Råmjølk- raskt og rikelig
Lammene bør få råmjølk så raskt som mulig etter fødselen, dette for at de skal ha tilstrekkelig beskyttelse mot sjukdom de første leveukene. Anbefalt mengde er ca. 1 liter det første døgnet for et lam på 5 kg, og helst bør halvparten gis innen de første 6 timene. Råmjølk er i mange tilfeller en mangelvare i lamminga, og vi får ofte spørsmål om hva som kan brukes som alternativ i situasjoner der man har for lite søyeråmjølk.
RÅMJØLK FRA SAU
Det optimale er at lammet får råmjølk fra mora, og det nest beste er råmjølk fra en annen søye i samme besetning siden råmjølk fra søyer i samme fjøs inneholder antistoffer som er spesialtilpasset lammets miljø. Det bør helst ikke brukes råmjølk fra sjuke søyer og søyer som har abortert.
Søyer med overskudd av råmjølk kan melkes. Det er viktig med god hygiene under melkingen. Råmjølka kan gis fersk, eller den kan fryses. Den holder seg minst ett år i fryser.
RÅMJØLK FRA KU ELLER GEIT
I de tilfellene der man ikke har nok søyeråmjølk, er råmjølk fra ku eller geit et alternativ. Råmjølk fra drøvtyggere er ganske lik og antistoffene virker på tvers av artene, dermed vil råmjølk fra ku og geit gi en del beskyttelse selv om den ikke er like spesialtilpasset. Råmjølka bør være tatt fra første mål, være av god hygienisk kvalitet og fryses raskt. Lam som har fått råmjølk fra ku, geit eller sau som ikke er vaksinert mot klostridier (pulpanyre), bør vaksineres. Råmjølk fra ku inneholder mindre fett, proteiner og karbohydrater enn råmjølk fra sau, og det anbefales derfor å øke mengden mjølk som tildeles med ca. 30%. Det er ikke nødvendig å justere mengden geiteråmjølk fordi sammensetningen av råmjølk fra geit og søye er ganske lik.
Bruk av råmjølk fra ku kan i sjeldne tilfeller gi anemi hos lammene fordi enkelte kyr produserer stoffer som gjør at de røde blodcellene til lammene blir ødelagt. Lammene vil i slike tilfeller bli blodfattige (slappe med bleike slimhinner) ved 2-3 ukers alder og det er vanskelig å berge slike lam uten å gi blodoverføring. Det er lurt å notere seg ørenummeret på kyr som det brukes råmjølk fra, slik at trygge kyr kan brukes flere år på rad. En annen metode som anbefales i noen lærebøker, er å blande råmjølk fra flere kyr (minst fire) for å fortynne effekten.
Les mer om anemi som følge av kuråmjølk her.
Råmjølk fra geit skal kun brukes hvis den kommer fra besetninger som er fri for CAE (besetninger som er sanert gjennom Friskere geiter) siden lammene ellers kan bli CAE-positive og teste positivt i overvåkningsprogrammet for lentivirus (CAE og mædi). CAE er nå en B-sjukdom både hos sau og geit.
RÅMJØLKSERSTATNING OG -SUPPLEMENT
Det finnes ulike typer råmjølkserstatninger og -supplement på markedet som tilfører lammet energi og en del andre viktige bestanddeler som finnes i råmjølka. En råmjølkserstatning skal inneholde nok antistoffer til å kunne erstatte råmjølk fra søye. Selv om mengden antistoffer er like stor, vil de ikke være retter mot alle de samme smittestoffene som de som finnes i «ekte råmjølk» fra eget fjøs. Et råmjølkssupplement er et energitilskudd som inneholder lite eller ingen antistoffer, og det skal derfor kun brukes som et supplement til ekte råmjølk. Det er derfor viktig å lese bruksanvisningen til produktet nøye. Vær oppmerksom på at begrepet råmjølkserstatning ofte brukes om produkter som egentlig er et råmjølkssupplement. Det finnes også oppskrifter på hjemmelagde blandinger som kan brukes som en nødløsning. Disse inneholder bl.a. eggeplomme og sukker som tilfører energi, men ikke antistoffer og en del andre viktige stoffer som finnes i råmjølka.
Uansett hvilken alternativ råmjølkskilde man benytter seg av så bør alle lam få et mål råmjølk fra søye først, og så kan man spe på med råmjølk fra ku, geit eller råmjølkserstatning etterpå. Råmjølkssupplement og annen varm drikke med energi kan hjelpe lammene med å holde varmen og komme seg på beina, men vil ikke gi beskyttelse mot sjukdom.