De norske kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer, og sammenfaller med kostråd i en rekke andre land. Å følge rådene, reduserer risikoen for blant annet hjerte – og karsykdom, diabetes type 2, visse kreftformer, samt overvekt og fedme. Ett av rådene anbefaler oss å begrense inntaket av rødt og bearbeidet rødt kjøtt til 500 g per uke, og at man først og fremst bør velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Fjørfekjøtt og vilt er det ikke gitt mengdeanbefaling på.
- Se også: Mer om kjøttforbruket i Norge
Kostrådet om kjøtt er basert på nasjonal, nordisk og internasjonal forskning som konkluderer med at å følge kostrådene, inkludert det å spise inntil 500 g rødt og bearbeidet rødt kjøtt i uken, er bra for helsa og forebygger sykdom. Videre trekkes det frem at kjøtt bidrar med viktige næringsstoffer, som protein, A- og B-vitaminer, selen, sink og jern. Helsenorge.no konkluderer med at et moderat inntak av magre kjøttprodukter med fordel kan inngå i kostholdet. I tillegg kan det å spise kjøtt være viktig for å opprettholde god jernstatus, spesielt hos kvinner1.
Kostrådene anbefaler å begrense inntak av bearbeidet rødt kjøtt
Fettinnholdet i rent kjøtt varierer fra under to prosent til opp mot 40%, avhengig av dyreslag og stykningsdel. Det er først og fremst mengde og type kjøtt som har vist seg å være forbundet med økt risiko for livsstilssykdom, hvor bearbeidet kjøtt har vist sterkest sammenheng. Dette er bakgrunnen for rådet om å begrense inntaket av bearbeidet rødt kjøtt. Omlag halvparten av kjøttet vi spiser, er bearbeidet.
- Se også: Kjøtt, kreft og kostrådende
Kostholdsundersøkelsen fra 2010 viste at kjøtt og kjøttprodukter bidrar med 20 % av det mettede fettet og 24 % av saltinntaket i kostholdet vårt 2, og mange får i seg mer mettet fett og salt enn anbefalt blant annet pga bearbeidede kjøttprodukter1 . Bransjen har jobbet, og jobber, med å redusere innholdet av mettet fett og salt i kjøttprodukter. Dette inngår i Intensjonsavtalen og Saltpartnerskapet. Videre er omtrent 600 kjøttprodukter merket med Nøkkelhullet, som blant annet setter kriterier for blant annet andelen kjøtt, innhold av salt og totalt fett.
- Se også: Saltpartnerskapet
Det er helheten som betyr noe
Å forske på helseeffekter av matvarer, slik som kjøtt, har sine utfordringer. Det er ikke ett enkelt måltid som påvirker helsa vår, men et kosthold og en livsstil gjennom mange år. Derfor er det vanskelig å isolere effekten av enkeltmatvarer eller næringsstoffer på utvikling av livsstilssykdommer. Forskning viser at høykonsumenter av kjøtt har en mer usunn livsstil. Er det kjøttforbruket i seg selv, eller er det livsstilen som gir denne effekten? World Cancer Research Fund (WCRF) understreker at det virker lite sannsynlig at én matvare, ingrediens eller andre enkeltfaktorer i seg selv påvirker risikoen for å utvikle kreft. Det er helheten som betyr noe; en kombinasjon av kroppsvekt, kostvaner, fysisk aktivitet, tobakksrøyk og inntak av alkohol påvirker kreftrisikoen 3.
Kilder:
1. Kostråd om kjøtt og kjøttprodukter - helsenorge.no. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magert-kjott. Accessed February 11, 2020.
2. Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet. Norkost 3 - En Landsomfattende Kostholdsundersøkelse Blant Menn Og Kvinner i Norge i Alderen 18-70 År, 2010-11. Oslo; 2011. www.helsedirektoratet.no.
3. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: A Global Perspective.; 2018. doi:10.1016/j.scienta.2014.02.005