ID: 040P_Klassifisering, kontroll
Versjon: 26
Utarbeidet av: Morten Røe, 05. juni 2014
Godkjent av: Klassifiseringsutvalget
Gyldig fra: 13. april 2012
1. Hensikt: Klassifiseringskontroll gjennomføres for å sjekke om slakteriet tilfredsstiller alle krav for å være med i klassifiseringsordningen for slakteriene i Norge og at klassifisøren tilfredsstiller alle krav for å inneha klassifiseringssertifikat. Kontrollene skal også kalibrere slakteriets klassifisører i henhold til gjeldende regelverk og kontrollere at klassifisering, opplæring i klassifisering, merking, pussing og veiing gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Denne prosessbeskrivelsen beskriver hvordan ANIMALIA sin besøks-/ kontrollvirksomhet på klassifisering skal foregå.
2. Omfang: Gjelder ANIMALIA sin kontrollvirksomhet ved alle slakterier som er medlem i Klassifiseringsordningen. ANIMALIA kan også kontrollere slakteriets slakt levert på andre anlegg. Målsettinger om antall dyreslagskontroller som skal gjennomføres ved alle slakterier settes opp i den årlige handlingsplanen.
3. Ansvar og myndighet: Slakteriets klassifisør har ansvar for at alle prosedyrepåbud gjennomføres. Slakteriets klassifisør har også ansvar for å iverksette påbud som er gitt gjennom inspeksjoner.
ANIMALIA sine klassifiseringskonsulenter har ansvar for å kalibrere klassifisørene og å følge opp at regelverket for klassifisering, pussings, veiing og merking blir fulgt. De har myndighet til uanmeldt å gjennomgå resultatene av tidligere slakting og de kan beordre personer med klassifiseringssertifikat til å demonstrere sine klassifiseringsferdigheter når de måtte ønske dette. De har også myndighet til å pålegge slakteriet å veie, merke, pusse og klassifisere slaktene korrekt.
4. Prosedyre kontroll
4.1 Gjennomføring: Kontroll kan bare foretas av ANIMALIA sine Klassifiseringskonsulenter.
Vi har følgende kontrolltyper:
Tabell 1: Ulike kontrolltyper
| Nr. | Navn | Type kontroll |
| 1 | Besøkskontroll | Varslet/ avtalt kontroll/ besøk |
| 2 | Ordinær kontroll | Ikke varslet kontroll, kontroll i henhold til ANIMALIA sin handlingsplan |
| 3 | Ekstra kontroll | Kontroll utover antall planlagte kontroller i henhold til ANIMALIA'S handlingsplan |
| 4 | Retest | Gjentatt kontroll ved et slakteri ut fra gjeldende retningslinjer |
| 5 | Gjentatt retest | Gjentatt retest ved et slakteri utført ut fra gjeldende retningslinjer |
| 6 | Forkontroll | Gjennomføres før en ordinær kontroll/ kan gjennomføres på et mottaksanlegg |
| 7 | Reklamasjon | Kontroll etter ønske fra et mottaksanlegg |
| 8 | Etterkontroll | Kontroll som gjennomføres etter ønske fra en produsent |
| 9 | Internkalibrering | Internkalibrering utført av Animalia |
| 10 | Kontroll kalibrering | Kontroll kalibrering utført av Animalia |
| 11 | Eksamen | Fastsettelse av fasit i forbindelse med eksamen i klassifisering |
4.2 Ordinær kontroll (K2): er den viktigste kontrolltypen og kan kun gjennomføres på slakteriet.
Klassifiseringsansvarlig skal uansett kontrollens karakter kontaktes før kontrollen innledes, enten direkte eller via SMS. Hvis det ikke oppnås kontakt direkte med klassifiseringsansvarlig, sendes det ut en SMS med følgende ordlyd: «Hei, jeg er på ditt slakterianlegg for å gjøre klassifiseringskontroll (evt. Spesifisere kontrolltype). Har du anledning for en gjennomgang av resultatene ca. kl. xx?». Hvis klassifiseringsansvarlig ikke kan stille opp personlig, må vi kreve at klassifiseringsansvarlig utpeker en stedfortreder. Hvis det ikke oppnås kontakt med klassifiseringsansvarlig etter at kontroller er gjennomført, så skal kontrolløren informere vedkommende om kontrollresultatet, vise til Kterm og spørre om slakteriet har ytterligere behov for kommentarer/ tilsvar til den gjennomførte kontrollen (via SMS/ mail).
