Brunstproblem hos påsettlam

Manglende brunst hos påsettlam kan komme av at lammet:

• ikke blir kjønnsmoden det første året
• har vært i brunst før parringa
• kommer i brunst etter parringa
• har vært i brunst i paringa, men ikke vist brunst/ikke blitt paret

Kjønnsmodning og brunst

Lam blir vanligvis kjønnsmodne ved 5-9 måneders alder. Det er vanlig å si at et lam er kjønnsmoden når det har vist sin første brunst. Denne første brunsten faller imidlertid ikke alltid overens med tidspunktet for første eggløsning. Kjønnsmodningen påvirkes både av arvelige og miljørelaterte faktorer, samt samspillet mellom disse.

Oppstart av puberteten er i hovedsak styrt av alder og kroppsvekt, og trigges av hormonforandringer som følge av avtagende daglengde. Det vist at søyelam av dalarasen blir kjønnsmodne når de har nådd 65 % av voksenvekta, men her er det individuell variasjon. Det er også variasjon mellom raser. Generelt blir de lette rasene tidligere kjønnsmodne enn de tyngre rasene.

I tillegg påvirker mengden kroppsfett, fôring, lys, temperatur og sjukdom om og når lamma kommer i brunst. Når det gjelder ernæring er blant annet fôrstyrke og mineral/vitaminstatus viktig. Det er også vist at introduksjon av vær etter en periode med isolasjon fra hanndyr er viktig for å stimulere søyelam som ikke har blitt kjønnsmodne.

I forbindelse med en studentoppgave på Norges Veterinærhøgskole ble det i 2012 gjort en undersøkelse i fem besetninger (304 påsettlam) i Nord-Rogaland. Formålet var å finne ut hvor stor andel av påsettlammene som ikke viste brunst i paringsperioden, som ikke hadde blitt kjønnsmodne. Undersøkelsen viste at 7,6 % av påsettlammene ikke viste brunst, men at alle lam som senere ble slaktet på grunn av brunstmangel var kjønnsmodne. Blodprøver viste at to tredjedeler av lammene som ikke viste brunst hadde aktive eggstokker ved paringssesongens slutt. Den siste tredelen hadde ikke eggstokkaktivitet på slutten av paringsperioden, men undersøkelse av livmor og eggstokker ved slakting på seinvinteren viste at alle var kjønnsmodne på dette tidspunktet. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at de fleste av lammene blir kjønnsmodne før paringsperioden er over. Du kan lese mer om undersøkelsen i Sau og geit nr. 5/2013.

Lam som ikke når puberteten første året

Lam som er små og lam som er født seint i sesongen vil ofte ikke komme i puberteten første paringssesong. Det er derfor et mål å velge ut dyr som har hatt jevn tilvekst gjennom hele sesongen, og som er store allerede om høsten.

Det er godt dokumentert at underernæring tidlig i livet kan påvirke senere reproduksjonsevne, til tross for god tilvekst senere i sesongen. I denne sammenhengen kan det være interessant å dra frem koboltmangel. Mangel på kobolt kan, som byggestein i vitamin B12, i seg selv føre til at lamma ikke blir kjønnsmodne. I tillegg vil dyr med koboltmangel i beitesesongen få dårlig appetitt, og som en følge av sjukdommen bli underernærte. Dette vil også påvirke reproduksjonsevnen. En faktor kan altså virke inn på flere måter. Brunstmangel bør derfor alltid sees i sammenheng med produksjon og helse gjennom hele året.

Brunst før paringssesongen

Med den gode tilveksten vi finner i mange besetninger kan påsettlamma nå 65 % av voksen kroppsvekt i god tid før paringssesongens start. Lam har i tillegg færre brunstsykluser. Det er derfor en mulighet at dyra i noen tilfeller kan komme i brunst og avslutte brunstsesongen før paringa begynner-. De har også flere stille brunster og viser sjeldent brunsttegn uten tilstedeværelse av en vær, noe som gjør det vanskelig å oppdage en eventuell brunst.

Brunst etter paringssesongen

Hos islandsk sau er det vist at søyelammene i gjennomsnitt kommer i brunst 10 dager etter de voksne søyene. En slik forskjell er funnet også hos norske raser. I tillegg vil stress, for eksempel i form av vedvarende nedbør, kunne forsinke tidspunktet for første brunst. Tvillinger, og trolig trilling og firlinger, vil komme i brunst senere enn enklinger. I tillegg vil lam som er født sent på sesongen komme senere i brunst enn de som er født tidlig i sesongen. Det er vanlig å bruke lam etter årslam i avlen fordi man ønsker å oppnå størst mulig avlsmessig fremgang. Da de unge dyra gjerne kommer sent i brunst, kan man anta at deres avkom ofte er født senere på året. Dette kan bidra til at disse igjen kommer sent i brunst. Ved inseminering kan man ha en lignende situasjon, ved at en lav treffprosent på insemineringen kan gjøre at avlsdyrene løper om, og må insemineres/pares på nytt. Avkom etter disse kan dermed også være født senere i sesongen.

Stille brunst eller svake brunstsymptomer

Brunsten hos voksne søyer varer i gjennomsnitt 30 timer, men er minst 10 timer kortere hos lamma. Det er også vist at lam er mindre aktive i å søke til væren, og at hierarkiske forhold mellom dyr i en flokk kan føre til at påsettlam ikke viser er brunst for væren. Kombinert med kortere brunstsesong og stille brunster kan det derfor være vanskeligere å oppdage brunst hos lamma. Dette kan resultere i at man overser brunst hos enkelte lam, og det er derfor viktig å være ekstra grundig og bruke god tid ved registrering av brunst hos påsettlammene.