ID: 407S Klasse
Versjon: 14
Utarbeidet av: Morten Røe
Godkjent av: Klassifiseringsutvalget
Gyldig fra: 1. juli 2024
1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE med lengdemåling. Beskrive prosesser ved klassifisering/ registrering når dyr dør før slakting, kassasjoner av slakt under prosessering og ved del- eller helkassasjoner.
2.Omfang: Gjelder alle småfeslakt ved alle slakterier i klassifiseringsordningen. Fra 1. juli 2024 er lengdemåling obligatorisk, som grunnlag for klassefastsettelsen.
3. Ansvar/myndighet: Ansvarlig klassifisør logger seg på slakteterminalen med å angi sitt klassifisørnummer og passord. Klassifisøren er ansvarlig for at prosedyren gjennomføres på riktig måte. Animalia kan kontrollere klassifisørenes utførelse.
4. Klasser: Systemet er kalibrert i forhold til visuell bedømmelse av slakt, utført av Animalia sine klassifiseringskonsulenter. Vi har følgende klasser i EUROP systemet:
Tabell 1: Klasser i EUROP systemet
|
Hoved-klasse |
Klasse |
Nr. |
Beskrivelse |
|
E |
E+ |
15 |
Eksepsjonell/ ekstraordinær muskelutvikling. Alle profiler er svært svulmende, konvekse til superkonvekse. |
|
E |
14 |
||
|
E- |
13 |
||
|
U |
U+ |
12 |
Svært god muskelutvikling. Alle profiler er svulmende/ konvekse.
|
|
U |
11 |
||
|
U- |
10 |
||
|
R |
R+ |
9 |
God muskelutvikling. Alle profiler skal overalt være rette.
|
|
R |
8 |
||
|
R- |
7 |
||
|
O |
O+ |
6 |
Middels muskelutvikling. Alle profiler skal være rette til svakt konkave.
|
|
O |
5 |
||
|
O- |
4 |
||
|
P |
P+ |
3 |
Dårlig muskelutvikling. Alle profiler skal være konkave til svært konkave.
|
|
P |
2 |
||
|
P- |
1 |
5. Prosedyre for klassifisering
5.1 Slaktet plasseres på vektelementet.
Identifisering av slaktet: Hvis slakteriet har killerterminal, hentes data fra killerterminal til klassifiseringsterminalen om slaktedyrets ørenummer, dyreholdsidentifikator og individnummer, 12 siffer, i henhold til Mattilsynets spesifikasjoner. Slakterier som ikke har killerterminal må lese av dyrets øremerke på klassifiserings-terminalen.
Ut fra dyrets øremerke vil terminalprogrammet komme med forslag på slaktets kategori. Klassifisøren har endelig ansvar for å fastsette rett kategori.
Utøvende klassifisør lengdemåler slaktet ved å plassere laserstrålen korrekt i nederste målepunkt. Klassifisøren fastsetter slaktets fettgruppe og angir eventuelle feil ved slaktet.
Når alle registreringene er gjort kvitterer klassifisøren på terminalen og slaktets klasse beregnes.
5.2 Veiing av slakt
Alle slakt veies på ordinært vis. Avregningsvekt til produsent er 98 % av veid varmvekt. Slaktevekt er 98% av veid varmvekt. Vekt som brukes ved beregning av klasse vil inneholde eventuelle vektkorrigereringer.
Slaktevekt fastsettes i henhold til Justervesenets krav til nærmeste 100 gram, 1 desimal.
5.2.1 Korrigering av slaktevekt ved hel nakkekote
Likningen for klassefastsettelse forutsetter at øverste nakkekote er «klippet av». Ved slakterier som ikke «klipper» av øverste nakkekote skal dette stilles inn på terminalen (avkrysningsboks), som innebærer at slaktevekt-verdien i likningen automatisk økes med 125 gram for å kompensere for manglende klipp. Det blir ingen endring i ordinær avregningsvekt. Slakteriet er ansvarlig for korrekt innstilling. Innstillingen registreres sammen med øvrige slaktedata som automatisk oversendes Animalia. Det skal ikke angis noen anmerkningskode.
