I det digitale fagmagasinet vårt finner du faglige innspill og nyttig innsikt for deg som er engasjert i produksjon av kjøtt og egg.
Ifølge de nye norske kostrådene, kan vi gjerne velge hvitt kjøtt som en del av et sunt kosthold. Produksjon av kylling er den raskest voksende husdyrproduksjonen både i verden og i Norge. Hvordan ivaretas målene om både effektiv kjøttproduksjon og god dyrevelferd?
Fra 2025 blir alle dyrevelferdsprogrammene for fjørfe utvidet. Blant annet vil veterinærbesøket inneholde flere dyrevelferdsindikatorer enn i dag.
Insektlarver er det samme for høner som godteri er for barn. De elsker det! Under naturlige forhold bruker høner mesteparten av dagen på å skrape i bakken og lete etter smakfulle ting å spise. Og larver er en favoritt. Men vil innsekter som miljøberikelse øke velferden til verpehøns?
Siden oppstart i januar 2022 er det gjennomført godt over 20 000 besøk hos de drøyt 11 000 innrullerte produsentene. Kun tre prosent av de innrullerte har per nå en utgått besøksfrist. Dette viser at gjennomføringen og oppfølgingen av DVP storfe er veldig god.
Har du tenkt på at sauen har språk og sender deg signaler? Har du tenkt på at sauen har veldig god hukommelse? Har sauen behov som bør bli tilfredsstilt? Hvordan kommuniserer du som dyreeier med sauen for å gjøre arbeidet lettere og øke trivselen?
Det skjer stadige forbedringer ute i norske svinebesetninger. Vi kan trygt si at velferden hos den norske grisen er god – og en av de beste i verden. Dyrevelferdsprogrammet for svin, som nå har fungert i fem år, bidrar til at norske griser får det stadig bedre, og arbeidet med å videreutvikle dyrevelferdsprogrammet vil fortsette.
Det er fem år sidan «Griseindustriens hemmeligheter» og eit krav om kameraovervåking i slakterier fekk aktualitet. Kva er eigentleg status for den diskusjonen i dag?
Helsetjenesten for storfe (HT storfe) deltok nylig på Verdens storfekonferanse i Cancun, Mexico, der de presenterte dyrevelferdsprogrammet og delte norsk kunnskap med det internasjonale samfunnet.
Dyrevelferdsprogrammet for sau (DVP sau) ble lansert i desember 2023 ved at den første av fem puljer ble innrullert i programmet og fikk tildelt frist for kurs og første veterinærbesøk. Nesten 1400 veterinærbesøk er gjennomført i regi av programmet så langt, og rundt 90 prosent i puljen har fullført det obligatoriske kurset.
Kjølbeinsbrudd er en av de største helse- og velferdsutfordringene hos moderne verpehøns. Det er antydet en sammenheng mellom kjølbeinsbrudd og eggproduksjon. For å undersøke dette nærmere, trenger vi å vite hvilket egg som er lagt av hvilken høne. Hvordan kan vi få den informasjonen uten å sette hønene alene i bur?
Når Mattilsynets tilsynskampanje for svin dokumenterer mange regelbrudd på områder som knapt har registrerte avvik i dyrevelferdsprogrammet, stiller det spørsmål ved om dyrevelferdsprogrammene virker som forutsatt. Samtidig må vi huske hvor ambisiøse og langsiktige mål norsk husdyrnæring faktisk har med dyrevelferdsprogrammene.
I august 2023 trådte Tysklands nye «Lov om merking av driftsform ved dyrehold» i kraft. I første omgang gjelder merkingen kjøtt fra gris. Etter hvert vil krav også gjelde storfe, både kjøtt- og melkeproduksjon, kalkun, kylling, pekingand og kanin.
Hold av slaktekyllingens foreldre er en ganske ukjent husdyrproduksjon for mange. Historien starter utenfor Norges grenser. I denne artikkelen belyser vi strukturen, produksjonen og utfordringene, samt noen av løsningene ved dette dyreholdet.
For å forbedre dyrevelferden særlig innen forskning med bruk av forsøksdyr, har man innført et konsept med de tre R-ene: Replacement – «erstatning», Reduction – «reduksjon» og Refinement – «forbedring». I husdyrforskning diskuteres ikke de 3 R-ene så ofte direkte, men de brukes definitivt.
Hybridene Ross 308, Hubbard (JA987) og Ranger Gold dominerer produksjonen av slaktekylling i Norge. I normalår er produksjonen basert på import av rugeegg fra besteforeldredyr i Sverige, Frankrike og Storbritannia. Det er viktig med god hygiene og korrekt håndtering på rugeriene for å sikre god dyrevelferd og -helse.
