Byllesjuke

Byllesjuke er en alvorlig smittsom sjukdom som i mange land er en stor helsemessig utfordringene hos sau. Her til lands har vi ansett byllesjuke som et relativt lite problem for saueholdet. Nyere undersøkelser tyder imidlertid på at vi må ta byllesjuke på alvor hos sau, og sette i verk tiltak for å hindre videre spredning.


Publisert: 21.11.2012 Oppdatert: 05.02.2018

Det er mange bakterier som kan gi byller hos sau, men i denne sammenheng omtales byller forårsaket av en spesiell bakterie (Corynebacterium pseudotuberculosis). Byllene oppstår vanligvis ved at bakteriene trenger inn gjennom små sår i hud eller slimhud. Byllene dannes så i en eller flere lymfeknutene som blir fulle av puss som ofte er gult eller grønt.

Sjukdomstegn

Sauer med byllesjuke får ofte byller i lymfeknutene på hodet, men byllene kan også dannes foran skulderen, i svangen eller i lymfeknuter inne i kroppen. Symptomene vil avhenge av hvor byllene dannes og hvor store de er. Mest alvorlig er de indre byllene som ofte sitter i lymfeknuter rundt lungene. De kan gi redusert fôropptak, nedsatt produksjon og pusteproblemer.

Smitteoverføring mellom flokker

Byllesjuke har vært vanlig hos norske geiter, men saneres gjennom prosjektet Friskere geiter. Smitte fra geit til sau er sannsynligvis den vanligste smittekilden for norsk sau. Undersøkelser gjort gjennom prosjekt Friskere geiter har vist at smitten finnes hos sau i de fleste kombinerte besetninger. Prosjektet har også avslørt at overraskende mange flokker i to områder hvor sau og geit deler beite, har smitten. Det er tatt blodprøver av dyrene, og over halvparten av flokkene var positive. Etter hvert som byllesjuke eventuelt blir mer vanlig hos sau, vil imidlertid risikoen for smitte mellom saueflokker øke. Smitteoverføring kan skje på flere måter. Kjøp av livdyr som er i tidlige stadier av sjukdommen eller som kun har indre byller samt smitte på fellesbeite er noen muligheter. Klippeutstyr, klær og sko kan ta med seg bakterien, og i den grad produsenter deler utstyr som merketenger og lignende kan disse også overføre smitte.

Smitte innen flokken

Når smitten først er introdusert i flokken vil den spre seg når dyr med åpne sår gnir seg på innredning, stanger, eller står tett ved fôring. Dyr med indre byller i for eksempel lungene kan spre smitten gjennom spytt og neseslim. Nyklipte dyr med små sår på huden er ekstra utsatte for å bli smittet, men bakteriene kan også entre kroppen gjennom munnen. Bruk av klippemaskin og merketenger vil også kunne spre smitten mellom dyra.

Konsekvenser

Den alvorligste konsekvensen for norsk sauehold er dersom sjuke dyr går uoppdaget gjennom kjøttkontrollen og en velfylt byll havner på middagsbordet. Kassasjon av slakteskrotten kan utgjøre tap for den enkelte bonde, det samme vil gjelde om enkeltdyr blir sjuke og dør. I en gjennomsmittet flokk kan de økonomiske konsekvensene bli alvorlige da produksjonsresultatene vil bli påvirket. I henhold til regelverket er det ikke lov å bringe dyr med byllesjuke i kontakt med dyr i andre besetninger. Det betyr at dyr med byllesjuke ikke kan selges (skulle bare mangle), men strengt tatt skulle de da heller ikke slippes på fellesbeite. Så langt er ikke lovens bokstav praktisert veldig strengt, da ville vi knapt sett geiter i den norske fjellheimen.

Forebygging og behandling

Flokker som ikke har byllesjuke per i dag gjør klokt i å beskytte seg mot introduksjon av smitte:

  • Kjøp ikke livdyr fra flokker som har byllesjuke, spør selger om helsestatus i flokken. Ved innkjøp av livdyr bør disse undersøkes nøye, særlig i hoderegionen. Men også lymfeknutene foran bogen og i svangen bør undersøkes. Innkjøpte dyr bør som en generell regel stå 3-4 uker i karantene, og de bør gjennomgår en grundig undersøkes før de introduseres i flokken.
  • Sørg for å ha en gjennomtenkt smittesluse hvor besøkende kan skifte klær og sko. Klippeutstyr må være rengjort og desinfisert før det i tas i bruk.

Dersom du har flere dyr med byller og det er flere byller på noen, er det sannsynlig at du har byllesjuke i flokken. Det har vanligvis ingen hensikt å behandle enkeltdyr med byllesjuke fordi bakteriene sitter godt beskyttet i byllene. Dyr som har byller eller som mistenkes å ha byller bør derfor sjaltes ut. Ta kontakt med din lokale veterinær om du er i tvil. Videre er det viktig å hindre spredning til nye dyr i flokken, ved riktig rekkefølge ved klipping. Klipp lam og unge dyr først, deretter voksne søyer og til slutt værene. Dersom en oppdager dyr med byller under klipping bør klippeutstyret vaskes og desinfiseres før det brukes på neste dyr.

I prosjekt Friskere geiter saneres flokker for bl.a. byllesjuke. Vi har mindre erfaring med sanering av saueflokker, men ved hjelp av undersøkelse for antistoffer i blod kombinert med klinisk undersøkelse vil det være mulig å kontrollere sjukdommen også i saueflokker.