Fagnyheter

Go'mørning er et digitalt fagmagasin. Klikk på nedoverpilen rett under denne boksen for å sortere innholdet etter tema.

Bovaer og metanhemmere: Fakta og forskning

Det har vært mye oppmerksomhet rundt metanhemmere den siste tiden. Her kan du få svar på spørsmål rundt Bovaer og hva som finnes av forskning rundt bruk av metanhemmere.
Bruk av godkjente metanhemmere i drøvtyggerfôret er trygt

Metangass fra storfe og sau utgjør over halvparten av jordbrukets samlede klimagassutslipp i Norge. For å innfri jordbrukets klimaavtale med staten, må vi lykkes med utslippskutt. Bruk av godkjente metanreduserende fôrtilsettinger til drøvtyggerne er en effektiv og trygg måte å redusere disse utslippene på. Nå pågår det forsøk for å undersøke effekten under typiske norske fôringsregimer.
Hvordan kan vi fortsette å redusere metangassutslipp fra drøvtyggere?

Metangass fra storfe og sau står for over halvparten av jordbrukets samlede klimagassutslipp i Norge. Utslippene per kilo kjøtt og melk er kraftig redusert over tid, og drøvtyggerne bidrar vesentlig til matsikkerhet og ressursutnyttelse. Hvordan jobber husdyrnæringa for å produsere mat på norske ressurser og samtidig bidra til videre reduksjon i klimagassutslippene?
Landbruket tar ansvar i samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr

Gjennom prosjektet Fremtidsfôr, ledet av NCE Heidner Biocluster, starter sentrale landbruksaktører i fôrbransjen arbeidet med å øke Norges matsikkerhet og matberedskap gjennom mer norsk og bærekraftig fôr.
Bærekraft i nye kostråd – en krevende prosess å følge

Det er allerede gått flere år siden det ble bestemt at bærekraft skulle integreres i de nye kostrådene (NNR). I 2018 besluttet Nordisk ministerråd å finansiere NNR, og Helsedirektoratet i Norge ble valgt som sekretariat for prosjektet.
Hvordan arbeide systematisk med bærekraft på den enkelte gård?

De globale verktøyene SAFA og SMART er et godt utgangspunkt for vurdering av bærekraft i norsk matproduksjon og på den enkelte gård.
Studie om myter knyttet til kjøttproduksjon

En internasjonal forskergruppe (se faktaboks) har utført en litteraturstudie som tar for seg tre utbredte påstander/myter om kjøttproduksjon i dagens samfunnsdebatt. Ifølge forfatterne brukes påstandene ofte som en begrunnelse for en drastisk reduksjon eller totalt kutt i animalske produkter i kostholdet
Alvorlige feil og skjevheter i bærekraftsrapport fra Nordisk ministerråd

Rapporter om bærekraftig forbruk danner grunnlag for politikk som skal sikre raske og effektive tiltak. Alvorlige feil eller mangler i databaser og modeller kan føre til vedtak med store konsekvenser for samfunnet, men med liten effekt på bærekraft.
Matsikkerhet i endring

Matvarekriser er blant krisescenariene norske beredskapsmyndigheter har beskrevet og planlagt for. Sannsynlighet for og konsekvenser av matvarekriser er likevel tonet ned i beredskapsplanene. Ingen har forutsett eller beskrevet konsekvensene av den situasjonen verden nå står i.
Dagens kosthold og selvforsyningsgrad

Løpende nasjonal produksjon av mat er en av de viktigste forutsetningene for matsikkerhet. Denne styres av økonomien hos bøndene, tilgjengelig areal, topografi og klima, men også av etterspørselen hos forbrukerne, tollvernet og internasjonal konkurranse.
Husdyras matfat påvirkes av krigen i Europa

Norske husdyrproduksjoner er avhengige av import av flere fôrråvarer. For flere av fôrråvarene har en betydelig andel tradisjonelt kommet fra Russland og Ukraina. I tillegg er vår egen fôrproduksjon både av gras og korn avhengig av importerte innsatsfaktorer som delvis kommer fra Russland, eller der Russlands andel av verdensmarkedet har vært betydelig.
Vi kan ikke lenger ta matsikkerheten for gitt

– Vi må bli bevisst vår sårbarhet i forhold til matsikkerhet og selvforsyning. Å styrke landbruket er den mest grunnleggende investeringen vi kan gjøre når det gjelder vår nasjonale matsikkerhet, sier Nils Vagstad.
FNs klimapanel: mange løsninger for å kutte utslipp

Mandag 4. april lanserte FNs klimapanel tredje del av sin sjette hovedrapport. Rapporten handler om utslippsutviklingen og løsninger for å begrense utslipp av klimagasser.
Er importerte plantebaserte proteinråvarer mer bærekraftige?

Kjøtt pekes stadig oftere ut som klimaversting. Oppfatningen om at redningen for kloden og helsa er å kutte ut kjøtt, er i ferd med å etablere seg som en sannhet. Når det i tillegg fremlegges som bærekraftig, må vi se nærmere på konsekvensene det får her i Norge.
Husdyrene er avgjørende for norsk matsikkerhet

Når verden er inne i urolige tider med blant annet klimaendringer, økte råvarepriser og krigen i Ukraina, øker også bevisstheten rundt matsikkerhet. Med utgangspunkt i ressursgrunnlaget vårt er det vanskelig for Norge å bli helt selvforsynte med mat. Vi er derfor avhengige av import, men i kortere perioder kan vi trolig klare å mette befolkningen selv med svekket tilgang på importert mat og kraftfôr.
Startskudd for nytt prosjekt om bærekraftig matproduksjon

20. januar var det oppstart for forskningsprosjektet «NewTools - Developing tools for food system transformation, including food summary scores for nutrition and sustainability».
Mindre matsvinn de siste fem årene

Ifølge beregninger fra FN blir en tredel av all mat som produseres i verden, ikke spist. For å forhindre dette ble det i 2017 inngått en avtale mellom regjeringen og matbransjen som har som mål om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. I desember kom det en statusrapport på dette arbeidet.
Vi trenger husdyrene for å nå FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Hva er bærekraftig matproduksjon i Norge?