Det kan også gjennomføres kontroll på slakt fra andre slakterier. Resultatene fra disse kontrollene føres på egen besøksrapport og kontrollskjema. For slike kontroller kreves underskrift av klassifiseringsansvarlig eller dennes stedfortreder ved det anlegget som kontrollen holdes på at kontrollen har funnet sted. Kontroll av slakt på andre anlegg enn slakteriet har status som forkontroll eller reklamasjon.
4.3 Tilfeldig utvalg: For storfe og gris skal om mulig 50 tilfeldig utvalgte slakt av hvert dyreslag kontrolleres. For småfe skal om mulig kontrollen bestå av 100 tilfeldige slakt. Godkjent kontroll består av minimum 20 slakt av hvert dyreslag. En godkjent kontroll eller retest kan bestå av en eller flere delkontroller. Alt slakt i anlegget kan kontrolleres.
For storfe bør kontrollen ha følgende fordeling (50 slakt): 30 slakt av hannkjønn (60 %), Ung okse, Okse og Kastrat og 20 slakt av hunnkjønn, Kviger/ Ung ku og Ku (40 %). Kalv kan kontrolleres som erstatning for Ung okse og Kvige. Om mulig skal alle kategorier kontrolleres. Kategorier som normalt er lite representert, skal ikke overrepresenteres i kontrollen. Hvis det er nødvendig å kontrollere ekstra slike kategorier (f.eks. Kalv, Okse, Kastrat), skal disse føres på eget skjema og ikke inngå som en del av kontrollresultatet. De utvalgte slaktene bør være fordelt over 7 klasser og 7 fettgrupper.
For småfe bør kontrollen ha følgende fordeling (100 slakt): 75 lam og 25 Sau, Vær og Ung sau. Om mulig skal alle kategorier kontrolleres. Kategorier som normalt er lite representert, skal ikke overrepresenteres i kontrollen. Hvis det er nødvendig å kontrollere ekstra slike kategorier (f.eks Vær, Geit og Kje), skal disse føres på eget skjema og ikke inngå som en del av kontrollresultatet. Slaktene bør være fordelt over 7 klasser og 7 fettgrupper.
4.4 Kontroll av veiing, merking og pussing: gjøres i henhold til gjeldende spesifikasjoner i regelverket for klassifisering. Alle avvik dokumenteres på besøksrapport og eventuelt på avviksskjema.
4.5 Blindtestprinsippet: Kontrollen gjennomføres som en tilnærmet blindtest. Kontrolløren vurderer slaktet uavhengig av slakteriets klassifisering så langt dette er mulig.
4.6 Hvordan gjennomføres kontrollen? Kontrollen foretas uten medvirkning fra slakteriets klassifisør eller andre. Etter at kontrollen er gjennomført har klassifiseringskonsulenten, etter anmodning av slakteriet, sammen med klassifiseringsansvarlig plikt til å gjennomgå sine vurderinger av de samme slaktene.
4.7 Statistikk: Om klassifisør/ledelse ønsker det skal det under kontrollbesøket avsettes tid til gjenomgang av tilgjengelig statistikk.
4.8 Føring av Besøksrapport: Under hvert besøk/ kontroll skal det fylles ut en rapport som skal underskrives av både ANIMALIA sin klassifiseringskonsulent og av klassifiseringsansvarlig ved slakteriet. I besøksrapporten skal standarden på slakteriets klassifisering, pussing og merking omtales. Besøksrapporten skal inneholde en henvisning til kontroll- og avviksskjema hvis disse er benyttet.
