Bakteriefunn i melkeprøver fra søyer før og etter beiteperioden og effekt av vaksinering mot mastitt

Av:

Sunniva Bjormo¹, Edel Optun¹, Lisbeth Hektoen¹, Siv Svendsen² og Vibeke Tømmerberg²,  Åshild Våge³

1)  NMBU Veterinærhøgskolen

2) Helsetjenesten for sau, Animalia

3) Privatpraktiserende veterinær

Undersøkelsen var et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen og Helsetjenesten for sau. Målet var å se på om vaksinering mot Staphylococcus aureus, en vanlig bakterie ved mastitt (jurbetennelse), kan ha en positiv effekt på jurhelse hos søyer av rasen NKS i norsk kjøtt- og ullproduksjon. Bakteriefunn i melk og kliniske tegn i jurkjertlene ble undersøkt etter lamming om våren og etter sanking om høsten. Det ble også beregnet gjennomsnittlig tilvekst hos lam under vaksinerte og ikke-vaksinerte søyer for å se om vaksinering hadde noen effekt på dette. Undersøkelsen ble gjennomført i fire besetninger i Trøndelag og Vestland.

 

Mastitt (jurbetennelse)

Mastitt er en svært viktig og tapsbringende sykdom. Data fra Sauekontrollen viser at mastitt var den hyppigste utrangeringsårsaken hos søyer over ett år, med hele 20 % av rapporteringene i 2022. Forekomsten i den enkelte besetning varierer fra 0-30% per år. 
 
Klinisk mastitt er definert som jurbetennelse med tilstedeværelse av synlige sykdomstegn fra juret som smerte, rødme, varme og/eller hevelse. Melkeproduksjonen blir nedsatt og melkas sammensetning, smak og utseende endres. Det kan føre til nedsatt tilvekst og trivsel, og i verste fall økt dødelighet blant lamma. Ved alvorlig sykdom kan også søya bli allment påkjent med feber, slapphet og redusert matlyst. Betennelsen kan avgrenses slik at søya lever videre, ofte med redusert melkeproduksjon, men klinisk mastitt er også en viktig årsak til dødsfall eller avlivning, særlig i tilfeller som utvikler seg til koldbrann.

Subklinisk mastitt er en betennelse i juret uten synlige sykdomstegn. Juret kan likevel ha redusert funksjon, som redusert melkemengde og endringer i sammensetningen av melka. Subklinisk mastitt kan på samme måte som klinisk mastitt føre til redusert tilvekst og økt dødelig hos lam. 

Ved klinisk mastitt er mastitt er bakterien Staphylococcus aureus (S. aureus) den som oftest blir påvist ved undersøkelser av melka.  Ved subklinisk mastitt er bakteriegruppa KNS (koagulase negative stafylokokker) den vanligste. Bakterieforekomst i melk hos norske søyer er lite undersøkt, spesielt ved subklinisk mastitt og mastitt som opptrer i beiteperioden. Studier fra utlandet er hovedsakelig gjort på melkesau.  Hvilke bakterietyper som har størst betydning, hvordan smitten spres og hvordan infeksjonen utvikler seg kan være annerledes hos sau som brukes til kjøtt- og ullproduksjon. I kjøttproduksjonen er også helse og tilvekst hos lammene viktigere enn kvaliteten på melka i seg selv.

Vaksine mot mastitt

Ved vaksinering stimuleres immunforsvaret slik at kroppen er bedre forberedt på å bekjempe infeksjoner mot det smittestoffet det vaksineres mot. Vaksiner mot mastitt har vært forsøkt utviklet gjennom mange år, men har ikke fungert godt nok til at det har blitt et utbredt verktøy for å forebygge mastitt verken hos storfe eller småfe.  Vaksinen Vimco vet (Hipra) er markedsført for å redusere mastittforekomsten hos søyer i besetninger med mastittproblematikk. Undersøkelser av vaksinens effekt er kun gjort på melkesau, og effekten på sau i kjøttproduksjon er lite undersøkt. Den skal ifølge produsenten redusere forekomsten av subklinisk mastitt, forandringer i juret, celletall og bakterietall i melk, forårsaket av infeksjoner med S. aureus. For noen år siden ble vaksinen markedsført i Norge til sau mot S. aureus, og geit mot S. aureus og KNS, men vaksinen er lite brukt.

Denne undersøkelsen ble gjort i fire besetninger i Trøndelag og Vestland der halvparten av NKS-søyene ble vaksinert med Vimco vet før lamming, mens den andre halvparten ikke ble vaksinert (kontrollgruppe). Det ble tatt melkeprøver for bakteriedyrkning og gjennomført undersøkelser av jur både etter lamming om våren og etter sanking om høsten. Hver jurkjertel fikk en totalscore fra 0-5 basert på synlige forandringer på melka, sår /skader og tegn på kronisk eller akutt mastitt (Tabell 1). Tilvekst hos lamma ble også beregnet. 

Tabell 1. Beskrivelse av definisjoner brukt ved klinisk scoring.
	0	1	2
Sekret	Normal	Tilstedeværelse av sekretforandringer, eks slintrer, fnokker eller klumper, og/eller endret farge, eks blodtilblandet
Sår/skader	Normal	Tilstedeværelse av sår/skader på spenetupp, spene eller jur, inkludert munnskurv
Tegn på kronisk mastitt	Normal	Små forandringer som indurasjon eller abscesser	Større forandringer som koldbrann, atrofi eller veldig knudrete kjertel
Tegn på akutt mastitt	Normal	Tilstedeværelse av tegn på akutt klinisk mastitt som varm, hard, rød og øm kjertel

Prøvetaking og undersøkelse av jur ble utført av Helsetjenesten for sau og NMBU Veterinærhøgskolen, i samarbeid med dyreeierne. I tillegg tok privatpraktiserende veterinær prøver i den ene besetningen. Bakteriologisk dyrkning ble utført hos TINE Mastittlaboratoriet i Molde. 