5.2.2 Korrigering av slaktevekt på grunn av slaktefeil
Ved slaktefeil skal slaktevekt korrigeres tilsvarende opp eller ned. Ved hjelp av egne taster for vektkorreksjon kan klassifisøren angi et estimat for vekten av for mye eller for lite fjernet vev fra slaktet. Vektkorrigering utløser automatisk anmerkingskode 313, jfr egen beskrivelse.
Det blir ingen endring i ordinær avregningsvekt.
Vektkorreksjonen, egen tast, hvor operatør manuelt legger inn et sannsynlig vektavvik. Minimumsendring i vekt er 50 gram. Det innføres flere knapper for å registrere vektavvikene, se figur 1. Knappene kan trykkes på flere ganger. Vektavviket summerer seg opp avhengig av antall trykk. Hvis det må brukes ekstra kroker på slaktet, så må vekten av krokene trekkes fra i beregningen.
5.3 Lengdemåling
5.3.1 Morgenkontroll av lengdemålerens laser
Lengdemålerens laser må kontrolleres før oppstart hver slaktedag. Det skal sjekkes om lengdemåleren viser samme verdier som leses av på målestaven. Dette gjøres for å sikre at lengdemåleren gir korrekte mål for lengde på slaktet.
Målestaven henges på slaktebanen. To punkter skal kontroll-måles med lasermåleren, øverste målepunkt (ØM) og nederste målepunkt (NM). Disse målene skal være like på målestaven og på lasermåleren. Det tas et bilde for hvert målepunkt.
Dokumentasjon av morgenkontroll: Ved gjennomføring av en godkjent kontrollmåling blir måleresultatene og bildene automatisk API-overført til Animalia.
5.3.2 Utførelse av lengdemåling
Lengdemåling skal skje enten ved hjelp av en lasermåler eller ved hjelp av målestaven (MS), som ellers brukes til å kalibrere lasermåleren.
Slaktets lengde måles fra undersiden av slaktekroken og ned til korrekt plassert laserlinje i overgangen mellom bog og nakke.
5.3.3 Korrigering av lengde på grunn av slaktefeil
Ved slaktefeil som påvirker slaktets lengde skal utøvende klassifisør etter lengdemåling korrigere slaktets lengde tilsvarende. Ved hjelp av egne taster for lengdekorreksjon kan klassifisøren angi et estimat for hvor mye slaktets lengde avviker fra antatt riktig lengde. Korrigering av lengde utløser automatisk anmerkingskode 313, jfr egen beskrivelse.
5.3.4 Korrigering av lengde på terminalen
Lengdekorreksjonen, egen taster, hvor operatør manuelt legger inn et sannsynlig avvik i lengde, i centimeter. Ved hjelp av trykknapper registreres lengdeavviket. Mininumsendring er 10 millimeter.
Figur 1: Vindu på terminalen for å korrigere lengde og vekt
6. Anmerkingskoder og tilhørende spesifikasjoner
Feil som klassifisøren registrerer på terminalen er grunnlag for anmerknings- og feilkoder som følger slaktets data. Anmerkningskoder relevant for lengdemåling er 313, 314 og 316.
Anmerkingskode 313, 314 og 316 benyttes felles for dyreslagene storfe, småfe og rein. Ved bruk av anmerkingskode 313, 314 og 316, skal det angis en feil/mangel/årsaks-kode som spesifiserer årsak til at anmerkningen benyttes.
Både anmerkningskode og tilhørende feil/mangel/årsaks-kode knyttet til enkeltslakt blir automatisk overført til Animalia.
6.1 Anmerkingskode 313
Når det registreres feil ved slaktet blir anmerkingskode 313 automatisk generert ved feil. I tillegg blir det automatisk generert en feilkode som angir årsaken til anmerkingskoden, jfr. Tabell 2. De fleste feilkodene gjelder for storfe.
Tabell 2: Spesifikasjon av de ulike feilkodene
|
Nr. |
Feil |
Kode |
|
0 |
Ingen feil |
00000000 |
|
1 |
Feil data om alder. Slaktkategori er endret |
10000000 |
|
2 |
Feil rase – gjelder ikke småfe |
01000000 |
|
3 |
Feil data om kjønn – gjelder ikke småfe |
00100000 |
|
4 |
Feil i fødeland – gjelder ikke småfe |
00010000 |
|
5 |
Det er utført vektkorreksjon i henhold til punkt 7.1. |
00001000 |
|
6 |
Det er utført lengdekorreksjon i henhold til punkt 7.2. |
00000100 |
|
7 |
«Utypisk rase» - gjelder ikke for småfe |
00000010 |
|
8 |
K-faktor er for stor. Hvis slaktet er veid korrekt, så må lengde være feil. Det må gis en advarsel, ikke nektelse. |
00000001 |
6.2 Anmerkingskode 314
Når det registreres en mangel i data om slaktet, blir anmerkingskode 314 automatisk generert. I tillegg blir det automatisk generert en mangelkode som angir årsaken til anmerkingskoden, jfr. Tabell 3. De fleste mangelkodene gjelder kun for storfe.