Tabell 2: Beskrivelse av innholdet i en besøksrapport
| Nr. | Hva skal besøksrapporten inneholde: |
| 1 | Bruk av de ulike slaktkategoriene. |
| 2 | Bruken av klassene P+, O-, O og O+, dvs. bruken av de største klassene. |
| 3 | Bruken av hele klasseskalaen |
| 4 | For storfe, bruken av fettgruppene 2, 2+, 3- og 3, dvs. de mest brukte fettgruppene |
| 5 | For småfe, bruken av fettgruppene 3, 3+ og 4-, dvs. de mest brukte fettgruppene |
| 6 | Bruken av hele fettgruppeskalaen. |
| 7 | For gris, serviceintervall for GP instrumenter utover hva som er angitt i spesifikasjon for serviceavtale skal anmerkes og kommenteres hva som skal gjøres. |
| 8 | Rapporten skal inneholde alle pålegg overfor slakteriet. |
Slakteriet har muligheter for å komme med sine egne kommentarer på rapporten.
4.9 Føring av Kontrollskjema På skjemaet skal det angis slakteriets navn, kontrolldato, dyreslag og hvem som har klassifisert. På hvert slakt skal det angis skrottnummer. Det skal registreres avvik hver for seg for både kategori, klasse og fettgruppe. Ett avvikspoeng er en kategori/ en klasse eller en fettgruppe feil.
Antall avvikspoeng skal summeres opp hver for seg for kategori, klasse og fettgruppe. Ved større avvik skal det kreves omklassifisering av enkeltslakt, se prosedyre 220Klassifisering 042P.
BRUTTO AVVIK: Summen over alle avvik uavhengig av hvert enkelt avvik sitt forteng (pluss/minus). Denne summen finner en ved å summere opp alle avvik uavhengig av fortegn (absoluttverdien av alle avvik). Totalavviksprosenten finner en ved å finne ut hvor mye totalavvikssummen utgjør i prosent i forhold til totalt antall kontrollerte slakt.
NETTO AVVIK: Summen over alle avvik avhengig av hvert enkelt avvik sitt fortegn (pluss/minus). Denne summen finner en ved å summere opp alle avvik avhengig av fortegn. Dette kan gjøres på to måter. (1) Summere opp alle avvik med pluss fortegn og summere opp alle avvik med minus fortegn. Deretter trekker en summen av alle avvik med pluss fortegn fra summen av alle avvik med minusfortegn. (2) summere opp alle avvik direkte med fortegn.
Tabell 3: Definisjon av pluss- og minusavvik ved klassifiseringskontroller
| Retning avvik | Kategori | Klasse | Fettgruppe |
| Plussavvik | Slakteriet er "snillere" enn ANIMALIA | Slakteriet har høyere klasse enn ANIMALIA | Slakteriet har høyere fettgruppe enn ANIMALIA. |
| Minusavvik | Slakteriet er "strengere" enn ANIMALIA | Slakteriet har lavere klasse enn ANIMALIA | Slakteriet har lavere fettgruppe enn ANIMALIA. |
5. Resultatet av en klassifiseringskontroll
Punkt 5 omhandler storfe og småfe. For gris gjelder eget dokument, 043S.
Resultatet av kontrollen oppsummeres gjennom en overordnet dom, akseptabel eller ikke akseptabel klassifisering. Akseptabel klassifisering innebærer at slakteriets klassifisering skjer i henhold til gjeldende regler og normer bestemt av Klassifiseringsutvalget. Ikke akseptabel klassifisering vil medføre tiltak.
Definisjon av akseptabel klassifisering er i henhold til resultatet av kontrollen og knyttet til størrelsen av antall avvik målt i prosent. Klassifiseringen kan defineres som akseptabel, med og uten anmerkinger.