Norsk slaktekyllingproduksjon omfatter ca. 600 000 såkalte foreldredyr fordelt på 90 produsenter rundt om i landet. Disse dyrene legger eggene som blir til mer enn 70 millioner slaktekyllinger årlig. Foreldreleddet i slaktekyllingproduksjonen er kanskje en litt ukjent del av produksjonen, men norsk fjørfenæring jobber systematisk med helse og velferd også i dette leddet av verdikjeden.
EFSA lanserte i februar to nye rapporter om henholdsvis velferd for verpehøner og for slaktekylling. Her er de viktigste punktene fra de to rapportene og noen kommentarer om norske forhold.
Dyrs emosjoner er en viktig del av dyrevelferd og påvirker både bondens daglige drift og driftsresultater.
Arbeidet med et dyrevelferdsprogram for sau er godt i gang. Programmet vil bestå av et obligatorisk kurs for dyreeierne og et veterinærbesøk som skal gjennomføres minst hver 18. måned.
Animalia har i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen fått utredningsmidler fra «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» for å få mer kunnskap om hva som skjer når grisene mister bevisstheten ved bedøving med CO2.
I januar 2022 ble dyrevelferdsprogrammet for storfe lansert. Nå er alle storfeprodusenter med mer enn ti dyr innrullert i programmet, og rundt 11 000 har gjennomført sitt første veterinærbesøk.
I 2021 og 2022 gjennomførte Mattilsynet en nasjonal tilsynskampanje om velferd der 582 svinebesetninger ble inspisert. Resultatene ble publisert i januar, og disse viste regelbrudd i halvparten av besetningene. Inspeksjonene viser at selv om næringen har kommet langt, er det stadig en vei å gå.
En samlet storfenæring står bak prosjektet som har kartlagt disruptive gener i 2021 og 2022. Resultatene av de to prøvetakingsperiodene er nå klare, og produsentene som har levert dyr hvor det ble gjort funn er varslet.
Det har over tid vært en økning i bruken av nødslakt av storfe. Det er flere årsaker til denne utviklingen.
Nå er dyrevelferdsprogrammet for sau under utarbeidelse. Planen er å starte opp mot slutten av 2023.
Samtidig som det jobbes med ny norsk dyrevelferdsmelding, har EU startet en gjennomgang av sitt regelverk. Målet er å heve velferden til dyra og gjøre matproduksjonen mer bærekraftig.
Forskningsprosjektet Aniwel gir grunnlag for klare anbefalinger om hvordan forholdet mellom Mattilsynet og matprodusentene kan bedres.
Etter forrige dyrevelferdsmelding har vi sett en sterkt økende interesser for dyreferd i Norge. Nå ønsker Mattilsynet en ny stortingsmelding om dyrevelferd velkommen.
For et år siden startet prosessen som endte i vedtaket om ny stortingsmelding om dyrevelferd. Et paragraf-8-forslag i Stortinget blir sjelden vedtatt. Denne gangen ble store deler av Venstres forslag vedtatt.
En samlet storfenæring står bak et prosjekt som skal kartlegge omfanget av gener for dobbeltmuskulatur i norske storfebesetninger. Prosjektet er fundert på en nullvisjon for de uønskede genvariantene, og økonomiske sanksjoner ved levering av slakt med slike gener vil innføres fra 2025. Nå er resultatene fra første prøvetakingsperiode klare.
Et tilbakevendende spørsmål fra forbrukere er hvorfor ikke alle høner kan få være ute. Dyr som får gå ute har god plass, et variert miljø og stor valgfrihet. Så hvorfor holdes majoriteten av norske verpehøns innendørs, når alt håp om god velferd tilsynelatende er utendørs?
Kunnskapen om dyrevelferd er stadig i utvikling, og samfunnets oppmerksomhet om dyrevelferd er høyere enn før. Dagens forbruker krever god og dokumentert dyrevelferd. For å kunne møte disse forventningene, har husdyrnæringa valgt dyrevelferdsprogrammer som dokumentasjons- og forbedringsverktøy.
– Alle bransjer har dokumentasjonskrav. Dyrevelferdsprogrammene er et system som er godt egnet til å ha god dialog med produsentene gjennom hyppigere besøk og kontinuerlig oppfølging, sier veterinær Syver Kyllingstad
- Skal vi sikre god velferd for svin, så er vi helt avhengige av at alle tar sin del av ansvaret. Det sier Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.
