Gode egenskaper til neste generasjon

Hilde og Anders bor på Værlandet, som er ei øy i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Her driver de med villsau, og har en flokk på ca. 350 dyr av rasen gammelnorsk sau. Værene blir brukt bare en sesong for å unngå innavl. Besetningen på Værlandet er en lukket besetning og for å rekruttere nye gener brukes det semin.

Om høsten tar Hilde og Anders en grundig gjennomgang av flokken for å velge ut hvilke dyr som skal brukes i avl, og hvem som skal utrangeres. Hold, tenner, bein og jur er viktige sjekkpunkter for å vurdere søyenes helsetilstand, og søyer som har hatt jurbetennelse eller andre skavanker blir sjaltet ut. Klauvene beskjæres hvis det er behov for det. Kopplam settes aldri på til livdyr siden det ofte er en grunn til at de ble kopplam. Hilde og Anders er opptatt av å velge ut livdyr som klarer seg godt i utedrift under deres driftsbetingelser, og «funksjonelle egenskaper» er et viktig stikkord på lista over hva som vektlegges. I tillegg velger de ut dyr med ulike fargevarianter for å ta vare på det genetiske mangfoldet, slik rasebeskrivelsen til Norsk villsaulag oppfordrer til.

Gode mødre

Søyas evne til å passe på lamma er viktig, og ei søye som mister lam to år på rad blir som en hovedregel utrangert. Hilde forklarer at de unge søyene er utsatt for «lammestjeling», siden noen av dem ikke tør å gå så langt vekk fra flokken når de skal føde. Da kan eldre søyer lett stjele lammene deres. Derfor benådes søya det første året hun mister lam.

Evnen til å lamme uten hjelp, god mjølkeproduksjon og riktig utforming av juret og spenene (bare to speneanlegg på både avlsvær og søyer) er også viktige utvalgskriterier.

Funksjonell ull

–Evnen til å røyte ulla er en gunstig egenskap som vi ønsker å ta vare på, og det er stor variasjon i denne evnen innenfor rasen gammelnorsk sau. Siden egenskapen er arvelig så bruker vi kun værer som feller ulla i avl hos oss. Genene som koder for egenskapen kan muligens også være koblet til en del andre gunstige egenskaper hos rasen, sier Hilde. Men hun presiserer at det er viktig å klippe gammelnorsk sau ved behov, og ingen voksne dyr skal gå høsten i møte uten å være plukket/klipt, siden det kan gi store plager for dyra.

Fellen til gammelnorsk sau er dobbel, med fin tett bunnull/tel og grovere dekkull/tog. Det skal være et passe forhold mellom tel og tog og ulla skal ikke være for lang. Lang dekkull og småull på beina er ugunstig fordi det gjør at snøklumper lettere kan henge seg fast. For å beskytte mot varmetap i kaldt og vått vær bør ullfellen være tett og helst uten midtskill på ryggen. Lammene bør ha tett og forholdsvis lang ull ved fødselen.

Søyene må legge på seg før vinteren kommer

Holdvurdering er et av sjekkpunktene når flokken samles i oktober, og søyer som er tynne i oktober blir utrangert. –Det er viktig at dyra er i god kondisjon til paringa og vinteren, så vi tar ikke sjansen på å pare søyer som er tynne. Det kan ofte være sjukdom som ligger bak når de er tynne på den tida av året, sier Hilde. Hun er også opptatt av å velge ut dyr som har gode beiteegenskaper, og da brukes søyas hold om høsten som et av flere mål på denne egenskapen.

Eksteriør

Dyras eksteriør (rygg, beinstilling osv.) blir også vurdert. –Det er viktig at dyra har god fremkommelighet i terrenget, sier Hilde. Under våre driftsforhold på Værlandet ønsker vi ikke at søyene skal være alt for store, siden de stiller større krav til beitegrunnlaget enn dyr som er litt mindre, forklarer hun.

Utforming av hornene

De fleste værene av rasen gammelnorsk sau har horn, mens flertallet av søyene ikke har det. Det er viktig at hornene har riktig utforming så de ikke vokser inn mot hodet og nakken på dyret, siden dette kan medføre store plager. Formen på hornene er arvelig, og derfor bør ikke værer med ugunstig hornutforming brukes i avl. Værene skal ha horn som tåler slosskamper, men ikke være for store og grove. For grove horn kan gi lam som får hornanlegg før fødsel, noe som kan resultere i skader på søyas fødselsveier.

Værene på dette bildet har riktig hornform. Det er viktig at hornene har riktig utforming så de ikke vokser inn mot hodet og nakken, siden det kan gi store plager for dyret. Foto: Anders Braanaas.

Sau og geit nr. 5/2015