Total- eller bruttoavviksprosent viser hvor mange avvik som er registret i forhold til totalt antall kontrollerte slakt. Nettoavviksprosenten beregnes ved å summere opp alle plussavvik, slakteriet har et høyere resultat enn Animalia og alle minusavvik, slakteriet har et lavere resultat enn Animalia. Alle minusavvik trekkes i fra alle plussavvik. Denne differansen i prosent av totalt antall kontrollerte er nettoavviksprosenten.
5.1 Akseptabel klassifisering
For storfe (inklusive Hest) og småfe (inklusive Geit/ Kje) gjelder følgende regelverk:
Tabell 4: Kontrollresultatet viser akseptabel klassifisering ut fra følgende kontrollresultat:
| Nr | Akseptabel klassifisering |
| 1 | Hvis totalavviksprosenten er lavere/lik 10,0 % for kategori og lavere/lik 30,0 % avvik på henholdsvis klasse eller fettgruppe. |
| 2 | Differensen mellom pluss- og minusavvik oppgitt i prosent, den såkalte nettoavviksprosenten er lavere/lik 20,0 % for henholdsvis klasse eller fettgruppe. |
| 3 | Hvis nettoavviksprosenten ikke overstiger 10,0 % i samme retning, under tre på hverandre følgende ganger for samme klassifisør/ klassifisører. |
5.2 Akseptabel klassifisering, men krav om rettledning:
For storfe (inklusive Hest/Føll) og småfe (inklusive Geit og Kje):
Tabell 5: Kontrollresultatet viser akseptabel klassifisering ut fra følgende kontrollresultat:
| Nr. | Akseptabel klassifisering |
| 1 | Hvis brutto-/ totalavvikssprosenten ligger mellom 5 -10 % for kategori og 20 - 30 % for henholdsvis klasse og fettgruppe, skal ansvarlig klassifisør bli rettledet umiddelbart. |
| 2 | Hvis nettoavviksprosenten overstiger 10,0 % skal ansvarlig klassifisør bli rettledet umiddelbart. |
Hvis det er kontrollert 50 slakt, gjelder følgende regler for hva som er akseptabel klassifisering:
Tabell 6: Akseptabel klassifisering ved kontroll av 50 slakt
| Nr. | Type avvik | Akseptabel klassifisering |
| 1 | (1) Total-/ Bruttoavvik | Til og med 15 avvik eller 30,0 % |
| 2 | (2) Nettoavvik | Til og med 10 avvik eller 20,0 % |
| 3 | (3) Nettoavvik | at nettoavviksprosenten ikke overstiger 10,0 % i samme retning, under tre på hverandre følgende ganger. |
5.3 Ikke akseptabel klassifisering
Når resultatet av klassifiseringen er utenfor definerte normer, så defineres klassifiseringen som ikke akseptabel. Ikke akseptabel klassifisering avstedkommer ekstraordinære tiltak, i første omgang en retest for angjeldende godkjente klassifisør.
For storfe (inklusive Hest) og småfe (inklusive Geit og Kje) defineres klassifiseringen som ikke akseptabelt ut fra følgende retningslinjer.
Tabell 7: Ikke akseptabel klassifisering av storfe, inklusive hest og småfe, inklusive Geit/kje
| Nr. | Konklusjon |
| 1 | Hvis den totale avviksprosenten overstiger 10.0 % for kategori og 30.0 % for henholdsvis klasse og fettgruppe, skal klassifisøren gis en skriftlig advarsel og varsles om at det vil bli avholdt en ny kontroll, Retest. |
| 2 | Hvis nettoavviksprosenten for enten klasse og/eller fettgruppe overstiger 20.0 %, utløser også dette Retest. |
| 3 | Hvis nettoavviksprosenten for tredje gang i løpet av tre på hverandre følgende forsøk overstiger 10,0 % i samme retning for samme klassifisør/ klassifisører, vil dette utløse Retest. |
Tabell 8: Resultatet av en kontroll av 50 slakt med ikke akseptabel klassifisering
| Nr. | Type avvik | Ikke akseptabel klassifisering |
| 1 | Total- eller bruttoavvik | Mer enn 15 avvik eller bruttoavviksprosent på 30,1 % eller høyere |
| 2 | Nettoavvik | Mer enn 10 avvik eller nettoavviksprosent på 20,1 % eller høyere |
| 3 | Nettoavvik | Mer enn 5 avvik gir en nettoavviksprosent over 10 % |
5.3.1 Første retest
En første retest skal om mulig avholdes innen 21 dager. Retesten skal kun gjennomføres på anlegget hvor dyrene er slaktet. Retest kan gjennomføres av en annen klassifiseringskonsulent enn den som foretok kontrollen som førte til retest. Resultatet av retesten er akseptabel dersom kravene i tabell 4 er oppfylt.