Diskusjonen om hva som er bærekraftig matproduksjon snevres ofte inn til utslipp av klimagasser og da gjerne knyttet til husdyrproduksjon, til tross for at klima bare er en liten del av bærekraftbegrepet.
Hva spiser norske husdyr?

Vi nordmenn er opptatt av å spise norsk mat. Men har du tenkt på hva vi gir til husdyrene våre? Hva spiser de egentlig, og hvor mye av det er norske råvarer? Svaret vil kanskje overraske deg.
Landbrukets klimaplan innebærer ikke redusert husdyrproduksjon

Norges bondelag la 3. april fram landbrukets klimaplan. Planen er en oppfølging av klimaavtalen som ble inngått mellom staten og landbruket i juni 2019. Tiltakene i planen har et potensiale for reduksjon i klimagassutslipp på 4-6 mill tonn CO2-ekvivalenter i løpet av planperioden på 10 år. Dette er baserte på IPPCs metodikk for beregning – GWP100. Realiseres dette potensialet oppfylles avtalen.
Klimakur 2030 vil bidra til mindre mat og svekket selvforsyning

I januar i år lanserte Miljødirektoratet rapporten «Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030». Et samlet norsk landbruk stiller seg bak et av hovedmålene i rapporten om å redusere klimagassutslipp i jordbruket. Kjøtt- og eggbransjen er imidlertid opptatt av at utslippsreduksjonen må være bærekraftig og ikke gå på bekostning av norsk matsikkerhet og selvforsyning.
Eat- diettenes betydning for norsk landbruk

Laila Aass, forsker ved NMBU har gjennomgått EAT-Lancet rapporten sin betydning for norsk matproduksjon, matsikkerhet og bærekraft. Et av hovedfunnene er at over 60 prosent av norske jordbruksarealer vil gå ut av drift ved å innføre et kosthold tilsvarende EATs referansediett med syv gram storfekjøtt om dagen.
Konsekvensene av et norsk EAT-scenario for vår landbaserte matproduksjon

EAT-Lancet rapporten som ble lansert i Oslo 17. januar i år har skapt mange reaksjoner, og det med rette. Blir kostholdsrådene i rapporten fulgt opp, vil landbasert matproduksjon i Norge bli sterkt vingeklippet. Først litt om status for den landbaserte matproduksjonen i Norge og hva et EAT-scenario innebærer av endringer i kostholdet.
EAT-dietten: Hva skal vi spise, hva skal vi tro?

EAT-Lancet kommisjonen presenterte i midten av januar en rapport som har til hensikt å definere et sunt og bærekraftig kosthold. Innholdet i rapporten ble først lagt frem i Norge, med direktesendt lansering og en påfølgende spesialforelesning i Universitetets Aula.
Høy oppslutning om Klimasmart landbruk

I slutten av august var 140 rådgivere i landbruket samlet på Gardermoen til innføringskurs i Klimasmart landbruk. Til sammen var over 300 personer påmeldt til de tre innføringsdagene som ble arrangert i Steinkjer, Stavanger og på Gardermoen.
«Klimasmart landbruk» - verktøy for forbedringer

I prosjektet «Klimasmart landbruk» er målet å utvikle et system for dokumentasjon og et verktøy for å beregne klimagassutslipp fra norske gårdsbruk.

Go'mørning

Bovaer og metanhemmere: Fakta og forskning

Bruk av godkjente metanhemmere i drøvtyggerfôret er trygt

Hvordan kan vi fortsette å redusere metangassutslipp fra drøvtyggere?

Landbruket tar ansvar i samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr

Bærekraft i nye kostråd – en krevende prosess å følge

Hvordan arbeide systematisk med bærekraft på den enkelte gård?

Studie om myter knyttet til kjøttproduksjon

Alvorlige feil og skjevheter i bærekraftsrapport fra Nordisk ministerråd

Matsikkerhet i endring

Dagens kosthold og selvforsyningsgrad

Husdyras matfat påvirkes av krigen i Europa

Vi kan ikke lenger ta matsikkerheten for gitt

FNs klimapanel: mange løsninger for å kutte utslipp

Er importerte plantebaserte proteinråvarer mer bærekraftige?

Husdyrene er avgjørende for norsk matsikkerhet

Startskudd for nytt prosjekt om bærekraftig matproduksjon

Mindre matsvinn de siste fem årene

Vi trenger husdyrene for å nå FNs bærekraftsmål

Hva er bærekraftig matproduksjon i Norge?

Hva spiser norske husdyr?

Landbrukets klimaplan innebærer ikke redusert husdyrproduksjon

Klimakur 2030 vil bidra til mindre mat og svekket selvforsyning

Eat- diettenes betydning for norsk landbruk

Konsekvensene av et norsk EAT-scenario for vår landbaserte matproduksjon

EAT-dietten: Hva skal vi spise, hva skal vi tro?

Høy oppslutning om Klimasmart landbruk

«Klimasmart landbruk» - verktøy for forbedringer