor to hovedlinjer å følge i det forebyggende arbeidet mot mastitt:
1. Redusere antall bakterier som kan komme inn i juret
- Unngå sår, skurv og byller
- Skill sjuke dyr fra resten av flokken
- God hygiene ved fødselshjelp
- Bruk hansker eller vask hendene etter håndtering av sjuke dyr
- Hold det tørt og reint i fjøset
2. Styrke den generelle og lokale motstandskraften mot infeksjon
- Friske sauer i godt hold og kondisjon
- Forebygg sår og skurv på spener
- Unngå for høyt lammetall og fødselsvansker
- Unngå stress – skånsom håndtering, flytting og avvenning
- Utranger søyer som har hatt mastitt
Dyr med symptomer på mastitt skal ha tilsyn av veterinær. Ved behandling av mastitt er penicillin fortsatt anbefalt som førstevalg selv om forekomsten av resistente bakterier har økt litt. Tidlig igangsatt behandling er avgjørende for resultatet. Behandlingen bør startes med injeksjon, og følges opp i minst 3 dager med penicillin som injeksjon eller i juret. Mastitt er en smertefull tilstand og det bør også gis smertestillende behandling. I tillegg kan hypping utmelking og tømming av juret også hjelpe.