-Dyrevelferd er et av våre største konkurransefortrinn i Norge. Derfor er det viktig at vi står samlet som næring om godt husdyrhold, sier Karin Marie Røhne i Nortura.
Dyrevelferdsprogrammet for svin (DVP svin) er basert på en avtale mellom alle aktørene i norsk svinenæring for å sikre og dokumentere god dyrevelferd for all norsk gris.
Dyrevelferdsprogrammene skal sikre systematisk arbeid for bedre velferd i alle husdyrbesetninger, også i besetninger der status i utgangspunktet er bra.
Dyrevelferdsprogrammet for storfe iverksettes fra 1. januar 2022. I tillegg til å ivareta og forbedre dyrehelse og dyrevelferd, vil programmet også kunne påvirke lønnsomheten positivt i mange besetninger. Kunnskapsbyggingen som skjer i samarbeidet mellom veterinær og bonde og økt fokus på gode rutiner vil betale seg, mener Lars Erik Heggen, spesialveterinær i Animalia.
En ny dansk studie viser at 85 prosent av verpehønene har brudd i kjølbeinet. Studien peker på at tidlig egglegging fra relativt små høner kan være en viktig årsak til kjølbeinsbrudd.
Fjørfe er sterkt motivert for fôrsøk og å hakke når de søker etter mat. Det kan resultere i at høner bruker det meste av dagen på unormal oppførsel som fjørhakking. Et svensk forskningsprosjekt undersøker om larver kan brukes som miljøberikelse både fordi de kan redusere fjørhakking og samtidig være en god proteinkilde.
Vagling er et viktig atferdsbehov hos høner, og derfor skal alle norske verpehøns ifølge regelverket ha 15 cm vagle hver. Men hva går dette behovet egentlig ut på? Og har slaktekyllingens foreldre også dette behov for å vagle seg?
Matekjedeinformasjon er all info som flyter fra produsent til slakteri og Mattilsyn i forbindelse med at et dyr er meldt inn for slakting. Formålet er å sikre mattrygghet og dyrevelferd. Kravene kan være utfordrende å kommunisere til produsentene. Det gjelder også det nye kravet om at bonden aktivt skal vurdere og formidle sin vurdering av transportdyktighet.
Det har lenge vært enighet i husdyrnæringen i Norge om ikke å benytte raser med såkalte disruptive gener som gir dobbelmuskulatur. Likevel finnes det dyr som er bærere av slike genvarianter. Næringen har nå satt i gang et prosjekt for å kartlegge omfanget hos storfe og vil etablere systemer for å avdekke disse genvariantene på slakteriene.
Animalia har sammen med Norsk kylling, Nortura, Felleskjøpets Fôrutvikling og NMBU fått 3,75 millioner kroner av Forskningsrådet til å jobbe for et godt miljø og god velferd hos foreldredyrene i norsk kyllingproduksjon. Prosjektet heter «God velferd for avlsdyr i slaktekyllingproduksjonen gjennom optimalt fysisk miljø og management - Foreldrevelferd» og varer fra 2021 til 2024.
Avlsselskapet Norsvin avler på rasene Norsvin Landsvin og Duroc. I tillegg samarbeider de med Topigs Norsvin om den nye hybridpurka TN70 – en krysning av det norske landsvinet og en nederlandsk gris, den såkalte Z-linja. Denne krysningen har siden 2013 vært brukt som mor til slaktegrisene, og er ei robust purke med gode morsegenskaper.
For å dokumentere og forbedre dyrevelferden, vil husdyrnæringen ha dyrevelferdsprogrammer (DVP) i alle husdyrproduksjoner. Regelmessige veterinærbesøk står sentralt i dyrevelferdsprogrammene og er også forskriftsfestet for fjørfe og svin. Kunnskap om hensikt og innhold i veterinærbesøkene er sentralt. Nå utvikler Animalia e-læringskurs i DVP-arbeid for veterinærer.
Dyrevelferd handler om hvordan det enkelte dyret har det. Dyrets velferd påvirkes av helse, mulighet for å utøve naturlig atferd og emosjoner som frykt og glede. For at en kylling skal ha en god velferd, må den være fri for skader, sykdom og smerte, samt få utløp for viktige behov som å strøbade, utforske, hakke og leke, noe som også vil gi kyllingen glede.
Brudd i kjølbeinet er utbredt hos moderne verpehøner i alle driftssystemer. Vi vet foreløpig ikke årsaken til bruddene. For å få mer informasjon, har vi undersøkt kjølbein hos ulike historiske raser i genbanken på Hvam.
