Vaksinering av lam om høsten

Kjernevaksiner og tilleggsvaksiner

Alle sauer i Norge bør vaksineres mot sjukdommene pulpanyre, stivkrampe, bråsott (snaresjuke) og gassgangren (raslesjuke). Felles for disse sjukdommene er at de forårsakes av bakterier som kalles klostridier. Klostridievaksiner har vært brukt i Norge i over hundre år og består av en løsning drepte bakterier og inaktiverte giftstoffer. Vaksinene er enkle, billige og effektive. Dette er kjernevaksiner som alle sauer bør ha, også i besetninger med helårs utegang (villsaudrift). Det finnes også vaksiner mot pasteurellose, toksoplasmose og noen andre klostridiesjukdommer. Disse brukes ved behov og er tilleggsvaksiner.

Immunrespons

Klostridievaksinene er såkalte «drepte» vaksiner og må gis to ganger for å stimulere en god immunrespons og immunologisk minne. Immunologisk minne betyr at kroppen reagerer med et sterkt og godt immunsvar neste gang den utsettes for smittestoffet i vaksinen. Vanligvis regnes omtrent 4 uker mellom første og andre vaksine som optimalt for immunresponsen, men det er variasjon mellom vaksiner. Klostridiebakteriene og de inaktiverte giftstoffene regnes som svært gode vaksinekomponenter. Det betyr at de gir en sterk og god immunrespons. Stivkrampevaksinen er en av disse - kjent for å gi god og langvarig beskyttelse hos mange dyrearter og menneske. For slike vaksiner kan intervallet mellom første og andre vaksine strekkes langt ut over fire uker. For vaksiner mot pasteurellose er effekten avhengig av en bred immunrespons mot blant annet sukkerstrukturer på bakteriens overflate. Dette er vanskeligere å stimulere, og det bør ikke gå mer enn 4-6 uker mellom vaksinene.

Hvor langt intervallet kan være mellom første og andre vaksine vil altså være avhengig av hvilken vaksine som brukes, og hvilke sjukdommer man ønsker å beskytte imot. Risiko for sjukdom og hvilket vaksineregime man skal velge henger også sammen med driftsopplegg.

Tradisjonell drift med moderat produksjon

Ved tradisjonell drift med moderat fôring, har mange vaksinert livlamma etter innsett og klipping om høsten. Lammene har så blitt vaksinert for andre gang samtidig med de eldre søyene før lamming. Erfaringsmessig har dette opplegget vist seg å fungere bra i besetninger med moderat fôring og avdrått, og hvor bråsott ikke er et problem om høsten. Det har også vært praktisert å vaksinere to ganger med om lag fire ukers mellomrom før lamming. Dette gir en god immunrespons med hensyn til overføring av immunstoffer i råmjølka, men ved et slikt regime vil ikke livlamma være beskyttet gjennom vinteren.

Tradisjonell drift med høy avdrått på livlam

I besetninger som sikter mot høy avdrått på livlamma, og som fôrer disse sterkt om høsten, gjennom vinteren og etter lamming bør det vurderes å vaksinere lammene to ganger på høsten, og så sammen med de eldre søyene før lamming. Dette gjelder særlig besetninger som tidligere har mistet livlam i løpet av vinteren. Første vaksine kan eventuelt gis samtidig med vaksinering av slaktelam, og andre etter innsett og klipping.

Intensiv sluttfôring av slaktelam

Tidligere sanking, mer bruk av kraftfôr, og lam som går på godt gjødsla kulturbeiter om høsten øker risikoen for pulpanyre. Særlig brå fôroverganger kan utløse sjukdom. Ofte ses ingen symptomer, men store fine lam blir funnet døde på beite. Selv om én gangs vaksinering ikke gir en optimal immunrespons, viser erfaringer at det oftest gir tilstrekkelig beskyttelse mot sjukdom fram til slakting. Vaksinen har ikke effekt før etter en uke, og vaksinering må skje i forkant av risikoperiode med fri tilgang på kraftfor eller slipp på kraftig beite. For å forebygge pulpanyre på høstbeite bør dyr som går på kraftige beiter ha tilgang til områder med noe skrinnere beite i tillegg, f.eks. en skogkant. Dersom det oppstår tilfeller av pulpanyre i en flokk med uvaksinerte lam, bør man begrense fôrtilgangen og vaksinere flokken.

Vaksinasjon mot pasteurellose

Pasteurellose viser seg som regel enten som lungebetennelse eller blodforgiftning, oftest hos unge dyr. Dyr med sjodogg etter flåttbitt er særlig utsatt. Sykdommen forårsakes av bakteriene Bibersteinia trehalosi og Mannheimia haemolytica, navnet på sjukdommen kommer av at begge ble kalt pasteurella tidligere. Immunresponsen på pasteurellavaksinen er, som beskrevet over, ikke like god som klostridievaksinen. Lam bør derfor vaksineres to ganger med 4-6 ukers mellom for å ha beskyttelse. For at livlam skal overføre nok immunstoffer gjennom råmjølka til lammene sine bør de vaksineres to ganger om høsten, og så sammen med de eldre søyene om våren, eller to ganger med 4-6 ukers mellomrom før lamming.