Tabell 3: Spesifikasjon av årsak til anmerkingskode 314
|
Nr. |
Årsak til mangel |
Kode |
|
0 |
Ingen mangler |
0 |
|
1 |
Rasekake mangler – gjelder ikke småfe |
1 |
|
2 |
Alder mangler – gjelder ikke småfe |
2 |
|
3 |
Alder og rase mangler – gjelder ikke småfe |
3 |
|
4 |
Småfeet har hvitt øremerke |
4 |
6.3 Anmerkingskode 316
For dyr som dør før slakting, slakt som kasseres på slaktelinjen, og slakt det ikke er mulig å lengdemåle velger klassifisør tasten «Slakt ikke lengdemålt / Slakt ikke mulig å lengdemåle». Anmerkingskode 316 blir da automatisk generert. Det kreves (automatisk) at det angis en årsakskode som spesifiserer hvorfor dyret/slaktet ikke lengemåles.
Hvis det ved årsak nr. 3-8 (Tabell 4) er grunnlag for økonomisk kompensasjon til produsent, angis i tillegg kode nr.1 «Grunnlag for kompensasjon». Det gis da adgang på terminalen til manuell klassifisering.
Ved årsak nr. 2 «Delkassasjon» klassifiseres slaktet manuelt og slaktet får varenummer for salg (ikke grunnlag for kompensasjon).
Tabell 4: Spesifikasjon av årsak til anmerkingskode 316.
|
Nr. |
Årsak til ikke lengdemåling |
Kode |
|
1 |
Grunnlag for kompensasjon. Kan kun gis etter angivelse av årsakskode nr. 3-8, dvs ved kassasjoner og delkassasjoner som gir grunnlag for kompensasjon til produsent. Manuell klassifisering. |
1000000000
|
|
2 |
Delkassasjon. Delkassasjoner på slaktet, ikke lengdemåling. Manuell klassifisering. |
0100000000 |
|
3 |
Kassert slaktelinje. Slaktet kassert på slaktelinjen. |
0010000000 |
|
4 |
Død på fjøs. Dyret døde på slakteriet. |
0001000000 |
|
5 |
Nødavlivet slakteri. Dyr nødavlivet på slakteriet. |
0000100000 |
|
6 |
Død transport. Dyr døde under transport til slakteriet. |
0000010000 |
|
7 |
Død slaktegjerde. Dyret døde i slaktegjerdet (kun reinslakt). |
0000001000 |
|
8 |
Kassert bequerel. |
0000000100 |
|
9 |
Systemtest - ikke et slakt. Ikke et slakt, testing av system. |
0000000010 |
|
10 |
Retting av feil. Rette feil på slakttransaksjoner, spesielt kategori. |
0000000001 |
6.4 Anmerkingskode 321
Anmerkingskode 321 brukes når klassifisøren bedømmer at slaktet har sterk gul fettfarge. Benyttes for unge dyr av storfe og småfe.
7. Faktorer i likning for beregning av KLASSE
Følgende faktorer inngår:
Tabell 5: Faktorer som inngår ved beregning av KLASSE
|
Nr. |
Faktorer |
Spesifikasjon |
|
1 |
Slaktkategori |
7 kategorier, se dokument (401P) |
|
2 |
Vekt |
Vekt i kilo med en desimal (hg) |
|
3 |
Lengde |
I millimeter, men avrundes til nærmeste centimeter. |
|
4 |
K-faktor |
1000000*vekt/(lengde*lengde*lengde) |
|
5 |
Fettgruppe |
15 fettgrupper i EUROP, fra 1- til og med 5+ |
Beregnet klasse oppgis med en EUROP klasse, og i tillegg oppgis den som et desimaltall med to desimaler. Klasse beregnes som et desimaltall, som avrundes til et heltall tilsvarende numrene til klassene i EUROP systemet. Beregninger som gir klasse lavere enn 1 avrundes til 1 (P-) og klasser beregnet til større enn 15 avrundes til 15 (E+). Avrunding skjer etter vanlige regler. Desimaltall hvor de to første desimalene er 49 eller lavere avrundes nedover og de med 50 eller høyere avrundes oppover.