Dersom klassifiseringen anses for ikke å være tilfredsstillende, resultatene er i henhold til tabell 7, så vil retesten avstedkomme følgende reaksjoner:
Tabell 9: Konsekvenser av en retest
| Nr. | Mulige reaksjoner på bakgrunn av en retest |
| 1 | Hvis godkjent klassifisør ikke har vist vilje til å følge det gjeldende reglementet, eller at godkjent klassifisør ikke har kunnskaper nok til å følge det gjeldende reglementet, skal sertifikatet til vedkommende klassifisør inndras med øyeblikkelig virkning. Se prosedyre for sertifikatinndragelse, 220Klassifisering009P. |
| 2 | Hvis resultatet av retesten viser klar forbedring i forhold til foregående kontroll, og den angjeldende klassifisøren har vist vilje til å rette seg inn etter de pålegg som ble gitt ved foregående kontroll, og den angjeldende klassifisøren har vist stor innsikt i det å klassifisere vedkommende dyreslag, men resultatet av retesten ligger utenfor området for en godkjent retest, gis vedkommende godkjent klassifisør henstand til en ny retest er avholdt, gjentatt retest. |
5.3.2 Gjentatt retest
Gjennomføres i etterkant av første retest, se punkt 1 under tabell 9. Gjennomføres etter samme prosedyre som en ordinær retest. En gjentatt retest bestås etter de samme kriterier som ved en ordinær, første retest, se tabell 4. Hvis den godkjente klassifisøren ikke består den gjentatte retesten, skal sertifikatet inndras i henhold til det gjeldende reglementet. Se egen prosedyre for sertifikatinndragelse, Klassifisering 009P.
5.4 Ekstra kontroll, første kontroll etter retest
Klassifisør som har gjennomgått retest etter punkt 5.3.1 og 5.3.2 og har bestått retesten, risikerer den godkjente klassifisøren ved etterfølgende kontroll å bli fratatt sertifikatet etter retningslinjene som er gitt i punkt 5.3.1, ikke bestått retest, tabell 10. Det gis ingen forhåndsvarsel om en slik ekstra kontroll.
6. Føring av Avviksskjema
Alle registrerte avvik skrives ut og rettes mot slakteriet, ikke enkeltpersoner. Avvik skal skrives ut ved større avvik som kan ha innvirkning på resultatet av klassifiseringa, slaktenes utseende og merking.
For avvikskategori 1 anmerkes avviket på Rapportskjema. For kategori 2, større avvik og ved kategori 3, betydelig avvik skal avviksskjema fylles ut. Avviksskjema inneholder informasjon om hvilket slakteri, dato for utfylling av skjema. I Krav-referanse angis ID-begrep i Klassifiseringshåndboka. Deretter følger en beskrivelse av avviket med angivelse av avvikskategori 2 eller 3. ANIMALIA blir enige med anlegget om en frist for planlegging og gjennomføring av korrigerende tiltak.
7. Informasjon om gjennomført kontroll
Slakteriet skal uansett informeres om et foreliggende kontrollresultat, både muntlig og skriftlig.
Klassifisøren ved anlegget skal gis en skriftlig rapport, i form av besøksrapport og kontrollskjema, evt. avviksskjema. Både Klassifisører og Slakteriets leder kan kreve en muntlig veiledning.
