Produksjonen på norske søyer går ned

Animalias slaktestatistikk viser at gjennomsnittlig slaktevekt på lam var 18,4 kg i 2018. Det ble slaktet 21,7 kg lam for hver søye det ble søkt produksjonstilskudd for. Det gir 1,18 slakta lam per søye i gjennomsnitt i 2018. 

Figur 1 viser at gjennomsnittlig slaktevekt på lammene og kilo lammeslakt per søye var relativt stabilt fram til 2020. Men fra 2020 til 2023 har det skjedd en betydelig endring både når det gjelder gjennomsnittlig slaktevekt på lam og antall lam per søye. 

Figur 1: Antall slakta lam og kg lam slakta per søye 2018-2023
(Kilde: Slaktestatistikk småfe, Animalia og statistikk for søknad om produksjonstilskudd, Landbruksdirektoratet)

Gjennomsnittlig slaktevekt på lam har gått ned fra 18,7 kg til 18,4 kg fra 2020 til 2023. I 2020 ble det slaktet 1,16 lam per søye, i 2023 var det 1,09 – en nedgang på 0,08 lam per søye sammenlignet med 2020.  Antall kilo lammeslakt per søye falt fra 21,7 kg i 2020 til 20,0 kg i 2023. I samme periode har det vært en nedgang i antall søyer på nesten 4 prosent og en nedgang i antall lam til slakt på 10 prosent. I løpet av en periode på tre år leverer altså sauebonden i gjennomsnitt både færre og lettere lam til slakt sammenlignet med tidligere. 

Det kan være flere sammenfallende trender som ligger bak den relativt store endringen vi har sett de siste tre årene. I 2023 var 55 prosent av søyene det ble søkt tilskudd på registrert i Sauekontrollen. Ved å se på data fra Sauekontrollen, kan vi se trender over tid. Norsk Kvit Sau (NKS) er den vanligste sauerasen i Norge og utgjorde i 2023 rundt 65 prosent av søyene i Sauekontrollen. Deretter fulgte kvit/farga spæl, gammelnorsk spælsau og gammelnorsk sau (villsau).

Lammetap

Ser man på tap av lam fra fødsel til slakt, så har dette ligget nokså stabilt med variasjoner mellom 11,9 og 13,5 prosent av fødte lam helt tilbake til 2010, ut ifra data i Sauekontrollen. Det ser derfor ikke ut til at nedgangen i antall lam til slakt per søye har noen direkte sammenheng med lammetap.  

Lammetall og rasefordeling

I 2015 var lammetallet, altså fødte lam per søye, for Norsk Kvit Sau (NKS) 2,18, men etter den tid har det gått ned. Fra 2020 til 2023 er reduksjonen betydelig, og trenden med synkende lammetall gjelder alle de mest utbredte rasene registrert i Sauekontrollen. Figur 2 viser utvikling i lammetall for de mest utbredte rasene i Sauekontrollen i 2023. 

Figur 2: Lammetall ulike raser 2010-2023 (Kilde: Sauekontrollen)

Rase

Rasefordelingen av para søyer i Sauekontrollen viser hvilken endring vi er i ferd med å få i rasesammensetning. Etter en relativt stabil utbredelse gjennom mange år, ser man nå en kraftig økning av lettere og mer ekstensive raser som gammelnorsk spælsau og gammelnorsk sau (villsau). 

Tabell 1 tar utgangspunkt i de fem mest utbredte rasene i Sauekontrollen 2023 og sammenligner med tall fra 2010.

Tabell 1 Antall para søyer av ulike raser og % av para søyer i Sauekontrollen
(Kilde: Sauekontrollen) 

Noe av forklaringen til økningen av gammelnorsk spælsau henger nok sammen med kravet til at dyrene må være registrert i Sauekontrollen med låst rasekode (rasegodkjent) for å være berettiget tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser. Rasen mistet tilskuddet fra 2019, likevel ser vi at gammelnorsk spælsau utgjør en økende andel av søyene i Sauekontrollen. Den største endringen har likevel vært for Gammelnorsk sau, som fikk sine første para søyer registrert i Sauekontrollen rundt år 2000, men som i 2023 var registrert med over 12 700 para søyer.

Slaktevekt og alder ved slakt

Utviklingen i slaktevekt følger lammetallet, med stigning fram til 2015 og deretter en nedgang. Historisk har man sett at slakteresultatene ligger noe høyere på dyr som er registrert i Sauekontrollen. En kan derfor tenke seg at landsnittet er noe lavere enn tallene fra Sauekontrollen. Tabell 2 viser at NKS hadde en gjennomsnittlig slaktevekt for lam på 20,5 kg i 2023. Gammelnorsk spæl og gammelnorsk sau lå på henholdsvis 14,5 kg og 11,5 kg.

Tabell 2 Slaktevekt for ulike raser 2010-2023 (Kilde: Sauekontrollen) 

Man kunne forvente at lavere lammetall i utgangspunktet bør legge til rette for høyere tilvekst på hvert lam og at det dermed er uventet at slaktevekta går ned fra 2015. Men her spiller også alder ved slakting inn. Tabell 3 viser at lammene slaktes på betydelig lavere alder i 2023 sammenlignet med 2015, ikke minst når man sammenligner tilbake til 2000. I snitt var lammene 15 dager yngre ved slakt i 2023 enn de var i år 2000.

 Tabell 3 Alder på lam ved slakt 2000-2023 (Kilde: Sauekontrollen)  

*NB! Gammelnorsk sau (villsau) har for lite datagrunnlag i år 2000

 Tallene viser at NKS har hatt det største fremskrittet, deretter kvit/farga spæl. Dette viser at det gjøres tiltak både i avl og ute hos den enkelte bonde for å utnytte vekstpotensialet i dyra bedre og slakte dyra på rett tid. Som nevnt legger lavere lammetall til rette for høyere tilvekst på det enkelte lammet, blant annet fordi det er færre lam som skal dele på søyas mjølkeproduksjon. Lammet vil derfor vokse raskere og kunne slaktes til samme slaktevekt som tidligere på en lavere alder. 

Flere faktorer gir lavere produksjon

Hvis vi ser alle disse faktorene samlet, og har som utgangspunkt at trendene vi ser i Sauekontrollen er representative for næringa, kan vi forklare nedgangen i produksjonen med at det blant annet skjer en dreining i norsk sauehold i retning av mer ekstensive raser. En større del av lammene som går til slakt stammer fra raser som ikke har det samme potensialet til slaktevekt på lam som f.eks. NKS har. De ekstensive rasene har også lavere lammetall enn NKS og kvit/farga spæl. I tillegg ser man at lammetallet og slaktevekta har gått ned på de vanligste sauerasene (NKS og kvit/farga spæl) de siste årene. Disse faktorene i sum gjør at både kilo lammeslakt per søye og antall slakta lam per søye går ned.

Saken er publisert i Sau og Geit nr. 2/2024 med tittelen: Saueproduksjonen gjennomgår store endringer på kort tid

Kilder: 
Slaktestatistikk småfe, Animalia

Årsstatistikk Sauekontrollen, Animalia

Antallsstatistikk søknad om produksjonstilskudd, Landbruksdirektoratet