7.1 Slaktkategori
Vi har 5 kategorier for sau og 2 kategorier for dyreslag geit.
Tabell 6: Oversikt over kategoriene innen dyregruppe småfe
|
Dyreslag |
Sau |
|
Dyreslag |
Geit |
|
Kategori nr. |
Navn |
|
Kategori |
Navn |
|
180 |
Ung sau |
|
186 |
Geit |
|
181 |
Sau |
|
187 |
Kje |
|
182 |
Dielam |
|
|
|
|
183 |
Lam |
|
|
|
|
185 |
Vær |
|
|
|
7.2 Slaktets vekt
Vekt av et korrekt pusset slakt, 98 % vekt av veid varmvekt.
Vektkorreksjon: Klassifisør kan korrigere slaktets vekt ved beregning av klasse, for eksempel ved avrivninger på slaktet. Se punkt 7.1.
7.3 Slaktets lengde Slaktets lengde vil først og fremst bli bestemt ved lasermåling og måleresultat vil automatisk overført til slakteterminal. Slaktets lengde måles i millimeter.
Lengdekorreksjon: Klassifisør kan korrigere slaktets lengde, dersom slaktet ikke har riktig lengde som en følge av slakteprosessen. Se punkt 7.2.
7.4 K-faktor
K-faktor er et forholdstall mellom slaktets vekt og lengde. Vi har følgende formel.
Tabell 7: Definisjon av K-faktor som brukes i beregningen
|
K-faktor= |
Måleenhet: mg/ml eller mg/cm3 |
|
1000 000*Vekt i kg/(lengde i cm*lengde i cm*lengde i cm) |
|
K-faktor vil være et desimaltall, normal variasjon er mellom 0 og 50.
Tabell 8: Maksimum K_faktor, i henhold til feil nr.8
|
Kategori |
Maks. K_faktor |
|
Alle kategorier |
50,0 |
For å hindre eventuelle feil i lengdemåling og veiing gis det advarsel til klassifisøren hvis K-faktor er høyere enn 50.
7.5 Fettgruppe i henhold til EUROP systemet
Slaktets fettgruppe fastsettes av en godkjent klassifisør eller aspirant under veiledning av en godkjent klassifisør. I EUROP systemet er det 15 fettgrupper, beskrevet i Klassifiserings- håndboka, dokument 409S.
Datamessig brukes fettgruppe som en diskret variabel ved beregning av klasse, dvs. at det gis et konkret tillegg eller fradrag for hver fettgruppe, i slaktets klasse.
7.6 Variant
Variant inngår ikke beregning av klasse.
8. Klasser med desimaler
Tabell 9: Klasse ut fra desimaler
|
Klasse |
Minimum verdi |
Maksimum verdi |
|
P- |
|
1,49 |
|
P |
1,50 |
2,49 |
|
P+ |
2,50 |
3,49 |
|
O- |
3,50 |
4,49 |
|
O |
4,50 |
5,49 |
|
O+ |
5,50 |
6,49 |
|
R- |
6,50 |
7,49 |
|
R |
7,50 |
8,49 |
|
R+ |
8,50 |
9,49 |
|
U- |
9,50 |
10,49 |
|
U |
10,50 |
11,49 |
|
U+ |
11,50 |
12,49 |
|
E- |
12,50 |
13,49 |
|
E |
13,50 |
14,49 |
|
E+ |
14,50 |
|
9. Dokumentasjon
Slakteterminalsystemet genererer en logg i forbindelse med slaktingen med alle registrerte opplysninger. Det tas bilde av hvert enkelt slakt mens nedre målepunkt på slaktet er laserbelyst. De viktigste data fra klassifisering overføres til slakteriets ERP system, som grunnlag for avregning og salg.
Data som er logget i slakteprosessen samt bilde overføres kontinuerlig til Animalia ved hjelp av data-APIer. Se egen spesifikasjon.