7.1 Underskrift på rapportskjema
Rapportskjema skal skrives under av klassifiseringsansvarlig. Dersom klassifiseringsansvarlig ikke er tilgjengelig, skal stedfortreder skrive under rapporten. Hvis det overhode ikke oppnås kontakt med klassifiseringsansvarlig eller overordnede, må den som underskriver protokollen informeres om ansvaret ved å underskrive. Det må fremgå av rapporten at dette er gjort. Ved å skrive under har vedkommende plikt til å overlevere rapporten til klassifiseringsansvarlig.
7.2 Skriftlig tilsvarsrett
Animalia må informere slakteriet om deres tilsvarsrett til kontrollen og kontrollresultatet. Slakteriet har uansett måten kontrollresultatet formidles på skriftlig tilsvarsrett på alle dokumenter.
7.3 Informasjonsansvar
Ved tiltak gjelder spesielt informasjonsansvar. Med tiltak menes utskriving av avvik, pålegg gitt under kontrollen, utelukkelse fra klassifiseringsordningen, retest og sertifikatinndragelse.
Animalia har følgende informasjonsplikt i slike saker: Kontrollresultatet skal formidles til klassifiseringsansvarlig, evt. utpekt stedfortreder, eller overordnet i systemet. Underskrift av rapport er i slike tilfeller en bekreftelse på at slakteriet har mottatt, forstått og akseptert kontrollresultatet. Hvis kontrollresultatet ikke kan aksepteres av slakteriet, skal dette dokumenteres i feltet «slakteriets kommentar». Tilsvar kan være kommentar i dette feltet eller et eget brev hvor slakteriet legger frem sin beskrivelse av sin avvikende mening.
Slakteriets ansvarlige klassifisør (1), klassifiseringsansvarlig (2) og organisasjonens/bedriftens kontaktperson (3) skal ha kopi av Besøksrapport og Kontrollskjema. Det samme gjelder for Avviksskjema dersom dette er utfylt.
Ved tiltak av en svært alvorlig karakter, f.eks. sertifikatinndragelse og forhold som kvalifiserer til utelukkelse fra klassifiseringsordningen, skal klassifiseringsansvarlig eller høyere bemyndiget person muntlig informeres rett etter at kontrollresultatet er kjent. Begge parter skal legge forholdene til rette for at det blir avholdt et avslutningsmøte. Det skal føres protokoll fra et slikt møte. Animalia har ansvar for at dette blir gjort. Det skal dokumenteres tid og sted for møte, hvem som var tilstede og hvilke konklusjoner som ble trukket. All videre kommunikasjon i sakens anledning skal føres med den aktuelle konsulenten fra Animalia eller dennes overordnede. Slakteriet har plikt til å følge opp kontrollen og være tilgjengelig for Animalias konsulent inntil alle kontrollrapporter er underskrevet.
8.1 Registreringer:
Tabell 12: Skjemaer som benyttes i forbindelse med klassifiseringskontroller
| Nr. | Skjemaets navn og bruk |
| 1. | Rapportskjema klassifisering, alle dyreslag, brukes i forbindelse med klassifiseringskontroller |
| 2. | Kontrollskjema for gris, brukes i forbindelse med klassifiseringskontroller |
| 3. | Kontrollskjema for storfe og småfe, brukes i forbindelse med klassifiseringskontroller |
| 4. | Kontrollskjema for pussing av slakt, alle dyreslag |
| 5. | Avviksrapportskjema, alle forhold i forbindelse med klassifisering, benyttes under kontroller |
8.2 Andre registreringer
Ved sertifikatinndragelse skal Animalia sende ut brev til slakteriet og den angjeldende klassifisør. Brevet skal dokumentere grunnlaget for sertifikatinndragelsen og konsekvensene for den aktuelle klassifisøren.
9. Endringer i dokumentet fra versjon 25 til versjon 26, klargjøring av tekst og rutiner
- Under punkt 4.2: det som er gråmerket
- Punkt 7 er skrevet om helt
- Tidligere punkt 7 er blitt til punkt 8.
- Alle tabeller er nummererte