Norsk kyllingnæring tok i 2012 initiativ til å etablere et eget dyrevelferdsprogram for slaktekylling. Dette var det første dyrevelferdsprogrammet vi fikk i Norge.
Etter initiativ fra norsk kalkunnæring ble det i 2017 startet et eget dyrevelferdsprogram for kalkun som omfatter alle produsenter i Norge. I år ble programmet ytterligere forbedret med reduksjon i belegg på neste innsett ved for dårlige trådputer.
Representanter fra organisasjonene bak Helsetjenesten for storfe utarbeider i 2019 en handlingsplan for dyrevelferd sammen med Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag.
Det er fleire transportselskap og slakteri som har tatt i bruk dyrebilar der ein kan transportere storfe i to høgder. Kva inneber dette for dyra, for bonden og for slakteriet?
Forskningsprosjektet FåreBygg som ble igangsatt i 2013 går nå mot slutten. Prosjektet var basert på næringas behov for kunnskap om kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau, og ble utviklet og utført i tett samarbeid mellom partnere fra sauenæringa og forskningsinstitusjoner.
Dyrevelferd er et tema det er stor interesse for. Det er nesten ikke en dag uten at dette er tema i dagspressen. Aktørene i næringen får stadig forespørsel omkring tema på dyrevelferd fra forskjellige organisasjoner. Det diskuteres også om det skal etableres dyrevelferdsmerker og dyrevelferdsprogrammer.
Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for slaktekylling trådte i kraft 1. juli 2013 og var det første i sitt slag i Norge. Utviklingen av programmet ble initiert av norsk fjørfenæring med hovedformål «å sikre norske slaktekyllingers velferd gjennom produksjonsperioden».
Et dyrevelferdsprogram er et rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger. Besetninger som er med i et dyrevelferdsprogram samarbeider med veterinær om å vurdere velferden til dyra, forutsetningene dyra har for god velferd og tiltak for å forbedre den.
Bondelagets leder, Lars Petter Bartnes, har vært en ivrig talsperson for dyrevelferdsprogrammer. Han er selv husdyr- produsent med flere produksjonsformer på gården sin i Trøndelag og har praktisk erfaring fra implementeringen av det første programmet som ble introdusert for slaktekylling i 2013.
Halebiting er en velferdsutfordring i svineproduksjonen, både fordi det er smertefullt for dyret som blir bitt, men også fordi det kan føre til andre sykdommer hos dyret. I tillegg er halebiting en økonomisk utfordring for bonden.
Husdyrnæringen i Norge har gjennom mange år hatt en uskreven policy om ikke å benytte storferaser med såkalt dobbelmuskulatur, av etiske årsaker og av hensyn til dyrevelferden. Fornyet interesse for denne type avlsmateriale kan gjøre det nødvendig å formalisere standpunktet.
Smerte hos dyr var temaet på et stipendiatkurs som ble arrangert av Universitetet i Århus i København i mars med noen av verdens fremste smerteforskere som foredragsholdere. Temaene strakk seg fra hva smerte er til hvordan vi kan observere og måle smerte hos dyr.
Sviskader på skinnet har vært en vesentlig ulempe ved den beste bedøvingsmetoden for småfe. En modifisert metode som har like god bedøvingseffekt er nå prøvd ut.
Tråputeskader er en viktig velferdsindikator i dyrevelferdsprogrammene for både slaktekylling og kalkun. De sier noe om hvor godt miljø bonden har klart å skape for dyrene sine. Men det er behov for å vite mer om sammenhengen mellom tråputeskader som er synlig for det blotte øyet og potensielle underliggende vevsskader og betennelser.
Interessen for å gi slaktekyllingen miljøberikelse er stadig økende, og flere og flere produsenter setter nå inn ulike berikelser til slaktekyllingen sin. Men hvordan kan vi vite om slike tiltak faktisk gir dyrene en bedre velferd?
Den norske fjørfenæringa har gjennom mange år hatt egne, fireårige handlingsplaner for dyrehelse og dyrevelferd. I inneværende plan for 2014-2017 har det vært et mål å etablere et velferdsprogram for kalkun. 1. januar 2017 trådte Dyrevelferdsprogram for kalkun i kraft.
I 2016 ble 67,6 millioner slaktekylling transportert fra gård til slakteri i Norge. Den vanligste indikatoren for å måle dyrenes velferd under denne transporten er dødelighetstallene. I 2016 hadde transportdødeligheten sunket til 0,08 prosent.