Undersøkelsene ble finansiert av Helsetjenesten for sau.

Resultater fra undersøkelsen 

Bakterieforekomst i melkeprøver

Totalt ble 607 søyer prøvetatt før slipp i utmark våren 2022. Det var ikke mulig å få ut melk fra 36 jurkjertler. I 35 av prøvene ble det registrert en blanding av ulike bakterier (blandingsflora), mens det ble påvist spesifikke bakterier fra 215 jurkjertler, tilsvarende 18,2% av de analyserte prøvene. En oversikt over bakteriefunn om våren er vist i Figur 1.

 

Om høsten ble det tatt prøver fra 547 av søyene. Det var ikke mulig å få ut melk fra 46 kjertler, mens 8 prøver viste blandingsflora. Spesifikke bakterier ble påvist fra 289 jurkjertler, tilsvarende 27,6% av de analyserte prøvene. Også på høsten var KNS den vanligste bakteriegruppa, mens S. aureus var den nest vanligste bakterien. Forekomsten i de to gruppene var relativt lik.

S. aureus var den hyppigst isolerte spesifikke bakterien både vår og høst. Om våren hadde vaksinert gruppe en forekomst av S. aureus på 4,0 %, mens den var 3,8 % i ikke-vaksinert gruppe. Om høsten ble bakterien isolert i 6,7 % av melkeprøvene fra vaksinert gruppe, og 5,6 %  i kontrollgruppa. Forskjellene mellom gruppene er små og var ikke statistisk sikre.

Klinisk scoring av juret

Gjennomsnittlig klinisk jurscore om våren var 0,40 og 0,35 for henholdsvis vaksinert og uvaksinert gruppe (skala fra 0-5). Om høsten var tallene henholdsvis 0,30 og 0,23. Forskjellene mellom gruppene var ikke statistisk sikre.

I jurkjertler der S.aureus ble isolert, var gjennomsnittlig klinisk score 1,46 om våren og 0,94 om høsten. Det samme for høsten er vist i Figur 2.

 

Tilvekst hos lam

Tilvekstdata ble hentet fra Sauekontrollen. Gjennomsnittlig tilvekst ble beregnet fra fødsel til høstvekt for totalt 1193 lam. Lam fra vaksinerte søyer hadde i gjennomsnitt en daglig tilvekst på 295 g, mens lam fra søyer i kontrollgruppa hadde 296 g tilvekst fra fødsel til høst. Forskjellen mellom gruppene var liten og er ikke statistisk sikker.   

Diskusjon

Staphylococcus aureus er den spesifikke bakterien som ble hyppigst påvist i melkeprøvene, både vår og høst. Bakterien ble funnet i både jur uten synlige tegn på mastitt og jur som hadde synlige tegn på mastitt. Det er kjent fra tidligere undersøkelser at denne bakterien er en vanlig årsak til klinisk mastitt hos norske søyer. I vår studie fant vi ikke forskjeller av betydning i forekomst av S. aureus mellom vaksinert gruppe og uvaksinert gruppe, hverken vår eller høst.

KNS var den gruppen bakterier med størst forekomst totalt. Det var ingen forskjell av betydning i forekomst av bakteriegruppen KNS hos vaksinert og uvaksinert gruppe, og forekomsten var relativt lik både vår og høst. 

Parameterne brukt til klinisk scoring var valgt ut på bakgrunn av tegn som vanligvis er til stede ved akutt infeksjon, kroniske forandringer samt forekomst av sår og skader som disponerer for infeksjon i juret. Scoren ble valgt for å gi en standardisert vurdering av juret som også gjorde det lettere å sammenligne vår og høst. Det var en tydelig nedgang i gjennomsnittlig score fra vår til høst i alle gruppene, noe som kan gjenspeile når mastitt oftest opptrer. Det var ingen statistisk sikre forskjeller mellom vaksinerte og uvaksinerte søyer.  

De prøvetatte søyene var alle av rasen NKS, og alder og lammetall var relativt likt i vaksinert og uvaksinert gruppe både innad i og mellom besetningene. Det var dermed ingen kjente systematiske forskjeller mellom gruppene som kan ha påvirket resultatet. NKS er den klart vanligste sauerasen i Norge, og driftsforhold er generelt ganske like innad i landet. Det er derfor grunn til å tro at resultatene fra undersøkelsen også vil gjelde andre NKS-søyer.

Denne undersøkelsen hadde begrenset omfang og besetningene som var med i denne undersøkelsen hadde relativt lav forekomst av forandringer i juret og S.aureus i melka. Det ville derfor være interessant å se nærmere på effekten av vaksinen i besetninger som har større problemer med jurhelse.

Nærmere undersøkelse av hvilke varianter av bakterien som ble funnet gjøres av Veterinærinstituttet som en oppfølging. Dette arbeidet er ikke avsluttet. 

Konklusjon

I undersøkelsen fant vi at KNS var den bakteriegruppen som oftest var til stede i melka, mens S. aureus var den spesifikke bakterien som oftest ble isolert.

Basert på bakteriefunn i melk, forandringer i juret uttrykt ved klinisk score, samt tilvekst hos lam, kunne det ikke påvises noen effekt av vaksinering mot S.aureus.

Det er imidlertid behov for flere undersøkelser for å trekke sikre konklusjoner om nytteverdien av vaksinering, spesielt i besetninger med mer omfattende jurhelseproblemer. 

Takk

Vi vil rette en spesiell takk til de dyktige produsentene som la ned stor innsats i prosjektet!